Har møtt en mann og...forvirret

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver her, men tror bare jeg trenger å klarne tankene litt. Jeg flyttet til et lite sted og begynte i ny jobb for 1,5 år siden og møtte da en mann som jeg tidlig betraktet som en god venn, selv om han er noen år eldre enn meg. Vi møttes først gjennom jobben, men etterhvert ble jeg en del av hans vennegjeng. I starten syntes jeg han virket direkte kjedelig, men etterhvert som jeg ble kjent med ham oppdaget jeg stadig nye kvaliteter og fant ut at han var utrolig snill og god, og en person man virkelig kunne stole på. Ettersom han har vært singel i mange år og er litt sjenert og klønete med jenter har jeg forsøkt å gi han noen velmenende råd, og ellers i vennegjengen har vi fleipet litt om hvem vi burde spleise ham med osv.

Ettersom jeg overhode ikke hadde noen følelser for ham utover det vennskapelige, begynte jeg tidlig å betrakte ham som en god venn, og jeg var utrolig takknemlig for å ha en kompis som ikke prøvde seg og som heller ikke virket interessert i noe mer enn vennskap.

Etterhvert kom det imidlertid frem at han hadde vært interessert i meg hele tiden, og jeg fikk et slags sjokk. Jeg forklarte ham at jeg kun så på ham som en venn og at det dessverre aldri kunne skje noe mellom oss. Tanken på at det noen gang skulle kunne bli noe mer mellom oss virket rett og slett helt fjern.

Nå, et par måneder og flere helaftener med vin og dype samtaler senere har jeg innsett at jeg har følelser for mannen. Etter å ha drukket vin og snakket sammen en hel natt innså jeg plutselig at han tente meg seksuelt, og etterhvert har jeg også tatt meg selv i å se ham for meg som far til barna mine osv. Vi har allerede hatt sex et par ganger, og begynner å oppføre oss mer og mer som et par, og det neste naturlige skritt vil være å bli offisielt sammen, men jeg merker at jeg har litt blandede følelser. En del av meg synes fortsatt det er veldig rart at jeg har utviklet slike følelser. Vi er veldig ulike av personlighet, og jeg vet at det kommer til å bli et stort sjokk for vennegjengen at vi har funnet hverandre. Ettersom følelsene har kommet såpass brått på er jeg også usikker på om de kommer til å forsvinne like brått igjen, men samtidig tenker jeg at dette er altfor bra til å kaste bort og ikke gi en sjanse.

Er det noen der ute som har lignende erfaringer med å falle for en kompis/en man aldri hadde trodd man kunne falle for? Hvordan endte det i så fall?

Anonymous poster hash: 5ca6e...c52

[Henrietta]

Du burde ta sjangsen,du kommer til å angre etterpå hvis du ikke gjør det:) tenk om han er din livskjærlighet?

[Gjest Gjest]

Er det så mye å lure på? Klart du skal gi det en sjanse!

Dere har blitt godt kjent og har utviklet følelser gradvis. Synes dette høres ut som noe som vil bli til et godt forhold. Hva venner vil tro og mene, spiller det så stor rolle? Det er dere som skal være sammen, og det som er det riktige for dere er det som er viktig.

[AnonymBruker]

Elementært.

Følg magefølelsen din og gjør nøyaktig hva du føler for.

Ta kontakt. Gi det en sjanse. En vet jo aldri.

Anonymous poster hash: cba1c...dcc