Forvirra

[AnonymBruker]

Jeg må nesten bare få ut noen tanker her og kanskje noen råd. Jeg og eksen var sammen i et år og det er nå noen måneder siden vi slo opp, men vi slutta aldri på en måte. Det har vært mye frem og tilbake og myye dritt og drama som har skjedd. Nå nettopp bestemte vi oss for å gi det enda en sjanse. Og tro meg, det har vært mange sjanser. Men jeg føler at vi begge ikke har gått helt inn for å faktisk få det til å funke før, og vi har jo lært av ting vi har gjort før, og at det nå blir annerledes siden vi begge gir alt.

Jeg føler meg helt tom, og jeg føler jeg egentlig burde være glad. Men jeg er bare forvirra. Jeg lurer på om dette er lurt, og om det virkelig kommer til å gå noe vei. Det er så mye feil med oss, og så mye historie bak oss. Jeg tenker at kanskje jeg bare sier ja til enda en sjanse fordi jeg ikke vil være alene, men jeg vet ikke helt.. Kanskje jeg bare er deppa og tenker rart fordi jeg bare har deppa inne de siste dagene. Men burde jeg ikke kanskje prøve først? En siste gang. Og hvis det ikke funker, så fuck it? Men er redd jeg aldri kommer meg ut av det. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette, men må få luftet tankene litt. Skjønner faen meg ingenting.

Anonymous poster hash: 0f546...455

[AnonymBruker]

Gaaaaawd. Hva med å innse når et løp er kjørt?

Anonymous poster hash: 24c23...84c

[AnonymBruker]

TS her

Kanskje ikke så jævlig lett når man elsker personen. Er ikke det verdt å kjempe for, eller skal alle sammen bare gi seg så fort det blir dritt? Ikke ment mot deg, men føler alle gir seg veldig lett nå for tiden.

Anonymous poster hash: 0f546...455

[AnonymBruker]

Forstår det er vanskelig. Forstår og at det kan være tungt å innse.

Men kan ikke forstå at du elsker personen, slik du selv påstår. Da hadde det vel skjedd mye annerledes oppover årene, vil jeg tro.

Jeg tror også, det er tanken om å være singel (alene) som er mest skremmende.

Anonymous poster hash: 24c23...84c

[Gjest anonym]

Hvis det er ekte kjærlighet, er det verdt det.

[Gjest Gjest]

TS her

Kanskje ikke så jævlig lett når man elsker personen. Er ikke det verdt å kjempe for, eller skal alle sammen bare gi seg så fort det blir dritt? Ikke ment mot deg, men føler alle gir seg veldig lett nå for tiden.

Anonymous poster hash: 0f546...455

Enig med deg. Folk idag gir alt for lett opp! Mange tar med seg samme problemer inn i nye forhold. Ofte handler det om at man må kommunisere, prøve å forstå hverandre og jobbe med seg selv.

[AnonymBruker]

Hvis det er ekte kjærlighet, er det verdt det.

Vel, det kan jo være verdt det. Er neimen ikke så godt å si enda eventuelt.

Anonymous poster hash: 24c23...84c

[AnonymBruker]

Forstår det er vanskelig. Forstår og at det kan være tungt å innse.

Men kan ikke forstå at du elsker personen, slik du selv påstår. Da hadde det vel skjedd mye annerledes oppover årene, vil jeg tro.

Jeg tror også, det er tanken om å være singel (alene) som er mest skremmende.

Anonymous poster hash: 24c23...84c

Hva mener du at det hadde skjedd annerledes oppover årene? For det første har det ikke vart så lenge, og for det andre så er jo ingen forhold perfekte, betyr ikke at man ikke elsker hverandre selvom man driter seg ut en gang i blant.

Rart det skal være så skummel å være alene isåfall. Tror det ikke er det å være alene, tror det er mest det å ikke ha HAN å snakke med hver dag. Hvis jeg oppnår noe bra, er jo han den første jeg vil ringe. Han er jo bestevennen min også.

Hvis det er ekte kjærlighet, er det verdt det.

Takk! Det jeg også mener. Men hvordan vet man om det er ekte kjærlighet eller om man bare har vært hodestups forelska og ikke ser klart?

