Gjest gjest Skrevet 28. juli 2013 #1 Skrevet 28. juli 2013 Jeg vet ikke om jeg tørr å få et barn til. Jeg har en gutt fra før av (4 år). Jeg var veldig ung da jeg fikk han. Er 21 år nå. Jeg og min samboer (ikke far til min sønn) har snakket flere ganger om å få baby, men jeg vet rett og slett ikke om jeg tørr å få flere barn. Jeg er livredd for å ikke bli like glad i det nye barnet som jeg er i min sønn. Jeg tror redselen kommer ganske mye av at jeg ble alenemor som 17 åring og jeg hadde fødselsdepresjon veldig lenge. Det tok lang tid før jeg fikk morsfølelse ovenfor min sønn. Mye lenger tid enn det jeg følte var "akseptabelt". Jeg er redd det samme skjer igjen. Samtidig som jeg er redd for at det blir slutt mellom meg og min samboer en gang i tiden. Da vil jeg ende opp som en ung alenemamma med 2 barn med hver sin far! Min samboer forstår ikke dette med at jeg sier jeg er redd for å ikke bli glad i en ny baby. Han ble direkte sur da jeg fortalte han det. Han er snart 30 år og er veldig klar for å få sitt første barn, men jeg er fortsatt veldig usikker på om jeg i det hele tatt vil... Jeg har det veldig fint med slik ting er nå, og han er verdens beste med min sønn og er glad i han som om han var hans egen. Det jeg føler meg ganske egoistisk som tenker slik, men jeg har liksom ikke lyst å begynne på nytt med en ny baby, for min sønn er blitt 4 år og ganske selvstendig. Jeg får mer tid for meg selv nå, og jeg liker det slik! Jeg vil ha tid til meg selv og evt karriere. Det får jeg med bare ett barn! Men med to eller flere så blir det ikke slik. Jeg tror trangen til egentid kommer av at jeg ble mor i så tidlig alder, og jeg føler at endelig har jeg tid til venner, trening osv, noe jeg gikk glipp av. Jeg føler jeg har mistet hele min ungdomstid og gikk nærmest rett fra barn til voksen. Det ble veldig mye forskjellige tema her, men måtte bare få ut litt av det jeg går å føler på. Er ute etter forståelse og meninger fra dere. Er det egoistisk av meg å ikke få et barn til? Er det vanlig å være redd for å favorisere et barn? Jeg elsker min sønn over alt i verden, og slik jeg føler det så har jeg ikke mer kjærlighet å gi...
Gjest RockOn Skrevet 28. juli 2013 #2 Skrevet 28. juli 2013 Hvis du ikke ønsker et barn til, så venter du. Det er ingenting som haster og hvis din samboer ikke forstår og respekterer ditt ønske, så er det kanskje greit å ikke få barn med han?
absinthia Skrevet 28. juli 2013 #3 Skrevet 28. juli 2013 Eneste rådet jeg kan gi deg er at du bare skal vente til du er klar. Kanskje får du nok lyst på barn om 5-10 år, til at du ser forbi dette. Du kommer garantert til å bli like glad i et nytt barn som i det du allerede har.
Gjest Gjest Skrevet 28. juli 2013 #4 Skrevet 28. juli 2013 Hvis du ikke ønsker et barn til, så venter du. Det er ingenting som haster og hvis din samboer ikke forstår og respekterer ditt ønske, så er det kanskje greit å ikke få barn med han? Jeg forstår han godt. Han er snart 30 år og vennene hans har begynt å få barn i hytt og pine. Skjønner at han har litt "hastverk", men han visste at jeg var under utdannelse og at han måtte vente en stund på meg. Men nå vet jeg ikke om jeg i det hele tatt vil ha flere barn. Han har sagt at hvis jeg ikke vil ha flere barn så bør jeg si det til han, for da kan han ikke være sammen med meg, for han skal ha barn. Vet ikke om dette bare er noe han har sagt eller om han virkelig mener det. Men jeg kan ikke gi han et svar på om jeg vil ha flere... Jeg er fortsatt veldig ung! Syns egentlig at det er mer hans problem, for han visste hva han gikk til da han ble sammen med meg. Vi har vært sammen i 2,5 år og det skal sies at vi elsker hverandre veldig høyt og at han er en fantastisk kjæreste.
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2013 #5 Skrevet 28. juli 2013 Hvis du vet at du ikke vil ha flere barn så skylder du ham å fortelle ham det. DU kan ikke holde ham på gress. Hvis du ærlig talt ikke vet om du vil ha flere barn så må du si det også. Hvis han da velger å gå pga du ikke vet eller kan si noe om når du evt kan tenke deg det, så må han få ta avgjørelsen selv. Det er ikke pent å holde noen på gress hvis du vet du ikke vil ha flere. Han vil jo også har barn. Avkom, noen som sitter hos ham når han ligger på dødsleie som 80-åring. Vær ærlig og si hva du tenker om dette. Du skal ikke føle et press på å skaffe ham et barn når du ikke vil. Har dere et så godt forhold så må dere kunne snakke om dette. Anonymous poster hash: 0cbd8...449 2
Gjest Gjest Skrevet 28. juli 2013 #6 Skrevet 28. juli 2013 Hvis du vet at du ikke vil ha flere barn så skylder du ham å fortelle ham det. DU kan ikke holde ham på gress. Hvis du ærlig talt ikke vet om du vil ha flere barn så må du si det også. Hvis han da velger å gå pga du ikke vet eller kan si noe om når du evt kan tenke deg det, så må han få ta avgjørelsen selv. Det er ikke pent å holde noen på gress hvis du vet du ikke vil ha flere. Han vil jo også har barn. Avkom, noen som sitter hos ham når han ligger på dødsleie som 80-åring. Vær ærlig og si hva du tenker om dette. Du skal ikke føle et press på å skaffe ham et barn når du ikke vil. Har dere et så godt forhold så må dere kunne snakke om dette. Anonymous poster hash: 0cbd8...449 Tingen er at jeg har sagt det til ham. At jeg ikke vet. Det er derfor han sier at jeg må si det om jeg ikke vil ha flere. Men jeg kan ikke gi han et svar, for per dags dato så er jeg ikke klar. Vet ikke om dette betyr at jeg ikke vil ha flere, eller om det er på grunn av situasjonen, er student og som nevnt veldig ung. Jeg kan ikke svare han på det nå..
