Hva er det med alle som vil bli ledere?

[Grønt blad]

Å være leder er poppis, og lederutdanning er vel mer populært enn noen gang.

Jeg sitter med et inntrykk at det viktigste er å være leder, og man tenker mindre på hvilken fagområde man ønsker å lede? Erfaringer i min omgangskrets er at en dyktig leder har fagkompetanse i det fagområdet han/hun er leder for. Skal man være leder for personer som arbeider med autister o.l., så må man vite noe, helst mye, om autisme og hvordan det er å jobbe med autister. Skal man være leder for sivilingeniører, så bør man kunne en del om beregning og virkelig forstå hvilke utfordringer de ansatte møter.

Jeg tenker ikke på de som arbeider seg oppover med fagkompetanse først, og deretter lederutdanning. Jeg tenker mer på unge (f.eks. 19-24) som tar lederutdanning. Blir man en dyktig leder uten fagkompetanse innenfor det området man skal lede?

[AnonymBruker]

nei, det kan vel være et uttrykk for curlinggenerasjonen, for folk som tror at det bare er å utdanne seg til ledere, de eier ikke selvinnsikt eller realitetsorientering, og har aldri blitt irettesatt av foreldre, og er vant til å få det de peker på

Anonymous poster hash: ced91...62b

[Karmosin]

Det er mulig det manifesterer seg mer og mer etter hvert som det å gjøre karriere befester seg som en mulighet for flere og flere. At ledelse er innenfor rekkevidde er forholdsvis ferskt historisk. Jeg har ikke inntrykk av at det er irettesettelse og bortskjemthet som er problemet, mer det at man blir innprentet at alt er mulig for alle. Det er et utsagn som ikke er helt sant...

Jeg fikk samme inntrykk som Grønt Blad av ledere uten fagkompetanse for femten år siden, da jeg fikk en administrerende direktør som KUN hadde ledelse som fag. Jeg har aldri sett på maken til elendig leder, og du verden så mye tid som gikk med til å forklare mannen de enkleste aspekter ved fagområdene i bedriften. Uten at det hjalp noe videre på forståelsen hans, forresten.

Lederutdanning i tillegg til et reelt fagfelt er nyttig. De som har beinharde lederambisjoner og mangler fagambisjoner eller -forståelse er ikke til mye nytte.

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med TS

Jeg kan selv tenke meg å bli leder, men kunne aldri tatt en ren lederutdanning. Mange krever at ledere har kompetanse innenfor et relevant fagområde. Det er også forskjell på å være øverste leder, og det å lede for eksempel prosjekter eller faggrupper. Å lede prosjekter krever at man vet hva man driver med. Jeg tar en god akademisk utdannelse, og håper og tror at det kan gi meg lederstillinger med tid og erfaring. Jeg tror man får mye mer interessante jobber om man jobber med ledelse innenfor et felt man selv er innenfor.

Mange som tar bachelorgrader i for eksempel "ledelse og administrasjon", ender nok opp med enklere regnskapsførerjobber, for eksempel i ekspedisjoner rundt omkring. Jeg ville aldri tatt en slik utdannelse.

God ledelse handler om å personegenskaper og kunnskap. Flere jeg kjenner har lederstillinger uten noen som helst form for lederutdanning.

Anonymous poster hash: 3c0d1...f31

[Gjest Tirkes]

Jeg tipper...

Status. Folk vil ha statusyrker. Det er ikke lengre nok med bra betalt jobb, det må status til. Og man trenger ikke alltid lang utdannelse for å få status heller.

Feks: Mellomleder-Tirkes og mannen hennes Elektriker-Tom tjener like mye. Han har relevant utdannelse og fagbrev, hun har kun jobbet seg oppover i bedriftet. Hennes titttel vekker mer interesse og "status" blant folk flest enn det hans tittel og yrke gjør.

Potensiell grunn 2: Lederutdannelse på CV'en betyr som regel at folk forstår godt kollegiale forhold og dynamikk mellom mennesker på arbeidsplassen, forståelse for lover og regler etc - så de er interessante, selv for yrker uten personalansvar. Det kan være sjakktrekk, litt som å kunne flere språk enn engelsk når man søker i en internasjonal bedrift. Det er kanskje ikke et must på jobbeskrivelsen, men det kan fort imponere.

Jeg vet ikke. Jeg tror bare folk vil ha statusen som (de tror) følger med.

[AnonymBruker]

Jeg tipper...

Status. Folk vil ha statusyrker. Det er ikke lengre nok med bra betalt jobb, det må status til. Og man trenger ikke alltid lang utdannelse for å få status heller.

Feks: Mellomleder-Tirkes og mannen hennes Elektriker-Tom tjener like mye. Han har relevant utdannelse og fagbrev, hun har kun jobbet seg oppover i bedriftet. Hennes titttel vekker mer interesse og "status" blant folk flest enn det hans tittel og yrke gjør.

Potensiell grunn 2: Lederutdannelse på CV'en betyr som regel at folk forstår godt kollegiale forhold og dynamikk mellom mennesker på arbeidsplassen, forståelse for lover og regler etc - så de er interessante, selv for yrker uten personalansvar. Det kan være sjakktrekk, litt som å kunne flere språk enn engelsk når man søker i en internasjonal bedrift. Det er kanskje ikke et must på jobbeskrivelsen, men det kan fort imponere.

Jeg vet ikke. Jeg tror bare folk vil ha statusen som (de tror) følger med.

