Gå til innhold

Syns du ditt eget barn er vakkert og søtt?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har sett en del barn som er veldig søte, men også sett mange barn som tydeligvis ikke har stått først i køen når det kommer til utseende. Sist uke så jeg en jente som var så utrolig stygg i ansiktet, så laget hun en grimase til meg som var så stygg jeg ble faktiskt litt redd. Jeg har hørt andre voksne folk som også synes andre barn er stygge, så er nok ikke bare meg.

Men jeg lurer på hva foreldrene til disse lite vakre barna synes? Synes alle foreldrene at deres egne barn er vakre uansett hva?

Det er ikke slik at man føder ett barn og ikke syns det er vakkert at man liksom mister morsfølelsen for det?

Skulle du ønske at barnet lignet mer på deg selv eller på barnefaren?



Anonymous poster hash: 4b0c6...31d
  • Liker 4
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg synes barnet mitt er ualminnelig vakkert, men jeg får også svært mange kommentarer på det fra andre, så jeg regner med at det ikke bare er noe jeg synes.

Som deg, TS, har imidlertid jeg også sett flere barn som vel bør kategoriseres som mindre pene, og har også selv lurt på om foreldrene kan se det, eller om foreldrene til disse barna også synes at deres barn er verdens vakreste?

Anonymous poster hash: e7b4f...7d4

AnonymBruker
Skrevet

Jeg hadde litt skrekk for å få et skikkelig stygt barn, men har (selvfølgelig) fått verdens skjønneste gutt. ;)

Men jeg syntes ikke han var søt før rundt ca 5mnd. Nå er han 1,5 år og aldeles nydelig. Til mitt forsvar får vi kommentarer på hvor søt han er hver gang vi er ute blant folk ,så jeg er ganske sikker på at han virkelig er søt.



Anonymous poster hash: eb15c...7e4
AnonymBruker
Skrevet

Barnet mitt er dritstygt.



Anonymous poster hash: 64035...a93
  • Liker 9
Skrevet

Men hva er greia med dette utseendefokuset på barn her for tiden? Da jeg leste den forrige tråden om dette, ble jeg sittende og prøve å tenke over hvorvidt barnet mitt er pent eller ikke. Men så tok jeg meg i å føle meg utrolig tullete og overfladisk. Hvorfor er dette viktig? Jeg innser at jeg ikke klarer å se mitt barns utseende objektivt, men hva så?

Jeg forstår, og ser selv, at noen barn har mer harmoniske trekk enn andre, men jeg har aldri møtt et barn uten sjarm. Og jeg klarer ikke å se at barn med sjarm skal være såkalt stygge. Noen kan ha litt rare trekk, men jeg syns ikke det gjør dem stygge.

  • Liker 32
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg synes sønnen min på 13 mnder er verdens nydligste. Og får høre det daglig at han er nydelig fra fremmede.

Og vet hvertfall selv at jeg sier forskjellig når jeg kommenterer andre barn, om jeg synes det er søte/nydelige så blir det jo mer feks " ååå.. FOR en skjønn unge" mens er det en unge som er mindre pen. Så blir det mer

" Du var en liten tøffing".

Men vil tro at de aller fleste foreldre synes ungene sine selv er søte. De ligner jo på foreldrene sine. Så mindre pene foreldre får da mindre pene barn.

Men så er det nå faktisk sånn at "Man elsker ikke noen fordi dem er vakre, men man synes de er vakre fordi man elsker dem" :-)

Anonymous poster hash: 33d48...f6b

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Husker for noen år siden så traff jeg de to nevøene til ei venninne, de var kanskje 4-6 år. De var begge bleike, sånn gråblåe i huden og med mørke ringer rundt øynene, og hadde veldig mørkegrått hår (veldig kommunefarge). De løp rundt og var livlige, og jeg viste ikke om jeg skulle tørre å spørre om de var syke så gjorde ikke det. De lignet på faren som hadde samme utseende, men han så jeg ikke før en stund senere. Har aldri glemt de to guttene.

Ellers har jeg jobbet med barn de siste 3 årene og jo det finnes noen mindre pene barn, men de er i seg selv flotte barn uansett :)



Anonymous poster hash: d9a79...004
  • Liker 1
Skrevet

Tjorven og Pippi er (var) vel ikke de vakreste barna, men jammen blandt de beste likevel. Nå skal alle være så pene hele tiden i alle sammenhenger, det er gørrkjedelig og ekskluderende.

