Redd for fødsel, men føler at jeg må

[AnonymBruker]

Jeg har aldri sett for meg et liv med barn, og har gjort det klart for samboeren min tidlig i forholdet. Det var OK for ham da. Vi har vært sammen i snart 4 år, og han har nå ymtet frempå at han ønsker barn. Jeg er livredd for fødsel, og forstår ikke hvordan jeg skal klare å gjennomføre noe så tøft og vondt. Han er nå 33, og jeg er 31, så tiden løper litt fra oss. Jeg ønsker barn, men klarer ikke tenke på at jeg skal føde. Jeg vet ike hva jeg skal gjøre. Jeg vil ikke ødelegge forholdet, vi har det jo så supert ilag. Jeg vil ikke at han skal være barnløs mot sitt ønske. Jeg blir så rådvill her, og håper egentlig på noen innspill rundt dette. Jeg står og lager liste for og imot, men han vet ikke om det. Hadde jeg blitt gravid nå hadde jeg vært livredd og grått i 9 måneder. Samtidig ønsker jeg å gi ham det han ønsker.

Anonymous poster hash: 78fd2...063

[AnonymBruker]

Spar og ta keisersnitt i utlandet?

Anonymous poster hash: 38457...6ba

[Merlion]

Jeg hadde en lang periode der jeg vurderte å ikke få barn fordi jeg var livredd for å føde.

Men ønsket om barn overskygget redselen.

Brukte tid på å bli gravid og ønsket ble bare sterkere og sterkere i løpet av den tiden og jeg skjøv frykten mer og mer unna.

Når jeg omsider ble gravid forsvant frykten for fødsel helt og den kom aldri tilbake. Jeg gikk heller over til å glede meg(utrolig nok)

Og det skulle vise seg at jeg ikke hadde noe å frykte. Første fødsel gikk som en lek(til tross for at den var igangsatt) og andre fødsel enda lettere.

Jeg taklet å føde langt bedre enn jeg hadde forestilt meg på forhånd, selv om jeg nok også var heldig å ha lette fødsler(og kanskje gikk de så lett fordi jeg ikke hadde noe frykt?).

Nå håper jeg veldig på å få oppleve det en tredje gang. Er ikke gravid enda, men planlegger å bli det om ikke så alt for lenge.

[AnonymBruker]

Å så flott med en solskinnhistorie. Fint å høre at du hoppet i det og fikk en så god opplevelse. Hadde det ikke vært for at jeg er like redd for operasjon som fødsel, hadde jeg nok dratt for å ta keisersnitt, men for meg er disse to alternativene likestilt ifht min redsel. Jeg er nok på for-stadiet for å bestemme meg for å bli gravid. Jeg føler i det hele at jeg egentlig MÅ. Jeg ønsker jo resultatet! Og samboeren min ønsker jo dette han og. Han har sagt en gang at hadde han kunnet gjøre det for meg hadde han villet gjøre det. Det gjør det desto vanskeligere for meg, føler meg som en idiot som ikke tør dette. Nesten alle andre kvinner gjør jo dette, og mange opptil flere ganger. Jeg er redd for mange sider av fødselen, smerte er noe jeg ikke håndterer bra.

Anonymous poster hash: 78fd2...063

[AnonymBruker]

Tror vaginal fødsel kan være bedre enn keisersnitt Da slipper du så mye smerter i etterkant pga operasjonen, infeksjoner osv.

Kanskje du kan gå til psykolog for fødselsangsten? Du kan prøve å fokusere på alt som fins av smertelindring, kanskje det også hjelper Men ønsker du barn kun for å gi ham noe han ønsker? I så fall syns jeg du bør vurdere nøye om dette virkelig er noe du også ønsker.

Anonymous poster hash: e05d0...9f9

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke si annet enn at kroppen din er skapt for å føde barn.

Anonymous poster hash: ac02d...d3a

[Hulderen]

Snakk med jordmor. De har lang erfaring med kvinner med fødselsangst. De kan hjelpe og berolige deg tidlig i svangerskapet. Dette er de gode på. Om du kontakter dem alt nå, kan du få samtaler som hjelper alt før du har blitt gravid.

[hilli]

Jeg hadde en lang periode der jeg vurderte å ikke få barn fordi jeg var livredd for å føde.

Men ønsket om barn overskygget redselen.

Brukte tid på å bli gravid og ønsket ble bare sterkere og sterkere i løpet av den tiden og jeg skjøv frykten mer og mer unna.

Når jeg omsider ble gravid forsvant frykten for fødsel helt og den kom aldri tilbake. Jeg gikk heller over til å glede meg(utrolig nok)

Og det skulle vise seg at jeg ikke hadde noe å frykte. Første fødsel gikk som en lek(til tross for at den var igangsatt) og andre fødsel enda lettere.

Jeg taklet å føde langt bedre enn jeg hadde forestilt meg på forhånd, selv om jeg nok også var heldig å ha lette fødsler(og kanskje gikk de så lett fordi jeg ikke hadde noe frykt?).

Nå håper jeg veldig på å få oppleve det en tredje gang. Er ikke gravid enda, men planlegger å bli det om ikke så alt for lenge.

Jeg hadde det på samme måten!

Det å føde var på ingen måte så vondt som jeg hadde forestilt meg før jeg ble gravid.

[Azalea]

Jeg var mer redd for ks enn fødsel.. Fødselen gikk veldig bra!

