Ta sjansen?

[snålekåre]

Hoi godtfolk på kvinneguiden!

Jeg er forelska, sikkert ikke den eneste her inne, men kanskje den eneste som holder på å bli gal.

Var sikker på at jeg har vært forelska før, det har jeg tydeligvis ikke vært, de følelsene som bruser under huden min, de er fantastiske det ene øyeblikk og i det neste, utholdelige.

Jeg er jo en voksen mann, et par og tjue. Kanskje på tide og tenke på kjærlighetslivet?

Kvinnen jeg liker så godt er bare fantastisk, jeg kjenner henne ikke godt, men det skal jeg gjøre noe med? da burde det skje ganske snart, hvis ikke ser jeg henne mest sannsynlig aldri igjen!

Situasjonen er som følgende.

Jeg har sett henne i et halvt år i jobbsammenheng, hun er nøyaktig 12 år eldre enn meg. Hadde aldri forventet å bli forelsket i henne, selv om hun er beundringsverdig. Men det jeg føler for henne sier noe annet, visste ikke det var mulig og føle noe så sterkt a'gitt.

Hun er jo eldre, har barn, og sikkert en stabil tilværelse. Jeg har meg selv og ingen andre, dårlig økonomi inntil neste lønnsforhøyelse og kanskje ikke den som har mest å by på når det kommer til det materielle og økonomiske, som jo er viktig, men hvor viktig?

Men jeg har jo mye annet fint å gi, masse kjærlighet, ikke redd for intimitet.

Med andre ord så føler jeg meg ganske sikker på at jeg kan få henne til å føle seg spesiell, ta vare på henne og bagasjen hun måtte bære.

Henne har jeg lyst til å gjøre alt for, få begrensninger, ryggrad for det meste, kanskje derfor jeg ikke gir opp følelsene selv om jeg ikke har sett henne på snart en mnd.

De få gangene jeg har snakket med henne har gjort meg svak for henne. det må jo bety noe?

Signalene jeg registrerer sier at hun liker meg, men på hvilket stadium? Det kan være det samme, for sånn jeg ser det har jeg to muligheter:

en) fortsette sånn det er i dag med dårlig matlyst, vekten raser, isolerer meg fra venner og runddansen med gode og vonde følelser bare fortsetter, når vil det avta?

to) Samle mot til å gå hjem til henne, fortelle hva jeg føler og spørre hva vi skal gjøre med det? kanskje blir hun min.

Selvtilliten min er på topp om dagen, har aldri sittet på så mange bekreftelser som jeg gjør akkurat nå, så hvis jeg fortjener et rikt liv med kjærlighet og det hele, så kan jeg ikke tenke meg en bedre tid hvor dette måtte passe, jeg føler meg kjekk og det er hovedgrunnen til at jeg har lyst til og ta kontakt med hun jeg kan elske mer enn noe annet.

Blir det for komplisert?

Ihvertfall prøv og gi meg et råd, dårlig eller godt spiller ingen rolle jeg trenger noen synspunkter!

skulle jeg velge nr to så finnes det jo alltid en sjanse for å bli avvist, er det verdt det?

Hilsen

en som synes gresset er veldig grønt om dagen.

[Purple Diamond]

Hoi godtfolk på kvinneguiden!

Jeg er forelska, sikkert ikke den eneste her inne, men kanskje den eneste som holder på å bli gal.

Var sikker på at jeg har vært forelska før, det har jeg tydeligvis ikke vært, de følelsene som bruser under huden min, de er fantastiske det ene øyeblikk og i det neste, utholdelige.

Jeg er jo en voksen mann, et par og tjue. Kanskje på tide og tenke på kjærlighetslivet?

Kvinnen jeg liker så godt er bare fantastisk, jeg kjenner henne ikke godt, men det skal jeg gjøre noe med? da burde det skje ganske snart, hvis ikke ser jeg henne mest sannsynlig aldri igjen!

Situasjonen er som følgende.

Jeg har sett henne i et halvt år i jobbsammenheng, hun er nøyaktig 12 år eldre enn meg. Hadde aldri forventet å bli forelsket i henne, selv om hun er beundringsverdig. Men det jeg føler for henne sier noe annet, visste ikke det var mulig og føle noe så sterkt a'gitt.

