Tiden går, og jeg vet ikke hva jeg vil!

[AnonymBruker]

Angst angst angst! Har litt panikk nå jeg, eller har kanskje hatt det i noen år. Jeg ser at dagene flyr forbi og årene går.

Problemet er ikke å eldres, men at jeg ikke vet hva jeg vil. Jeg vet ikke hvilken type jente jeg egentlig er. Jeg bare lever slik som alle andre uten å helt vite hva jeg vil.

Vil jeg ha den jobben jeg har? Vil jeg bo i denne byen? Vil jeg ha barn snart? Vil jeg være singel? Vil jeg ha ett fast forhold? (har kjæreste nå)

Jeg ser at alle andre har det livet de ønsker seg, og det skulle jeg gjerne også hatt. Alle andre virker så målbevist og bestemt på hva de ønsker å søker her i livet. Hadde jeg også visst hva jeg ville, så hadde alt vært så mye lettere!

Jeg er 25 år, og tenker at jeg snart må begynne å bestemme meg og jobbe for det livet jeg ønsker. Mine interesser er en blanding av litt av hvert. Er ikke noe spesielt jeg brenner for akkurat men... får meg heller ikke til å sette i gang noe som f.eks trening da jeg egentlig ikke har så stor interesse for det.

En dag vil jeg ha barn, hvitt hus og giftering på hånden. En annen dag vil jeg kaste alt jeg har i hendene og reise bort for å oppleve mer.

Argg..Er jeg den eneste?

Anonymous poster hash: 241e3...c03

[AnonymBruker]

He he jeg er 35 og akkurat som deg. Har flyttet fra sted til sted siden vgs, og vet ennå ikke hvor jeg vil bo eller om jeg egentlig vil jobbe med det jeg er utdannet til.

Anonymous poster hash: d2984...e78

[AnonymBruker]

En dag vil jeg ha barn, hvitt hus og giftering på hånden. En annen dag vil jeg kaste alt jeg har i hendene og reise bort for å oppleve mer.

Argg..Er jeg den eneste?

Anonymous poster hash: 241e3...c03

Neida. Helt normalt. Særlig i så ung alder.

Det eneste jeg vil si er at unger og plankegjerde, hytte på fjellet og miliongjeld i banken ikke kan reverseres. Går du for den med tvil innabords så er du stuck. Og ikke bare i de neste 20(!) årene, men resten av ditt liv.

Om du derimot drøyer 5-10 år og reiser, opplever etc. så er fortsatt hytte, sju skrikende unger som holder deg våken til de tidlige timer og barnehageleveringer med mascaraen på halv åtte og en unge som går i nattdressen i trass fullt mulig.

Uansett får du ikke det livet du ønsker deg. Ingen får det. Vi får små glimt av det i forbifarten og later som på facebook. Men det du kan få er det livet du skaper deg. Om det innbefatter hylende unger, eksamensangst i Australia, diare på en årelang backpackertur i Asia eller en magesår-induserende karriere i norsk næringsliv. Hva du måtte velge, og jobbe, for. Bare ikke se etter det perfekte. Perfekt er kjedelig.

Anonymous poster hash: 6ab1e...441

[Testosteron]

Jeg ser at alle andre har det livet de ønsker seg

Alle andre? Det tror jeg ikke noe på

[Gjest LonelyAngel]

Jeg har det på samme måte. Noen bekjente av meg har slått seg til ro med barn og det hele, og koser seg med familie livet. Mens andre er alltid på farten, alltid en ny reise, en ny destinasjon. Og så har man dem som bruker de fleste timene av fritiden på treningsstudio.

Vet ikke selv hva som passer meg best. Jeg vil liksom litt av alt.

[AnonymBruker]

Kjenner meg litt igjen jeg er 36 år og har gjort mye forskjellig gjennom årene, uten å ha hatt noen klar plan. Jeg har noen ganske store interesser og er forholdsvis dyktig innen noen av disse, så sånn sett har jeg kanskje fulgt noen drømmer/lidenskaper. Samtidig har jeg ikke klart å ta dem (eller meg selv) så seriøst, så det har blitt litt halvveis. Nå er jeg nyutdannet for andre gang og tror endelig jeg har funnet noe jeg kan jobbe med resten av livet, og jeg har heldigvis allerede et godt jobbtilbud. Har en fin (ganske ny) kjæreste, men vet ikke om jeg kommer til å få barn. Og når det gjelder bosted er jeg fortsatt litt rotløs - leier, må regne med en periode utenlands et av de nærmeste årene, vet ikke om jeg kommer til å flytte sammen med kjæresten osv, men jeg har i det minste bestemt meg for hvor i landet jeg vil bo for det meste...

Det ble litt mye meg, men jeg ville vel egentlig bare si at ikke ALLE vet hva de vil og har jobbet bestemt mot et mål hele tiden Jeg er faktisk veldig lykkelig der jeg er nå i livet, og jeg har vært lykkelig mange ganger underveis. Jeg tror mange som vet bedre hva de vil, som etablerer seg med jobb, hus, mann og barn når de er 25-30 også er lykkelige, minst like lykkelige som meg. Men jeg kjenner også mange som føler det er mange ting de ikke får gjort, eller ikke bestemt seg for å sette i gang med, fordi de tenker de er "bundet" på hender og føtter, økonomisk eller utfra de valgene de tok en gang i tiden.

Har ikke noen konkrete råd til deg, bortsett fra at du kanskje ikke trenger å tenke så mye - eller; i hvert fall ikke være kritisk til deg selv fordi du "ikke vet helt sikkert". Det er en veldig vanlig og menneskelig følelse, samme hvem man er og hva man har oppnådd. Jo mindre dømmende man er ovenfor seg selv, jo lettere kan det bli å ta hensyn til magefølelsen.

Anonymous poster hash: cd6cb...809