hvordan takle at noen er "sinte" på deg?

[AnonymBruker]

Jeg synes det er skikkelig vanskelig å vite eller føle at andre er sinte eller grinete på meg. Jeg er en person som gjerne vil snakke ut og få saken ut av verden. Men det er ikke alltid sånn at begge parter vil snakke, og da merker jeg at det tærer på meg fordi jeg må hele tiden si til meg selv at jeg ikke skal bry meg... noe jeg innerst inne gjør - fordi jeg blir helt utslitt til slutt.

Hvordan takler dere at noen er sinte/sure på dere og ikke bli preget av det (når situasjonen tilsier at dere ikke kan løse saken som voksne folk) ??

Anonymous poster hash: 8b818...92b

[AnonymBruker]

Hold avstand. En periode ihvertfall.

Anonymous poster hash: 28fcb...83f

[AnonymBruker]

Ikke alle som liker å snakke om det. Når jeg er sint må vedkomne la meg være alene ellers blir det bare verre. Men det kommer jo an på hvem det gjelder. Om jeg blir sint på bestevenninna mi for noe, så betyr det jo ikke at jeg ikke lengre respekterer henne eller slutter å bry meg om henne, og sinnet går over, selv om vi aldri snakker om det. Det bare går over og vi er venner igjen:)

Er mye verre om det er en person jeg ikke har respekt for, eller som sier og gjør noe så grovt at jeg mister respekten, da forblir jeg som oftes sint. Og å snakke med en person du ikke har respekt for og som du er sint på kan bli stygge greier.

Anonymous poster hash: 67b4f...c5c

[Gjest kiki]

Jeg synes det er skikkelig vanskelig å vite eller føle at andre er sinte eller grinete på meg. Jeg er en person som gjerne vil snakke ut og få saken ut av verden. Men det er ikke alltid sånn at begge parter vil snakke, og da merker jeg at det tærer på meg fordi jeg må hele tiden si til meg selv at jeg ikke skal bry meg... noe jeg innerst inne gjør - fordi jeg blir helt utslitt til slutt.

Hvordan takler dere at noen er sinte/sure på dere og ikke bli preget av det (når situasjonen tilsier at dere ikke kan løse saken som voksne folk) ??

Anonymous poster hash: 8b818...92b

Ikke alle føler for å snakke nei. Hvis jeg er lei meg og føler at den andre parten er slem og frekk med vilje mot meg... Oppfører seg urimelig og ikke lytter, så føler jeg til slutt at det ikke er så mye annet jeg kan gjøre enn å bare ignorere den andre personen til jeg får roet meg ned. jeg tror i bunn og grunn at når jeg er såret så vil jeg ikke føle meg bedre før den andre parten forstår hva jeg føler. Handler ikke om å tvinge den andre til å si unnskyld, men rett og slett om å bli hørt.

Du sier du liker å snakke ut og få ting ut av verden. men hvordan legger du opp til dette? Snakker du mer enn du lytter? Prøver du å forstå og akseptere den andres synspunkter selv om du ikke er enig?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at når en blir sinna så kan den andre parten trenge litt tid for seg selv til å kjøle seg ned.. men jeg ønsker ikke å gjette meg til hva som vedkomne er sint, sur eller lei seg for. Hvordan kan jeg vite det om vedkomne ikke prater til meg? Det jeg mener med å prate om ting og få det ut av verden. Jeg lytter veldig gjerne og ønsker å vokse som person. Er derfor ilke en person som stjeler samtalen fra vedkomne og gjør det hele om meg selv. Bare det jeg lurer på som f.eks; hvaener du jeg har gjort feil? Og hva føler du jeg burdeha gjort annerledes. Det er slik en vlir bedre venner og kan være der mer for hverandre.. jeg er jo ingen synsk person spm automatisk vet hva den andre har behov for eller hva jeg evt har gjort/ ikke gjort som vle feil i deres øyne. Jeg er barr meg slik jeg vet hvordan også lærer jeg underveis.. men når det er andre folk som er urimelige og ikke prater med meg om disse tingene blur jeg sittende å fundere på hva jeg har gjort eller ikke gjort? Og detber drt momentert jeg har lyst til å bli kvitt... fordi det bryter meg ned...

Skjønner dere? Kanskje litt utydelig forklart :-) hehe..

Anonymous poster hash: 600dd...03d

[Gjest Rodion Raskolnikov]

Jeg bryr meg ikke om folk er sint på meg

[AnonymBruker]

Jeg bryr meg ikke om folk er sint på meg

Jeg skjønner jo at folk klarer dette.. det er hvordan du/dere klarer det jeg lurer på... :-) fordi jeg skjønner det at jeg ikke klarer det når jeg blir sliten av å "ikke bry meg" over tid.. skjønner?

Anonymous poster hash: 600dd...03d

[Gjest Rodion Raskolnikov]

Jeg skjønner jo at folk klarer dette.. det er hvordan du/dere klarer det jeg lurer på... :-) fordi jeg skjønner det at jeg ikke klarer det når jeg blir sliten av å "ikke bry meg" over tid.. skjønner?

Anonymous poster hash: 600dd...03d

Har aldri tenkt over hvordan jeg greier det. Jeg bare greier det

[AnonymBruker]

I just dont give f**k !

Anonymous poster hash: f017c...5cd

[Kjempeliten]

Jeg er der litt selv og. Jeg vet at det er en bekjent/ venn (egentlig gir jeg faen) som er sur på meg pga ønske om fjortisdrama fra hennes side.. Hun står ikke og kjefter på meg om jeg er med henne (mye felles venner osv osv) men jeg vet at hun baksnakker meg, og hun er flink til å komme med plagsomme kommentarer. Ganske plagsomt altså. I begynnelsen brydde jeg meg. For jeg vil jo ikke at noen skal mislike meg! Men så tenker jeg; hvorfor i huleste skal alle være så jævla fornøyd med meg hele tiden? Om de så var bestevenn med meg så kan jeg ikke forvente det. Man får gi sånne folk tid, gjøre det man kan for å få til en god tone , dvs ikke skape noe mer drama men være hyggelig og prøve å være litt nøytral til det hele. Om det ikke funker får de kose seg med seg selv og sinnet sitt. Det funker ikke å være venn med noen som konstant skal være sur på en. Jeg prater så lite jeg kan med denne jenta jeg nevnte. Om hun vil være venn med meg så får det være hennes eget valg. Jeg jobber ingenting for det om hun skal være sur. Ikke gidder jeg blande meg og være noe særlig sur tilbake heller. Det hjelper ingenting.