Hun er jo eldre, har barn, og sikkert en stabil tilværelse. Jeg har meg selv og ingen andre, dårlig økonomi inntil neste lønnsforhøyelse og kanskje ikke den som har mest å by på når det kommer til det materielle og økonomiske, som jo er viktig, men hvor viktig?

Men jeg har jo mye annet fint å gi, masse kjærlighet, ikke redd for intimitet.

Med andre ord så føler jeg meg ganske sikker på at jeg kan få henne til å føle seg spesiell, ta vare på henne og bagasjen hun måtte bære.

Henne har jeg lyst til å gjøre alt for, få begrensninger, ryggrad for det meste, kanskje derfor jeg ikke gir opp følelsene selv om jeg ikke har sett henne på snart en mnd.

De få gangene jeg har snakket med henne har gjort meg svak for henne. det må jo bety noe?

Signalene jeg registrerer sier at hun liker meg, men på hvilket stadium? Det kan være det samme, for sånn jeg ser det har jeg to muligheter:

en) fortsette sånn det er i dag med dårlig matlyst, vekten raser, isolerer meg fra venner og runddansen med gode og vonde følelser bare fortsetter, når vil det avta?

to) Samle mot til å gå hjem til henne, fortelle hva jeg føler og spørre hva vi skal gjøre med det? kanskje blir hun min.

Selvtilliten min er på topp om dagen, har aldri sittet på så mange bekreftelser som jeg gjør akkurat nå, så hvis jeg fortjener et rikt liv med kjærlighet og det hele, så kan jeg ikke tenke meg en bedre tid hvor dette måtte passe, jeg føler meg kjekk og det er hovedgrunnen til at jeg har lyst til og ta kontakt med hun jeg kan elske mer enn noe annet.

Blir det for komplisert?

Ihvertfall prøv og gi meg et råd, dårlig eller godt spiller ingen rolle jeg trenger noen synspunkter!

skulle jeg velge nr to så finnes det jo alltid en sjanse for å bli avvist, er det verdt det?

Hilsen

en som synes gresset er veldig grønt om dagen.

Beklager at jeg ikke har noe råd, men jeg ville bare fortelle at jeg er også forelska og holder på å bli gal! Godt det finnes andre personer der ute som er litt crazy i hodet pga kjærligheten! Uansett; ønsker deg lykke til!

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal du ta sjansen! Forelskelsen skinner helt igjennom det du skriver (blir nesten misunnelig her).

Du gjør ingenting? You lose.

Du prøver? Kan gå begge veier.

Enkel matte, kom i gang!:D

Anonymous poster hash: d159b...4df

[AnonymBruker]

Ikke godt å si nei.

TS, du nevner at du synes gresset er veldig grønt om dagen.

Har du husket å vanne det godt nok da, siden det er blitt så grønt og fint?

Anonymous poster hash: b505e...eb7

[AnonymBruker]

Go for it!

Hun er helt tydelig dama for deg, så kontakt henne.

Anonymous poster hash: f18ab...ea6

[flow]

Jeg synes du skal ta sjangsen. Du nevner at du har truffet henne i jobbsammenheng. Tenk da litt på hvordan det blir hvis dette ikke fungerer, og dere eventuelt må arbeide sammen.

[lygekryss]

Dette kan jo kun gå to veier. Enten vil hun ha deg eller så vil hun ikke; uansett vil testiklene dine vokse seg fire ganger større enn før. Det er vitenskapelig bevist, ta meg på ordet. Ikke ta et avslag som en nederlag, du har tross alt mannet deg opp til å erklære din kjærlighet til en spesiell kvinne. En kvinne du ikke kan leve én dag til uten. Hvis du ikke får henne vil du ende opp alkoholisert i rennesteinen. Ganske likt kvinners forhold til sko.

Neida. Husk at hvis hun sier nei, finnes det flere fisk i havet, alt fra røyer til rognkjeks.

