Trodde jeg nesten hadde klart det, men det hadde jeg ikke.

[Gjest Fortsatt ulykkelig]

Trodde jeg hadde så og si klart å kommet over gråteperioden etter eksen min, men det har jeg ikke. Knakk sammen i dag. :cry: Og jeg er så sint. :evil:

Hvorfor gråter jeg, jeg og han hadde det ikke spesielt bra sammen og han gjorde at jeg fikk dårlig selvtillit. Sikkert ikke med vilja fra han side, men alikevel, jeg fikk dårlig selvtillit av å være samme han.

Men vi hadde våre gode tider også, hvor alt var så bra.

Det jeg sitter og tenker på nå er at jeg aldri kommer til å bli så forelska og glad i noen andre igjen, det er jeg sikker på. Skal jeg sitte resten av livet og aldri bli så glad i noen eller få så store følelser for noen igjen? Jeg kommer sikkert til å møte gutter og bli glad i de, men jeg kommer aldri til å bli så glad i de som jeg var i eksen. Dette er teit sagt, men det er sånn jeg føler det. Synes det er fælt å tenke på!

[~Viva~]

Dette er tanker de fleste har etter et brudd. Kan ikke gi deg noen andre råd enn at du får ta tiden til hjelp og huske på å gjøre ting du synes er gøy sammen med venner du er glad i... Etterhvert skal du se du blir forelsket igjen, og finner nye ting å glede deg over. Spørs hvor mye dette hjelper deg, da det er ord som alle har hørt men som ingen tror på når de er i din situasjon. Men lykke til ihvertfall. Det var etter all sannsynlighet det beste.

[Gjest Ninne]

Klart det er vondt å gå gjennom ett brudd. De 3 første månende er værst. Du vil snart finne deg en ny kjæreste å da er dette glemt. Men det å grine hjeler godt. Ingen vist i å prøve å stenge det inne i seg, det er endel av sorgprosessen.

Du skriver ikke så mye om forholdet du har vært i, så hvor langvarig sorgen vil være avheger av hvilket forfold du har hatt.

Var dere lenge sammen ? Samboere osv. ? Barn sammen osv.?

Lykke til !

[Gjest Moonshadow]

Trenger ikke gå over selv om hun finner en ny.. Trenger ikke ha noe med saken å gjøre hvor lenge de var sammen.. Jeg har i alle fall hatt min kraftigste og lengste kjærlighetssorg etter en av mine korteste forhold.. Hjalp heller ikke selv om jeg møtte en ny...

Det som har hjulpet meg er å klare å godta at jeg alltid vil elske denne mannen. Jeg mener at ekte kjærlighet, forsvinner ikke selv om det er over og tiden går.

[Gjest Anonymous]

Hvis man ikke treffes så vil følelsene også blekne ettehert.

[Gjest Moonshadow]

Hvis man ikke treffes så vil følelsene også blekne ettehert.

Det kan ta veeelsig lang tid.. Har mistet troen på at det funker. Har i alle fall ikke funket for meg.

[adiva]

KJenner meg igjen der... Tatt meg over 1 12 år før jeg er kommet over eksen min, og det skjedde vel for et par uker siden da jeg endelig innså at han var ikke verdt mine tanker eller følelser.. Han vil vel alltid ha en plass i hjertet mitt, aldri vært så forelsket før, virker som om jeg aldri vil bli det igjen... Det eneste jeg kan si er å virkelig ta tiden til hjelp, selv om det kan ta lang tid!

[Gjest Anonymous]

Det er verre å være ulykkelig bundet i et forhold/ekteskap, enn å være ulykkelig pga noen man ikke kan få.

[Gjest gjest1]

Trodde jeg hadde så og si klart å kommet over gråteperioden etter eksen min, men det har jeg ikke. Knakk sammen i dag. :cry: Og jeg er så sint. :evil:

Hvorfor gråter jeg, jeg og han hadde det ikke spesielt bra sammen og han gjorde at jeg fikk dårlig selvtillit. Sikkert ikke med vilja fra han side, men alikevel, jeg fikk dårlig selvtillit av å være samme han.

Men vi hadde våre gode tider også, hvor alt var så bra.

Det jeg sitter og tenker på nå er at jeg aldri kommer til å bli så forelska og glad i noen andre igjen, det er jeg sikker på. Skal jeg sitte resten av livet og aldri bli så glad i noen eller få så store følelser for noen igjen? Jeg kommer sikkert til å møte gutter og bli glad i de, men jeg kommer aldri til å bli så glad i de som jeg var i eksen. Dette er teit sagt, men det er sånn jeg føler det. Synes det er fælt å tenke på!