  • Liker 11
AnonymBruker
Skrevet

Mitt andre barn var ikke spesielt pent da det kom til verden. Tror folk kanskje tenkte litt over det, pga at barn nr 1 faktisk var et veldig pent spedbarn. Husker at fødselslegene sa "for en pen baby!" og da skjønte jeg at dette var noe de sa til alle uansett, for denne krabaten var en helt vanlig baby, ikke spesielt pen. Men nå har han kommet seg litt, han er ett år, jeg synes jo han er verdens skjønneste (like pen som barn nr 1), pga at han er så veldig sjarmerende. Til og med hos barn kan en flott personlighet vinne over et pent utseende :)

Anonymous poster hash: 3a700...e1b

  • Liker 1
Skrevet

Selvfølgelig syns jeg barnet mitt er vakkert og søtt! syns hun er den vakreste i hele verden ;) fra mammas øyne ;)

Alle foreldre syns vel egentlig godt om sitt eget barn!

Meeen, der finns jo mindre pene barn også, som ei anna skrev: er barnet søtt så kommenterer man det. og er barnet mindre pent i mine øyne, så blir det andre kommentarer som f.eks det var en stilig liten gutt, tøffing osv.. eller åå, så stor han/ hun har blitt, tiden går jo såå fort osv..

AnonymBruker
Skrevet

Når han var helt nyfødt syns jeg han var kjempe stygg (ja jeg er helt ærlig her, syns ikke noen skal dømme meg for det). Han hadde en tøff start på livet, hodet hans var helt deformert (sånn svært avlangt hode) og han så død ut :( han var helt blå/lilla og slet med å puste. Når jeg skriver dette føler jeg meg slem, jeg burde ha følt at han var den fineste i hele verden, men jeg gjorde ikke det.

Han var også født veldig stor (4kg og 54cm lang) noe som satte meg litt ut ettersom jeg hadde sett for meg å få en liten søt baby. Hadde venninner som fødte samme tid som meg og ved sidenav dems babyer så min ut som en kjempe.

Det tok meg 2dager før mammafølelsen kom. Kanskje ikke så rart siden han lå på intensiv og ikke var sammen med meg i starten. På natt nr2 etter at jeg hadde ammet han og sykepleieren hadde tatt han tilbake til intensiven kom de tilbake med han etter litt. De fortalte meg at de ikke klarte å roe han og at han sikkert trengte mammaen sin. De la han i senga med meg og han holdt hardt rundt fingeren min og ble helt rolig. Da skøyt mammafølelsen inn for fult. Det øyeblikket kommer jeg aldri til å glemme, det var ubeskrivelig.

Nå er han 3år gammel. En liten gutt med en del ekstra utfordringer i livet, noe som gjør han så unik.

Ja, jeg syns barnet mitt er kjempe nydelig. Han kommer til å bli en kjekkas når han vokser opp :) jeg vet jeg ikke er alene om å syns han er et nydelig barn.

Jeg tror at alle mammaer syns sitt eget barn er nydelig.

Anonymous poster hash: bf103...9e3

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Skrevet

Er det en fordel i livet å være så jævlig pen egentlig, jeg tror det kan føre med seg like mye negativt som positivt. Er selv ordinær nok til at jeg aldri har blitt dømt utifra useende, og pen nok til at jeg tror på mannen min når han sier jeg er verdens vakreste :) ønsker det samme for mine barn jeg. Men ja, jeg synes selvsagt de er nydelige, objektivt sett aner jeg ikke, jeg kommer aldri til å se dem med objektive øyne og hva andre måtte synes driter jeg i :)

  • Liker 2
Skrevet

Jeg husker jeg tenkte når mannen kom trillende inn med baby etter oppvåkning fra narkosen (jeg hadde hastesnitt med narkose); jaja...hun blir vel søt etter hvert...hehe

Nå er hun kjempevakker, men hun har vært både skjev og litt snodig opp igjennom.. Husker jeg tenkte før fødselen på om jeg kom til å bli helt "blind" og forelska, eller om jeg klarte å se objektivt på mitt eget barn. Tror nok også jeg var litt mer objektiv med det samme, mens jeg etter 8 mnd er helt forelska og synes hun er nydelig :)

Skrevet

Synes at begge jentene mine er kjempeskjønne:) Og har alltid fått høre at de er vakre jenter.