Enig med deg. Folk idag gir alt for lett opp! Mange tar med seg samme problemer inn i nye forhold. Ofte handler det om at man må kommunisere, prøve å forstå hverandre og jobbe med seg selv.

Jeg vet! Et forhold er mye jobb, men det er jo verdt det hvis personen er verdt det.

- TS

Anonymous poster hash: 0f546...455

[AnonymBruker]

Hva mener du at det hadde skjedd annerledes oppover årene? For det første har det ikke vart så lenge, og for det andre så er jo ingen forhold perfekte, betyr ikke at man ikke elsker hverandre selvom man driter seg ut en gang i blant.

Rart det skal være så skummel å være alene isåfall. Tror det ikke er det å være alene, tror det er mest det å ikke ha HAN å snakke med hver dag. Hvis jeg oppnår noe bra, er jo han den første jeg vil ringe. Han er jo bestevennen min også.

- TS

Anonymous poster hash: 0f546...455

Jepp. Men det er det som er å være alene og singel igjen etter et forhold. Da mister man den vennen sin og man må prøve å finne seg en ny.

Og det er ikke rart at det er skummelt. Det er helt normalt at det er skummelt.

Anonymous poster hash: 24c23...84c

[AnonymBruker]

Jepp. Men det er det som er å være alene og singel igjen etter et forhold. Da mister man den vennen sin og man må prøve å finne seg en ny.

Og det er ikke rart at det er skummelt. Det er helt normalt at det er skummelt.

Anonymous poster hash: 24c23...84c

Fikk visst aldri skrevet ferdig den ene setningen. Mente det er rart man føler seg så tom, selvom man har mange gode venner som kjenner deg omtrent like godt, om ikke bedre.

Men det er vel noe helt spesielt med å ha en kjæreste selvfølgelig. Men er det alltid bare det å finne seg en ny? Burde man ikke kjempe litt?

Anonymous poster hash: 0f546...455

[AnonymBruker]

Fikk visst aldri skrevet ferdig den ene setningen. Mente det er rart man føler seg så tom, selvom man har mange gode venner som kjenner deg omtrent like godt, om ikke bedre. Men det er vel noe helt spesielt med å ha en kjæreste selvfølgelig. Men er det alltid bare det å finne seg en ny? Burde man ikke kjempe litt? Anonymous poster hash: 0f546...455

Nei, selvsagt burde man ikke alltid bare finne seg en ny. Men noen ganger må man likevel.

Når et forhold er beyond repair. Da kan det være bedre å gå fra hverandre heller og gi hverandre muligheten til å savne hverandre heller, om det var ekte kjærlighet. Og var det, og det er ment for det, så finner man tilbake til den personen til slutt.

If you love someone, so let em go. And if they come back..

Anonymous poster hash: 24c23...84c

[AnonymBruker]

Nei, selvsagt burde man ikke alltid bare finne seg en ny. Men noen ganger må man likevel.

Når et forhold er beyond repair. Da kan det være bedre å gå fra hverandre heller og gi hverandre muligheten til å savne hverandre heller, om det var ekte kjærlighet. Og var det, og det er ment for det, så finner man tilbake til den personen til slutt.

If you love someone, so let em go. And if they come back..

Anonymous poster hash: 24c23...84c

Har tenkt litt på det ja, at hvis vi er ment for hverandre finner vi tilbake til hverandre. Er bare redd hvis jeg gir slipp på han, finner han en annen eller bare kommer over meg. Men det er kanskje der ''And if they come back..'' kommer inn.

Og hvordan vet man når et forhold er beyond repair?

Anonymous poster hash: 0f546...455

[AnonymBruker]

Det er nettopp det.

En vet aldri om en vil finne tilbake til hverandre.

Men en vil finne ut av, om det var ekte kjærlighet, eller ei.

Anonymous poster hash: 24c23...84c

[AnonymBruker]

Det er nettopp det.

En vet aldri om en vil finne tilbake til hverandre.

Men en vil finne ut av, om det var ekte kjærlighet, eller ei.

Anonymous poster hash: 24c23...84c

Vet ikke om jeg tror på det, eller om jeg tror at livet består av litt mer tilfeldigheter enn som så. Men med tanke på at jeg er enig i alle som sier at det er verdt å kjempe for og at jeg er uenig i alle som sier jeg burde gi slipp, så tar jeg det som et tegn på at jeg virkelig vil det. Så jeg får prøve en siste gang, og hvis ikke, gir jeg opp for godt.