:trøste: Veit ikkje heilt kva eg skal seie, vil berre gi deg ein god trøsteklem... Det går nok bra til slutt, dette her - sjølv om det kjennest heilt håpløst no. La deg iallefall få lov til å sørge, spill songar som "Everybody hurts" med REM og ""What she like" med Roxette - og gråt deg tom. Eg veit det er vondt, men det hjelper.. Føler med deg.

[Gjest Kajsa-krabat]

Jeg er ikke helt enig med dem som sier at så snart du finner deg en ny og blir forelsket så er xèn glemt... Jeg var sammen med en fantastisk gutt fra jeg var 13 til jeg var 18 år, vi hadde et fælt brudd og jeg gråt og gråt, alt var helt forferdelig. Akkurat som deg hadde jeg stunder da jeg trodde jeg var kommet over han, så knakk jeg sammen igjen. Med tiden har ting forandret seg, jeg har funnet mannen i mitt liv, vi har fått en datter sammen, jeg har det perfekt med andre ord... Men ALDRI om jeg glemmer min første kjærlighet!!! Jeg er så glad i min x!!! Han betyr så mye for meg, men ikke på den måten som om jeg hadde vært forelsket i han, han er en av mine beste venner og det vi har hatt ilag vil vi alltid ha sammen og aldri glemme. Men det som har skjedd med tiden er at vi har begynt å glede oss over hverandres lykke, og vi bærer ikke nag til hverandre, til det er livet for kort. Men jeg tror kunsten har vært å innse at dette er at avsluttet kapittel og bla om til neste side, ikke viske ut det som har vært....

Jeg føler så med deg, for jeg VET hvordag du har det, men det er i motbakker det går oppover, og ikke forsøk å glemme han for alltid, prøv å huske på de fine stundene dere har hatt sammen, men ta deg selv i det og si til deg selv at det er slik det VAR, nå blar jeg om og starter på et nytt kapittel. Men det er da ingenting i veien for at du kan bla tilbake og "se" igjennom det som har vært...det er en fin ting å gjøre syntes jeg, xer er jo trossalt en del av livet selv om den delen er forbi...

Jeg ønsker deg så mye lykke til og jeg vet at det ser mørkt ut nå, og det er en tid du trenger på å komme til neste steg, men det er lysere tider. Ta vare på deg selv!! Klem...

[Gjest Kajsa-krabat]

Hvis man ikke treffes så vil følelsene også blekne ettehert.

Dette vil jeg og si er veldig individuelt! Jeg ringte ofte til min X da jeg var på bånn, han pratet med meg i timesvis og jeg følte meg bedre etterpå. Dessuten det at vi pratet så mye ilag gjorde at vi utviklet steke bånd som venner... Han var faktisk min største sorg men og min største trøst. Men slik funket det for meg, tror alle må finne sin måte å gjøre det på.

I allefall, jeg og min x vil alltid være venner. det aksepterer min sambo, de to er faktisk blitt gode venner de også, og min x gjorde det klart for en potensiell dame at hun måtte akseptere vårt vennskap hun også...

Men som sagt, alle må finne sin måte å gjøre det på...

[Gjest Balenciaga]

Hvorfor gi alle disse rådene om at etter en stund finner man en ny og blir forelsket igjen?

For å komme over kjærlighetssorg er det en bedre ide å ta vare på seg selv og sine egne behov først. La seg selv få tid til å være alene med seg selv og bli kjent med seg selv igjen, og ikke måle sin verdi utfra et forhold. Man kan ikke feie følelser under bordet ved å reparere med et nytt forhold.

Tillat deg å være egoistisk en stund. Lytt til dine egne tanker. Finn en balanse mellom å være alene med deg selv og å være sosial.

Du sier at du føler du aldri vil finne en ny. Dette bekrefter inntrykket jeg fikk av at du definerer deg selv utfra et forhold.

Du sier også at det er teit sagt og det er jeg enig i.

La deg få tid til å sørge. Lær deg selv å kjenne og gå ut i verden med rak rygg.

Det siste du skal tenke på nå er å finne en ny.

[nat26]

Alle føler at de aldri skal være glad i noen etter et brudd.Men tro meg,en dag kommer du til å møte noen og blir kjempeglad i den personen!Du må gi deg selv og gutter de møter en sjanse til å vise at du fortjener å være lykkelig:)

Lykke til