Snakk med HS eller jordmor om frykten for fødsel, er mange som sliter med dette som får god hjelp.

Ønsker deg masse-masse lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg er også mer redd for keisersnitt enn for vaginal fødsel

sette kateter, barbere deg, ikke ha kontroll, ettervirkningene, kutt i livmoren som kan gi problemer senere.

Tar det heller på naturens måte.

Anonymous poster hash: 03991...ab4

[AnonymBruker]

TS igjen.

Jeg er klar for barn på alle måter bortsett fra fødsel. Det er så skremmende at det overskygger alt annet. Jeg har hatt det slik så lenge jeg kan huske. Jeg har alltid sett på fødsel som noe utrolig skremmende og uoverkommelig.

Men jeg kan snakke med jordmor før jeg blir gravid altså? Tar de imot til samtale for alle og en hver med fødselangst? Jeg går ut fra det er det jeg har.

Operasjon og vaginal stiller like dårlig for meg. Keisersnitt er ikke smertefritt det heller. Det er rett og slett smerten jeg er livredd for. Jeg tolererer ikke smerte i det store og hele. Gråter for ingenting, det er direkte pinlig i grunnen.

Anonymous poster hash: 78fd2...063

[Schadenfreude]

Jeg tenkte det samme som deg, TS, i flere år. Men som noen andre her i tråden forsvant redselen da jeg ble gravid. Da var det som en bryter ble vridd om og jeg ble bare spent.

Jeg endte med et ufrivillig (men nødvendig) keisersnitt. Det var ikke særlig kult, men jeg var ikke redd da heller. Både under svangerskapet og fødselen følte jeg meg godt tatt vare på. Det jeg klaget mest over i etterkant, var at jeg kom ned på barsel etter middag og fikk derfor ikke noe å spise på lang tid.

[Azalea]

Ta noen telefoner, er mange med slik frykt. Men tror nok frykten for smerte mest sannsynlig er mye verre enn smerten ved fødsel.. I hvert fall slik som jeg har forstått det på de jeg kjenner som har vært redd. Det blir uansett helt annerledes når du først er gravid. Det skjer ekstremt mye på de 9 mnd en går gravid. Første tegn på baby i magen, UL, første spark og hikke, Plutselig så er det ikke smerten ved fødsel som står i fokus lengre. De aller fleste er nok uansett veeeldig klar for fødsel når de begynner å nærme seg slutten av graviditeten.

[AnonymBruker]

Tja, det er jo egentlig velidig enkelt, blir du gravid kommer barnet ut på en eller annen måte:)

Ikke tenk så mye på fødselen hvis det skremme deg, for de aller aller fleste går det kjempe bra, og er virkelig en opplevelse for livet.

Jeg ville ikke vært foruten i hvertfall. Du er skapt for å føde ikke glem det.

Men skulle du bli gravid, er det sikkert ikke dumt å få prate med noen som har peilig på fødselsangst, slik at du kan få bearbeidet redselen litt...

Anonymous poster hash: 9abc8...ebe

[Redbull]

Jeg kan ikke si annet enn at kroppen din er skapt for å føde barn.

Anonymous poster hash: ac02d...d3a

Dette er noe av det DUMMESTE jeg hører!

[AnonymBruker]

Dette er noe av det DUMMESTE jeg hører!

Hvorfor det, det er jo sant!

Anonymous poster hash: b055e...0ab

[AnonymBruker]

Du kan oppsøke terapi på forhånd, for å forebygge og forberede deg på angstmestring.

Noe av "motivasjonsfaktoren" kan jo også være at det kan hende dere faktisk ikke kan få barn på egenhånd, og en fødsel er nok noe du uansett ville gjennomgått for å slippe et helt liv uten barn.

Sorg er mye verre enn fysisk smerte.

En annen reell motivasjonsfaktor er jo nettopp at dersom du blir gravid, så er selve fødselen kun noen timer, sammenliknet med alle de tusenvis av timer du vil få med barn.

Og igjen; man kan få mye god hjelp, og ta masse kurs om smertemestring og angstmestring.

Det verste som skjer om du blir gravid er at du får angstanfall - og det i seg selv er angst, ikke fare.

Det verste som skjer om du ikke får barn er nettopp et helt liv uten barn fordi du lar angsten styre.

Spørsmålet er om du er villig til å la angsten styre hele livet ditt.

Anonymous poster hash: 7592d...5b5

[Redbull]

Hvorfor det, det er jo sant!

Anonymous poster hash: b055e...0ab

Vi er også skapt for å spise naturlig ubehandlet mat... Vi er skapt for å drikke rent vann og bruke kroppen vår, jakte for å overleve.

"Kvinner har gjort dette før deg", ja, så siden alle andregjør det og vi er skapt for å føde så er det ikke lov å være drit redd for å føde?!

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke si annet enn at kroppen din er skapt for å føde barn.

Anonymous poster hash: ac02d...d3a

Jaha? Greit nok det, men forskjellige kvinner får forskjellig mengde med smerter, noen dør til og med under fødsel. Så det er ikke "bare bare" heller.

Anonymous poster hash: acc17...25b

[AnonymBruker]

Jaha? Greit nok det, men forskjellige kvinner får forskjellig mengde med smerter, noen dør til og med under fødsel. Så det er ikke "bare bare" heller.

Anonymous poster hash: acc17...25b

True that! Jeg ble totalskada.

Anonymous poster hash: e6334...783