[AnonymBruker]

_{En melding med "Har tenkt mye på deg, blir du med ut å tar en kaffe en dag? :)"
(Om dere har nummeret til hverandre vel å merke, ellers må du jo presentere deg også )}

_{Kan vel kanskje vere en grei måte å starte på? Mye bedre enn å møte opp på døra hennes i hvert fall}

_{Bare å hoppe i det, er hun ikke rette fisken for deg må du videre for å treffe på den}

Anonymous poster hash: c79d0...ef5

[Nettinettet]

Synes du har fått mange gode råd her, og jeg hiver meg på jeg også. Du har ingenting å tape på å ta kontakt med henne og invitere henne med ut. Aldersforskjellen er noe du kan overbevise henne om at ikke er noe problem etterhvert, hvis hun ser på det som en hindring. Jeg er selv 36 og hadde en på 24 være klar for å slå seg til ro med meg og guttungen og virkelig gjorde en innsats for å vise dette, så hadde jeg nok vurderte det. I allefall gitt det en sjanse og sett, hvis jeg følte meg tiltrukket av han.

Det vi etablerte kvinner med barn søker aller mest er trygghet om at noen vil være der for oss, i gode og onde dager. Det betyr mer enn penger, status, og et fint utseende. Tilstedeværelse og engasjement i å gjøre oss lykkelige er det mest tiltrekkende jeg vet iallefall

[snålekåre]

Ikke godt å si nei.

TS, du nevner at du synes gresset er veldig grønt om dagen.

Har du husket å vanne det godt nok da, siden det er blitt så grønt og fint?

Anonymous poster hash: b505e...eb7

Er strenge restriksjoner når det kommer til vanning av gress her i kommunen, så det er ikke det som er hemmeligheten.

[snålekåre]

Jeg synes du skal ta sjangsen. Du nevner at du har truffet henne i jobbsammenheng. Tenk da litt på hvordan det blir hvis dette ikke fungerer, og dere eventuelt må arbeide sammen.

Jobbsammenheng, ikke kolleger!

så det finnes ingen unnskyldning for å prøve og glemme henne.

[snålekåre]

Dette kan jo kun gå to veier. Enten vil hun ha deg eller så vil hun ikke; uansett vil testiklene dine vokse seg fire ganger større enn før. Det er vitenskapelig bevist, ta meg på ordet. Ikke ta et avslag som en nederlag, du har tross alt mannet deg opp til å erklære din kjærlighet til en spesiell kvinne. En kvinne du ikke kan leve én dag til uten. Hvis du ikke får henne vil du ende opp alkoholisert i rennesteinen. Ganske likt kvinners forhold til sko.

Neida. Husk at hvis hun sier nei, finnes det flere fisk i havet, alt fra røyer til rognkjeks.

Jeg tar deg på ordet, takk for en god oppmuntring.

Fisk i havet ja, er det en grei sammenligning? isåfall er hun en blåstål av de vakreste. De er veldig vanskelig og treffe på, og når du først har treffet en så er det ikke bare bare å få den på kroken, da må du ha detaljene på din side hvis ikke er det fort gjort å få noen grå hår.

Endret 31. juli 2013 av snålekåre

[snålekåre]

_{En melding med "Har tenkt mye på deg, blir du med ut å tar en kaffe en dag? :)"}

_{(Om dere har nummeret til hverandre vel å merke, ellers må du jo presentere deg også )}

_{Kan vel kanskje vere en grei måte å starte på? Mye bedre enn å møte opp på døra hennes i hvert fall}

_{Bare å hoppe i det, er hun ikke rette fisken for deg må du videre for å treffe på den}

Anonymous poster hash: c79d0...ef5

Tilfeldigheter er som oftest best er min erfaring, men om det gjelder i denne sammenheng er jeg ikke så sikker på.

Det er klart jeg ikke kan møte opp uanmeldt å fremstå som en desperat herremann, det kan fort bli feil, ser den.

Sende en melding er vel ingen god måte å gjøre det på spør du meg. Hva gjorde man før i tiden? da mennesker ikke kommuniserte via skjermer.

[guttemann]

Ta kontakt med henne neste gang du ser henne i gangene på jobben/ved kafemaskinen/i kantinen. Etter litt løst og fast kan du spore samtalen inn på planer for helgen, og invitere henne ut på en kopp kaffe.

Klart, problemet er jo at hun har barn, så det må jo være en helg de er hos far. Blir litt mye styr med barnevakt for en kopp kaffe.

Endret 31. juli 2013 av guttemann

[Gjest .-L-.]

Du kan jo spørre henne ut og bli kjent med henne

Dog, jeg tror ikke det er lurt å drioppe forelskelses bomben på henne enda. Om hun ikke tenker i samme baner som deg kan det fort bli kleint.