Kanskje for de som velger lederutdanninger. Andre trives ganske enkelt bedre med litt mer ansvar.

Anonymous poster hash: 3c0d1...f31

[AnonymBruker]

Ledere uten reel fagkompetanse blir som regel spist opp levende av andre ansatte. Man ender opp som en vandrende vits om man ikke "kan" fagfeltet sitt. Jeg syntes desuten tittelen leder bør byttes ut med tittelen tilrettelegger da det er mer dekkende for hva de faktisk gjør.

Anonymous poster hash: 2bbba...4ab

[AnonymBruker]

Tror nok det er mange som ikke forstår ansvaret som følger med og hvor arbeidskrevende det kan være. Men dessverre har det blitt slik, mange generelle lederutdanninger som ikke er rettet mot et spesielt fagfelt. At en god leder kan lede hva som helst er langt fra alltid sant, selv om de som promoterer lederutdanning skal ha en til å tro det.

Anonymous poster hash: 36ec3...cc0

[AnonymBruker]

Ledere uten reel fagkompetanse blir som regel spist opp levende av andre ansatte. Man ender opp som en vandrende vits om man ikke "kan" fagfeltet sitt. Jeg syntes desuten tittelen leder bør byttes ut med tittelen tilrettelegger da det er mer dekkende for hva de faktisk gjør.

Anonymous poster hash: 2bbba...4ab

Tilrettelegger? Jeg synes det hørtes mer ut som en tjenerjobb. Det finnes veldig mange ulike type ledere og lederposisjoner, avhengig av hva som ledes.

Anonymous poster hash: 3c0d1...f31

[Grønt blad]

Jeg tipper...

Status. Folk vil ha statusyrker. Det er ikke lengre nok med bra betalt jobb, det må status til. Og man trenger ikke alltid lang utdannelse for å få status heller.

Feks: Mellomleder-Tirkes og mannen hennes Elektriker-Tom tjener like mye. Han har relevant utdannelse og fagbrev, hun har kun jobbet seg oppover i bedriftet. Hennes titttel vekker mer interesse og "status" blant folk flest enn det hans tittel og yrke gjør.

Potensiell grunn 2: Lederutdannelse på CV'en betyr som regel at folk forstår godt kollegiale forhold og dynamikk mellom mennesker på arbeidsplassen, forståelse for lover og regler etc - så de er interessante, selv for yrker uten personalansvar. Det kan være sjakktrekk, litt som å kunne flere språk enn engelsk når man søker i en internasjonal bedrift. Det er kanskje ikke et must på jobbeskrivelsen, men det kan fort imponere.

Jeg vet ikke. Jeg tror bare folk vil ha statusen som (de tror) følger med.

Måler man eller tester man om studentene er gode på mellommenneskelige relasjoner? Dette er jo både viktig og vanskelig å tilegne seg, men minst like vanskelig å måle, vil jeg tro. Vet du du noe om det?

For øvrig tror jeg du har rett i at ønske om status er årsaken til den store søkingen til lederstudier. Samtidig kan jeg knapt komme på en dårligere motivasjon for å gå inn i en lederstilling. En interesse for et fagfelt burde ligge i bunnen.

Jeg har hørt og lest flere steder om personer som er svake i matematikk, men som skal begynne med studier i ledelse og økonomi. Hva tenker de med?

[AnonymBruker]

De er vel naive nok til å tro at en grad fra hvorsomhelst er det samme som en grad fra NHH da vel?

Det sagt, så handler ikke egentlig en økonomi og administrasjonsgrad om ledelse i seg selv. Du blir ikke lagkaptein av å ta en slik utdannelse, du blir manager. Du lærer om skatteregler, modeller, analyse og strategier. Det handler mer om hvordan man skal optimalisere driften enn hvordan man skal lede medarbeiderene.

Anonymous poster hash: 1b213...b9c

[AnonymBruker]

Lønn.

Generelt får ledere mer i lønn enn alle de er satt til å lede.

Anonymous poster hash: e1f51...6fb

[AnonymBruker]

Jeg er selv (relativt) ung og har en bachelorgrad i noe à la administrasjon og ledelse. Personlig har jeg ingen intensjoner om å bli leder, og studiet ble valgt på grunn av tverrfagligheten (blanding av økonomi, jus, statsvitenskap, osv.).

Skal sies at mange av mine (yngre) medstudenter hadde planer om å "bli leder", så det er godt mulig det dreier seg om status.

Anonymous poster hash: 1b972...37b

[Governorswife]

Å være leder er poppis, og lederutdanning er vel mer populært enn noen gang.

Jeg sitter med et inntrykk at det viktigste er å være leder, og man tenker mindre på hvilken fagområde man ønsker å lede? Erfaringer i min omgangskrets er at en dyktig leder har fagkompetanse i det fagområdet han/hun er leder for. Skal man være leder for personer som arbeider med autister o.l., så må man vite noe, helst mye, om autisme og hvordan det er å jobbe med autister. Skal man være leder for sivilingeniører, så bør man kunne en del om beregning og virkelig forstå hvilke utfordringer de ansatte møter.

Jeg tenker ikke på de som arbeider seg oppover med fagkompetanse først, og deretter lederutdanning. Jeg tenker mer på unge (f.eks. 19-24) som tar lederutdanning. Blir man en dyktig leder uten fagkompetanse innenfor det området man skal lede?

Nei, og disse personene får ekstremt sjelden en lederjobb med en gang de er ferdig utdannet. De må jobbe seg oppover som alle andre så de også får nettopp denne fagkompetansen.