(dog; minstejenta var født prematur, og lignet en liten skrotnisse da hun kom til verden;))

Tror de fleste foreldre synes at barna sine er skjønne:)

  • Liker 1
Skrevet

Synes selvsagt at sønnen min er verdens vakreste. :) har blitt stoppet flere ganger av folk som kommenterer hvor pen han er, og det er alltid hyggelig. Synes derimot det er mye hyggeligere når han får folk til å smile og le fordi han sjarmerer dem.

Men klart, jeg blir alltid stolt når noen sier positive ting om gutten min. :)

Jeg vet om ei som dessverre har et litt mindre pent barn, og hun virker veldig bevisst over det. Litt sår rett og slett, noe som er synd, da utseende som baby overhode ikke trenger å ha noe å si for hvordan barnet blir som voksen. :)

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

MItt barn er jo selvsagt det vankreste, søsteste, tøffeste, smarteste og fineste i hele verden :danse:

Men skal jeg være helt ærlig er kanskje barnet mitt mer av den tøffeste typen akkurat nå (1 år), har et veldig morsomt og uttrykksfullt ansikt som virkelig stråler. Jeg syntes at barnet mitt er veldig vakkert, men om det er sånn klassisk pent vet jeg ikke helt. Jeg har ei nydelig jente, men hun ser nok litt mer ut som en gutt igrunn akkurat nå. Poenget er at jeg kan se på feks bilder av andre jentebabyer så kan de nok være mer klassisk pene enn min jente er akkurat nå, men samtidig kan de selvsagt ikke måle seg med jenta mi som er den nydeligste i hele verden. Jeg kan sitte å bare stirre på henne fordi jeg syntes hun er så fin.

Jeg tror man kan ha et noen lunde nøkternt bilde på sitt eget barn, samtidig som man selv nok syntes de er den peneste i hele verden.

Jeg ser jo også at min mann objektivt sett ikke er en de aller peneste og kjekkeste mennene i hele verden, men du verden så fantastisk pen og kjekk jeg syntes at han er likevel. Det er noe med det der skillet mellom det objektivt og klassisk vakkre fra utsiden, og det man syntes selv er vakkert fordi man kjenner personen og elsker dem.



Anonymous poster hash: 6011e...dac
Skrevet

:sjokkert: Jadda.... Man skal tidlig krøkes eller no...

  • Liker 1
  • 1 år senere...
Gjest Kariannne
Skrevet

Jeg har sett en del barn som er veldig søte, men også sett mange barn som tydeligvis ikke har stått først i køen når det kommer til utseende. Sist uke så jeg en jente som var så utrolig stygg i ansiktet, så laget hun en grimase til meg som var så stygg jeg ble faktiskt litt redd. Jeg har hørt andre voksne folk som også synes andre barn er stygge, så er nok ikke bare meg. Men jeg lurer på hva foreldrene til disse lite vakre barna synes? Synes alle foreldrene at deres egne barn er vakre uansett hva?Det er ikke slik at man føder ett barn og ikke syns det er vakkert at man liksom mister morsfølelsen for det? Skulle du ønske at barnet lignet mer på deg selv eller på barnefaren? Anonymous poster hash: 4b0c6...31d

Gammel tråd, men måtte bare kommentere.

Jeg sier også at barn som jeg ikke syntes er så pene og søte er pene. "Så nydelig jente du har. Hun er så vakker" men mener det ikke nødvendigvis.

Gjest Haaploes
Skrevet

Men vil tro at de aller fleste foreldre synes ungene sine selv er søte. De ligner jo på foreldrene sine. Så mindre pene foreldre får da mindre pene barn.

Anonymous poster hash: 33d48...f6b

Det er i hvert fall tull! Det hender ofte at to minus blir pluss. Og i blant kan to pluss imponerende nok bli minus.

Skrevet

Jeg spurte min mor om dette en gang, og hun sa hvertfall at storebror ikke var noe spesielt pen baby, så hun var ikke blind der. Han vokste seg heldigvis penere da :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...