Tar du og kjæresten på hvarandre hele tiden?

[Gjest Anonym]

av og til kan jeg bli fryktelig irritert. (inne i meg), for uansett om vi sitter, står, ligger, går, ja what so ever.. så skal han alltid ha hendene på meg. Av og til kan jeg bli så sur at jeg bare fjerner hånden hans. Har en venninne som også reagerte på dette. "Han tar jo aldri fingrene fra deg"...

Jeg som kjæreste burde kanskje syntes at det er greit? og det var også helt greit i starten av forholdet, men føler vi er fordi den prossessen at vi skal være klistret sammen hele tiden. Dog, har vi ikke hatt sex pågrunn av mine problemer. Men spør meg selv om det er greit å bli irritert for dette? høres jo bare utrolig teit ut og si det.. derfor har jeg ikke giddet å lage noe tråd om det heller.. men.

[AnonymBruker]

På hvilken måte skal vi løse problemet? Gi oss telefonnummeret hans, så vi kan ringe og si til han at han må ha fingrene av fatet av og til.

Anonymous poster hash: b42a8...9cf

[AnonymBruker]

Dette er jo koselig for noen, klengete for andre. Mens på den andre siden blir man aldri fornøyd; innimellom vil vi ha masse av dette, andre ganger ingenting... dette kan man nesten aldri helt leve opp til i et forhold, derfor blir dette et individuelt tema "paret" snakker om sammen.

Så,ja... er vel bare å si i fra vel....

Anonymous poster hash: e89ef...c3e

[AnonymBruker]

Haha, herregud, dette var litt rart. Høres nøyaktig ut som meg og typen. Til og med det med at jeg har et problem så vi ikke kan ha sex. Jeg merker jeg blir irritert over at han konstant skal kose, kysse og ta osv. Blir fort irritert og da blir det noen gang dårlig stemning. Og jeg tenker jo, man burde jo egentlig like det, men jeg trenger LITT privatspace. Bare si det til han du. Jeg sa ihvertfall til kjæresten at jeg ikke takler at folk tar og er ''på'' hele tiden, at jeg føler meg innesperra og blir gæren av det. Noe som stemmer, halvveis ihvertfall.

Anonymous poster hash: 18abb...b99

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå deg. Jeg og min kjære har vært sammen i overkant av 6 år nå. Jeg elsker ham, og liker å kose med ham i senga selvsagt. Kan godt kysse ham når vi er ute blant folk og slikt, men når jeg tørker opp oppvasken eller holder på med andre gjøremål så liker jeg å være fokusert på disse. Han prøver likevel å ta på meg stort sett uansett, men akkurat når jeg gjør slike ting så foretrekker jeg å ha fokus på det da, så kan vi heller kose sammen etterpå.

Anonymous poster hash: 2f096...05a

[AnonymBruker]

Vi elsker kos begge to, og har ingen problemer med det. Jeg synes det er kjempehyggelig at han kommer bak meg og gir meg klemmer og kyss i nakken når jeg holder på med noe...

Anonymous poster hash: 35591...304

[AnonymBruker]

Vi koser på hverandre hele tiden.. Jeg synes det er veldig koselig. Andre synes fort at vi kan virke for klengete på hverandre for å ha vært sammen en stund, men jeg synes ikke det er en fasit på når man burde slutte å være i den fasen. Men om det blir for mye for den ene, burde jo man kunne si ifra til den andre.

Anonymous poster hash: dd1da...c39

[pusefrøken]

Vi koser på hverandre hele tiden.. Jeg synes det er veldig koselig. Andre synes fort at vi kan virke for klengete på hverandre for å ha vært sammen en stund, men jeg synes ikke det er en fasit på når man burde slutte å være i den fasen. Men om det blir for mye for den ene, burde jo man kunne si ifra til den andre.

Anonymous poster hash: dd1da...c39

Vi er også sånn, mye kjærtegn, små koseord, berøringer iløpet av dagen! både hjemme og ute blant andre! klart vi kan beherske oss, er jo ikke i absolutt alle settinger det passer å kose/kjærtegne/klå.. men begge vi to syns det er viktige småting i hverdagen

Nå har vi vært ilag en god stund, er gift og har barn. Jenta vår får mye kos og klemmer, og hun tar i hvert fall ikke skade av å se at mamma og pappa kan kose og være god med hverandre også!

