Venninner som ikke gir en så mye

[Gjest Gjest]

Denne uka har jeg truffet mine tre ulike venninner, på hver sin dag, etter ikke å ha sett dem på mange uker pga. deres ferier/sykdom. Jeg trodde kanskje det skulle bli ganske hyggelig å se venninner igjen. Men egentlig føler jeg ikke at jeg fikk så mye ut av det.

Den ene var jeg med i parken, vi pratet og solte oss litt. Men hun virket ikke akkurat ivrig over å ses igjen, men mer likegyldig, i tonefall, kroppsspråk og slikt. Men skravla gikk nå greit/automatisk etter hvert likevel.

Nummer to var jeg på café med et par timer. Men hun var ganske ivrig etter hvert på å gå hjem (og absolutt ikke ta EN drink et annet sted) fordi hun hadde vært på jobb den dagen og ikke hadde sommerferie (hva slags grunn er det?). Hun virket heller ikke overlykkelig over å ses igjen.

Den tredje var jeg på byen sammen med. Hun virket faktisk glad for å ses igjen. Og vi hadde det ganske hyggelig først. Men senere, da vi var på utestedet, så forsvant hun et par ganger og overlot meg til meg selv. Det gikk jeg lei av og gikk hjem tidligere enn jeg hadde tenkt.

Etter disse tre møtene har jeg ikke spesielt lyst å møte noen av dem med det første igjen. Det ga meg ikke så mye. Og de tar heller ikke særlig initiativ selv. Jeg tok selvfølgelig initiativ til alle disse møtene. Så jeg tenker etter dette, hvorfor skal jeg anstrenge meg for å omgås venninner når jeg ikke en gang setter pris på dem. Men saken er, at jeg vil gjerne treffe venninner, jeg er sosial, men det er føler at det bare ikke er disse jentene jeg har mest lyst til å treffe. Må finne meg noen nye. Akkurat nå føler jeg at jeg setter mer pris på å se TV-serier, gå tur, lese og være sammen med kjæledyret mitt, enn å tilbringe tid med disse venninnene. Dumt det skal være sånn. Dessuten har jeg utrolig lyst på en kjæreste. Og jeg tenker at en må være med venninner og gå ut og slikt for å ha en sjanse til å treffe en mann... Uff.

[Gjest Gjest]

Hvor kan du finne nye venninner?

Lag en plan :-)

[Gjest TS]

Jeg vet hvordan jeg skal bli kjent med nye. Er på nettet, og jeg skal møte to stykker etter hvert. Men synes det er litt slitsomt å skulle skaffe nye venninner også. De venninnene jeg har nå har jeg jo tidligere anstrengt meg litt for å møte/finne, og det er skuffende at vennskapene så viser seg å ikke fungere... Jeg skulle bare ønske jeg hadde noen god venner her og nå.

Men er jeg den eneste som er misfornøyd med venninner? Synes det virker som mange folk har slike gode, nære venner...

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke den eneste. Jeg flyttet tilbake til hjemtraktene mine etter mange år i en annen kant av landet. Da jeg bodde vekk, var jeg mye for meg selv, og trivdes med det. Ingen av venninnene herfra kom på besøk noen gang i løpet av de 6 årene jeg bodde vekk. Når jeg nå kom hjem forventer de nærmest at jeg skal besøke dem støtt og stadig, og blir sure om jeg ikke er med ut.

Jeg blir som regel med ut, nettopp for å unngå den slags surmuling. Men jeg blir sliten, er vant til å være mye for meg selv i helgene, og ikke så mye på fyll og fest. Det var hyggelig å treffe dem igjen, men likevel. Fatter ikke hvorfor jenter på nærmere 30 år skal oppføre seg sånn.

Mange av dem har fått barn, og når de har barnefri tar de for gitt at jeg, som singel og barnløs, skal stille opp for moro på byen. Til dere: Det er ikke sånn det skal være, noen ganger har jeg ikke lyst. Respekter det. Uten å bli sure. Latterlig oppførsel.

Åh.. Deilig det var å få ut tankene!!