Anonymous poster hash: 0f546...455

[Ferny]

TS her

Kanskje ikke så jævlig lett når man elsker personen. Er ikke det verdt å kjempe for, eller skal alle sammen bare gi seg så fort det blir dritt? Ikke ment mot deg, men føler alle gir seg veldig lett nå for tiden.

Anonymous poster hash: 0f546...455

Det er utrolig vanskelig å gi slipp når følelsene fortsatt er der. For meg ble det avgjørende at forholdet slet på meg uavhengig av at jeg var forelsket i han. I det lange løp ble det mer slitsomt enn givende å være i et forhold sammen. Mye drama og lite tillit. Det blir ekstra vanskelig å gi slipp når den andre maser om å prøve igjen (og igjen). Men du må rett og slett bare lytte til kroppen - orker du egentlig mer? Noen ganger er det kanskje like greit å være alene en periode.

[AnonymBruker]

Det er utrolig vanskelig å gi slipp når følelsene fortsatt er der. For meg ble det avgjørende at forholdet slet på meg uavhengig av at jeg var forelsket i han. I det lange løp ble det mer slitsomt enn givende å være i et forhold sammen. Mye drama og lite tillit. Det blir ekstra vanskelig å gi slipp når den andre maser om å prøve igjen (og igjen). Men du må rett og slett bare lytte til kroppen - orker du egentlig mer? Noen ganger er det kanskje like greit å være alene en periode.

Tusen takk for svar!

Det har slitet meg ut ja med alt som har skjedd de siste månedene etter vi slo opp. Jeg var alltid den som ville mer følte jeg, og han sa seg enig, noen ganger etter jeg overtalte han. Følte meg svak som ikke klarte å la være. Men alle gangene vi prøvde var han aldri 100% med på å få det til å funke, og han klarte aldri glemme fortiden, selvom jeg gjorde det. Denne gangen er det faktisk han som vil, derfor føler jeg det er annerledes nå. Men tro meg, jeg føler jeg er sterk nok til å gi meg om dette ikke funker denne gangen. Får vel bare vente å se. Kanskje det blir annerledes denne gangen siden begge to er all in, og begge er med på det å starte helt på nytt. Om det funker, vet jeg ikke. Men hvis ikke, så er jeg ferdig.

- TS

Anonymous poster hash: 0f546...455

[AnonymBruker]

Hei du! Jeg er akkurat i samme situasjon somedeg og er også like forvirret. Hjertet sier det ene og hodet det andre. Ikke gi opp, men slipp han litt \. Selv om det er vanskelig så hold ut. If it's ment to be, it's ment to be:)

Anonymous poster hash: aff2d...448

[Gjest anonym]

Hei du! Jeg er akkurat i samme situasjon somedeg og er også like forvirret. Hjertet sier det ene og hodet det andre. Ikke gi opp, men slipp han litt \. Selv om det er vanskelig så hold ut. If it's ment to be, it's ment to be:)

Anonymous poster hash: aff2d...448

Samme her. Mener du at det er over mellom dere, men hvis det er ment til å være dere, blir dere sammen igjen?

[AnonymBruker]

Niks, er akkurat der du er. Det er ikke over, men vi er heller ikke sammen. Jeg prøver å gå videre, men han slipper ikke helt taket på meg og jeg klarer ikke å gi slipp på han. Så nå er vi i ingenmannsland:/ Jeg er forvirret og skjønner ikke signalene han sender. Så in the mean while så prøver jeg å leve livet, være med venner og pleie meg selv. Kanskje den dusten innser hvor bra vi er ilag og at han elsker og savner meg. av og til er det best å ta avstand og minne dem på hvorfor dem falt for deg.

Anonymous poster hash: aff2d...448

[AnonymBruker]

Ts her

Takk for svar! Det er så kjipt når det er sånn, og det var faktisk når jeg var full og sendte meld til han om å sove over at han innså han ikke ville gi slipp på meg, det er slike småting som oftest. Men nå har vi begge bestemt oss, og det går veldig bra akkurat nå :D
Har du spurt han hva han vil da?

Anonymous poster hash: 0f546...455