Endret 30. juli 2013 av pusefrøken

[Gjest Tirkes]

Ja og nei. Ja, vi tar mye på hverandre, men det er sjelden vi klår på hverandre. Jeg legger gjerne hånda på låret hans når vi kjører bil (om vi kjører den lille, snertne og noe trange), er vi ute sammen så henger jeg ofte i armen hans, eller har hans hånd pent plantet i korsryggen. Ser vi på TV så har han ofte en bar Tirkes-fot i fanget som får massasje, eller jeg puser ham i nakkehårene... Det er veldig like seksuelt klåing, men vi tar på hverandre ganske mye. Men ikke hele tiden, bare veldig ofte hver dag.

Har du et problem med det, så si det til ham. Gjerne på en pen måte, og begrunn det. Feks at det distraherer deg når han gjør sånn, så da mister du tråden i boka/bladet du leser, faller ut av spenningen i filmen du ser etc.. Eller at det kiler. Si det på en hyggelig måte og forklar at det ikke er ham du misliker, så blir det ikke vondt blod mellom dere. Det er lett å føle seg avvist når man er mottaker for denne type kritikk, så vær hyggelig.

Sier du ingenting, så blir det ikke bedre, men du vil bli mer frustrert.

[Sugerøret]

Ikke hele tiden.Men en hånd på ryggen,eller baken

Stryker litt på hverandre i det vi passerer hverandre eller når vi lager mat

Kan av og til sitte og holde i hendene om kvelden,kose og kjenne varmen.

vi har vært gift i straks 17år og sammen i 20..

[AnonymBruker]

Samboeren min holder alltid og tar på meg. Jeg elsker det! Glemmer han å holde eller ta på meg en stund merker jeg at jeg nesten ubevisst nudger ham for å minne ham på det

Noen liker det og andre ikke, du har lov å si i fra.

Bodd sammen i over to år og sammen i tre.

Anonymous poster hash: 70373...dfb

[AnonymBruker]

Jeg vil ha fysisk kontakt, lek, kos og synes det høres kjedelig ut uten. Jeg var jo i et forhold i 8 år uten at det ødela denne spenningen for hverandre, så jeg vil nødig slå meg til ro med noe "bare den første tiden" "nå erre rolig" system.

Det viktige er å finne ut av hva slags space man trenger. Jeg har et stort behov for frihet selv om fysisk kontakt er nødvendig. Ja takk til både fysisk kontakt, klåing, klemming, stryking, leking, biting, dager hvor man tar på hverandre hele tiden.... så lenge det finnes pusterom til å være en egen person, så lenge man får savnet hverandre litt. Så lenge man holder seg litt i det sosiale rom, og kaster seg over hverandre med et lengtende smil eller kyss mens venninna/kameraten er på do etc, eller når man kommer hjem.

Og denne spenningen hadde jeg og eksen faktisk i 8 1/2 år sammen. Selv om det ble slutt, klarte vi aldri å kjede oss sådan.

Men uansett. Klenging? Det forbinder jeg med noe negativt. Men klenging er sjeldent bare "klenging", ingen vil være klengete. Ofte, hvis man tenker litt etter, er det faktisk en person som kanskje føler seg litt forbigått og prøver å strekke ut til deg, ikke verbalt. Om du avviser det hele tiden ts, ødelegger du partnerens din ideal. På den andre side; om han konstant er needy, klengete og emo så er det han som forbipasserer ditt behov.

Anonymous poster hash: e89ef...c3e

[Kjempeliten]

Hater det. Eksen var sånn, og det var ekstremt irriterende. Det var mest klåing da. Med han jeg er sammen med nå så tar vi jo på hverandre, men det er mer sånn bare en hånd på kneet eller skulderen, holde hverandre i hånda eller noe. Og absolutt ikke noe mer ute blant folk. Tafsing og klåing får han vente med til senga. Litt er lov ellers da men ikke mye:) prat med typen din. Si at det ikke er greit. Han burde klare å respektere det.

[AnonymBruker]

Sånn var eksen min også. På et tidspunkt vrengte jeg armen hans bort så hardt at vi trodde den var brukket. Ikke en særlig god match, med andre ord.

Typen min nå forstår at jeg ikke liker å bli plukket på hele tiden.

Anonymous poster hash: 2b540...643