Anonymous poster hash: 22917...ee2

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg veldig godt ts. Har hatt mange, mange lignende vennskap selv. Jeg tok mye initiativ, men ble utnyttet mye av veldig mange. De verste har jeg kuttet ut for lenge siden. Pga. dette har jeg ikke så mange nære venninner igjen, og synes (etter mange erfaringer på mange fronter) at det er litt vanskelig å stole på nye mennesker. Men, jeg kunne godt tenkt meg noen nye, ærlige og åpne venninner. Jeg har noen nære venner og en kjempebra kjæreste som ga meg "tilbake" troen på at det enda finnes ærlige og gode mennesker der ute i verden

Jeg tror kanskje du og dine venninner kanskje har vokst i litt forskjellige retninger, og at det dette som kanskje nå kommer mer til overflaten? For all del, det kan være mange andre årsaker også!

Anonymous poster hash: a8a43...c70

[Gjest TS]

Jeg tror faktisk de to første venninnene jeg skrev om her, tar meg for gitt. For de viser jo ikke at de er noe glad for å møtes. Jeg forventer at venninner skal smile og lyse litt opp, og være litt spent på hva som har skjedd siden sist, når man møtes etter lang tid. Er ikke det normalt da???

[AnonymBruker]

Det å være engasjert i hverandres hverdag/liv og hendelser mener jeg, i likhet med deg, er helt naturlig. Venner skal være opptatt av hverandre og ville vite hva som foregår. Med gitte grenser naturlig nok. Mange av mine tidligere vennskap var også preget av mye snakk og ryktespredning. Det får jeg helt "hetta" av. Venninneprat er venninneprat for meg, det er ikke ting som skal spres for alle vinder. Det er det heller ikke alle som forstår.

Føler du at disse venninnene din har lyttet til deg og vært engasjert i ditt liv ved de foregående anledningene dere har truffet hverandre? Da mener jeg nylig, sett bort fra denne uken. Kan det rett og slett være at stemningen kan ha føltes slik ettersom det er litt tid siden sist dere så hverandre...?

Anonymous poster hash: a8a43...c70

[Gjest TS]

Jeg skjønner deg veldig godt ts. Har hatt mange, mange lignende vennskap selv. Jeg tok mye initiativ, men ble utnyttet mye av veldig mange. De verste har jeg kuttet ut for lenge siden. Pga. dette har jeg ikke så mange nære venninner igjen, og synes (etter mange erfaringer på mange fronter) at det er litt vanskelig å stole på nye mennesker. Men, jeg kunne godt tenkt meg noen nye, ærlige og åpne venninner. Jeg har noen nære venner og en kjempebra kjæreste som ga meg "tilbake" troen på at det enda finnes ærlige og gode mennesker der ute i verden

Jeg tror kanskje du og dine venninner kanskje har vokst i litt forskjellige retninger, og at det dette som kanskje nå kommer mer til overflaten? For all del, det kan være mange andre årsaker også!

Anonymous poster hash: a8a43...c70

Ja, det kan du ha rett i. Hun ene har jeg spurt flere ganger tidligere om vi skulle dra på ferie sammen. Alltid har hun hatt en unnskyldning, som at hun ikke har råd eller at hun har lovt en annen venninne å dra sammen. Men to ganger har hun etterpå dratt på ferie sammen med en helt annen person igjen. Så jeg blir altså nedprioritert (det siste tilfellet oppdaget jeg nettopp). Og nå etter å kjent henne en stund, innser jeg at vi er så forskjellige at jeg ikke en gang har lyst å dra på ferie sammen med henne mer. Men synes det er så merkelig at hun har utelukket meg som feriepartner, men at hun likevel har villet ha meg som venninne.

Hun har også visst at jeg ikke har kommet meg på utenlandsferie på flere år, ettersom jeg ikke har hatt noen å reise med (liker ikke reise alene). Likevel har hun nedprioritert meg. (Selv har hun reist til utlandet flere ganger årlig de siste årene.)

Litt mye bitterhet og irritasjon her, ja. Tror jeg har behov for å få det ut.

[AnonymBruker]

Ja, det kan du ha rett i. Hun ene har jeg spurt flere ganger tidligere om vi skulle dra på ferie sammen. Alltid har hun hatt en unnskyldning, som at hun ikke har råd eller at hun har lovt en annen venninne å dra sammen. Men to ganger har hun etterpå dratt på ferie sammen med en helt annen person igjen. Så jeg blir altså nedprioritert (det siste tilfellet oppdaget jeg nettopp). Og nå etter å kjent henne en stund, innser jeg at vi er så forskjellige at jeg ikke en gang har lyst å dra på ferie sammen med henne mer. Men synes det er så merkelig at hun har utelukket meg som feriepartner, men at hun likevel har villet ha meg som venninne.

Hun har også visst at jeg ikke har kommet meg på utenlandsferie på flere år, ettersom jeg ikke har hatt noen å reise med (liker ikke reise alene). Likevel har hun nedprioritert meg. (Selv har hun reist til utlandet flere ganger årlig de siste årene.)

Litt mye bitterhet og irritasjon her, ja. Tror jeg har behov for å få det ut.

For å være helt ærlig, så synes jeg det er direkte dårlig gjort av henne å behandle deg slik. Spesielt om hun kaller deg venninne. At hun ikke inviterer deg til å bli med på turen, kommer med (dårlige) unnskyldninger for hvorfor hun ikke kan reise med deg og deretter drar med en annen person, synes jeg er dårlig gjort. Da er dette bevisste handlinger fra hennes side, slik ser det i hvert fall ut for meg. Er egentlig bare uforståelig for meg.

Jeg skjønner at du er irritert og bitter. Det var jeg også mot de tidligere venninnene mine. Jeg ble også ekskludert fra mange ting mine tidligere venninner fant på sammen. Herunder jentekvelder, middager, fester, bursdager/bursdagsfester, innflyttingsfester for å nevne noe. Dette tok jeg forferdelig tungt, og selvfølgelig personlig.

Anonymous poster hash: a8a43...c70

[Gjest TS]

For å være helt ærlig, så synes jeg det er direkte dårlig gjort av henne å behandle deg slik. Spesielt om hun kaller deg venninne. At hun ikke inviterer deg til å bli med på turen, kommer med (dårlige) unnskyldninger for hvorfor hun ikke kan reise med deg og deretter drar med en annen person, synes jeg er dårlig gjort. Da er dette bevisste handlinger fra hennes side, slik ser det i hvert fall ut for meg. Er egentlig bare uforståelig for meg.

Anonymous poster hash: a8a43...c70

Ja, jeg skal kutte henne ut, det er helt klart.

[AnonymBruker]

Ja, jeg skal kutte henne ut, det er helt klart.

Tror mitt beste råd er å finne deg personer som virkelig setter pris på deg og ønsker å tilbringe tid med deg. Det tar tid å bygge opp slike vennskap igjen, kanskje noe prøving og feiling i tillegg, men jeg tror det er verdt det. Jeg gjør heller dette fremfor å kaste bort tid med personer som tar meg for gitt, synes det å utnytte andre er OK og som virker lite interessert i å tilbringe tid med meg.

Tror også det bare er positivt for deg at du har innsett dette nå. Da er det lettere for deg å komme deg videre tror jeg

Anonymous poster hash: a8a43...c70

[Gjest Gjest]

Tror også det bare er positivt for deg at du har innsett dette nå. Da er det lettere for deg å komme deg videre tror jeg

Anonymous poster hash: a8a43...c70

Ja. Selv om det blir litt rart å starte høsten som venneløs.

[AnonymBruker]

Ja. Selv om det blir litt rart å starte høsten som venneløs.

Jeg skjønner veldig godt hvordan det føles som sagt. Det er ikke store nettverket jeg har heller, og er til tider ganske ensom. Dette er bakdelen med å "rydde" i vennskap. Man risikerer å sitte en del alene. Det er noe jeg har synes har vært veldig tungt, da jeg er en utrolig sosial person og er veldig glad i å være rundt mennesker. Jeg har vært/er også nå ganske ofte alene. Det er noe jeg ønsker å advare deg mot og som jeg synes du må ha i bakhodet før du tvert kutter kontakt med samtlige av dem.

Anonymous poster hash: a8a43...c70

[Steinar40]

Kan man egentlig forvente at venner/venninner skal gi en så veldig mye?

Tror nok ikke at det er så veldig realistisk gitt.

[Wonders]

I 20 årene er det dette som skal gjøres.

Man skal sile ut de som man vokser fra, og knytte nye bånd med folk du kan se opp til og som gir deg noe.

Når du er 30 år har du en bukett med nydelige venner som er der med deg og for deg.

Lov meg at du bruker tiden din smart. Og ikke sitter med "barndomsvenninder" som man ikke blir kvitt fordi man har kjent hverandre så lenge, selv om de bare putter kjepper i hjulene dine...

[Gjest Gjest]

Atter en bekreftelse på at de beste vennene får du i det motsatte kjønn.

Men det krever mot til å etablere det.

[Steinar40]

Atter en bekreftelse på at de beste vennene får du i det motsatte kjønn.

Men det krever mot til å etablere det.

Og det skaper fort problemer når man lever i et parforhold.

[Gjest Gjest]

Og det skaper fort problemer når man lever i et parforhold.

Men også hvis man er singel. Det er fort gjort å bli koblet med denne vennen/venninnen i ett og alt. Skal ikke være enkelt å ha venner.

Ble vel en liten avsporing dette

[AnonymBruker]

Må si at jeg er sjokkert over hvor mye man skal kunne forvente av venner.

TS: hvis du føler slikt ovenfor 3 venninner... tror du ikke heller det kan være at du forventer for mye? Det er tross alt 3 stk du reagerer på her. Du vet når man sier at en person tror han selv er en hyggelig fyr, mens 100 andre mennesker sier han ikke er hyggelig, så er det mer sannsynlig at han selv ikke har riktig virkelighetsoppfatning. Det at du sier det gjelder hele tre andre mennesker får meg til å tenke at det er du som faktisk har problemet her, og ikke dem.

Ikke bare skal de møte opp, men man skal møte opp med et superentusiastisk tryne som viser gleden over å møtes igjen, og man skal gi 100 % mens man møtes.

Jeg treffer mine venninner 1-3 ganger i året. Vi whatsapper annenhver uke kanskje, og snakker på telefon annenhver mnd, kanskje sjeldnere. Når vi møtes er alt som før, uten forventninger. Forventninger er noe av det verste, spesielt hvis den ene parten forventer mye mer enn andre. Hvorfor kan man ikke bare være venner av det stabile slaget, istedet for det som gjør at jeg personlig hadde revurdert mitt vennskap med deg TS, fordi du virker så innmari stresset. Jeg tror jeg hadde blitt sliten av å være rundt deg. Når man blir voksen er det mindre fjortiss-opplegg, man roper ikke "ÅÅÅÅÅÅ SÅ GODT Å SE SEG ASSA, FNIIIIS". Man er gjerne mer avbalansert og ikke så spontan på den måten det var før.

Kan det være du henger litt igjen på ungdom/videregåendeskole og dens mentalitet, og venninnene dine har blitt voksne?

Det jeg tror du trenger å gjøre er å innse at for at et vennskapsforhold skal kunne fungere så må ting være komfortable. Venner skal ikke GI deg noe. Du er vel venner med dem fordi du liker dem? Det er hyggelig å prates, dere har historie osv? Dele stunder sammen? ta en pils? osv...Hadde du opplevd noe vondt hadde de sannsynligvis vært der for deg, og hva mer skal du forvente? Du er isåfall en veldig vanskelig venninne.

Ta et par minutter og reflekter over deg selv, og se om det er en sjangse for at det kan være noe i det jeg skriver... Det kan redde forholdene dine.

Anonymous poster hash: bc877...529

[Gjest TS]

Når jeg i dag kom tilbake på jobb etter ferien, var det kollegaer der som var tydelig glade for å se meg igjen. Det var noe helt annet enn de to venninnene mine!!! Hyggelig å oppleve hvordan det bør/kan være. Så jeg tror ikke det er jeg som har forventet for mye av venner akkurat.