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2013 #7 Skrevet 28. juli 2013 Tingen er at jeg har sagt det til ham. At jeg ikke vet. Det er derfor han sier at jeg må si det om jeg ikke vil ha flere. Men jeg kan ikke gi han et svar, for per dags dato så er jeg ikke klar. Vet ikke om dette betyr at jeg ikke vil ha flere, eller om det er på grunn av situasjonen, er student og som nevnt veldig ung. Jeg kan ikke svare han på det nå.. Da hadde jeg bare fortsatt å si at hør her.. Jeg vet ikke om jeg vil ha flere. og jeg forstår at det er viktig for deg. Hvis du ønsker barn så sterkt så er det vel nesten bedre at han går i fra deg. Du vil ikke holde ham på gress, men du kan da ikke få et barn bare fordi han vil heller. Han må ta avgjørelsen, hvis du har sagt at du ikke kan si om du vil eller ei på et senere tidspunkt. Anonymous poster hash: 0cbd8...449
Gjest RockOn Skrevet 28. juli 2013 #8 Skrevet 28. juli 2013 Jeg forstår han godt. Han er snart 30 år og vennene hans har begynt å få barn i hytt og pine. Skjønner at han har litt "hastverk", men han visste at jeg var under utdannelse og at han måtte vente en stund på meg. Men nå vet jeg ikke om jeg i det hele tatt vil ha flere barn. Han har sagt at hvis jeg ikke vil ha flere barn så bør jeg si det til han, for da kan han ikke være sammen med meg, for han skal ha barn. Vet ikke om dette bare er noe han har sagt eller om han virkelig mener det. Men jeg kan ikke gi han et svar på om jeg vil ha flere... Jeg er fortsatt veldig ung! Syns egentlig at det er mer hans problem, for han visste hva han gikk til da han ble sammen med meg. Vi har vært sammen i 2,5 år og det skal sies at vi elsker hverandre veldig høyt og at han er en fantastisk kjæreste. Hvis du ikke vet om du skal få flere barn i det hele tatt, så synes jeg du skal si det til han. Du skal få barn fordi du har lyst, ikke fordi du vil beholde en mann. Og hn fortjener da å finne seg noen som ønsker seg barn, ettersom det betyr så mye for han.
vimsefrøken Skrevet 28. juli 2013 #9 Skrevet 28. juli 2013 Hvis du ikke ønsker deg flere barn, skal du ikke få flere barn. Uavhengig av hva partneren måtte mene. Ingen skulle få barn, som ikke har ett sterkt ønske om det. Barn ber ikke om å bli født til verden, det å få barn er faktisk en egoistisk handling, som burde være grunnlag for at man har ett sterkt ønske om ett barn. Ikke fordi en partner ønsker seg flere barn. Det er aldri heldig.
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2013 #10 Skrevet 28. juli 2013 Da må du ta et valg. Vist det er veldig usikkert om du vil ha barn med han, at det mest sannysnlig ikke kommer til å skje, så må han få vite det. Så HAN får ta et valg om han vil fortesette forholdet med deg eller avslutte og gå videre og finne noen som ønsker barn. Har sett flere svar her inne når det gjelder andre veien at folk skriver dump han osv når det er mannen som ikke vil, og hun som øsnker barn. Samme må jo gjelde andre veien. Jeg selv hadde ikke kunnet gått inn i et forhold med en mann som ikke ønsket barn med meg. Når jeg selv ønsker barn. Det hadde ikke fungert.(nå har jeg barn, så er heldigvis ingne problemstilling jeg vil få) Så i respekt for hans ønsker bør du fortelle han at du ikke ønsker flere barn vist det er det du kommer frem til. Fordi du har et barn, så er det ikke hans barn. Skjønner godt han vil ha sitt eget barn også. Og han er også 30 år, så det er jo på høy tid ha også blir pappa snart når han virkelig ønsker et barn. Så håper du ikke gir han falske forhåpninger. Vet om et par jeg der ei hadde barn, og følte seg ferdig (litt eldre enn deg, og hun hadde flere barn) Han hadde ingen og ønsket barn. De gikk fra hverandre med stor sorg fordi de ønsket ulike ting. For han ønsket jo seg egne barn han også. Så da tørte ikke han å satse videre på henne, og heller håper å finne ei å dele livet med som ønsker barn. Men var et hardt brudd for de begge. Var jo veldig glad i hverandre, men det fungerte ikke når han ville og hun følte seg ferdig med barn. Og du er jo enda ung, og har kun 1 barn. Men du bør absolutt være ærlig med han om hva du vil. Så han har muligheten til å gå videre uten deg og finne ei som ønsker barn. Og ja du vil bli like glad i nr 2 som nr 1. Mange føler det sånn, kan man bli like glad i nr 1 som nr 2? Og bekymrer seg for det. Men ja det blir man. Anonymous poster hash: 0fe8e...2ee
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2013 #11 Skrevet 28. juli 2013 Tingen er at jeg har sagt det til ham. At jeg ikke vet. Det er derfor han sier at jeg må si det om jeg ikke vil ha flere. Men jeg kan ikke gi han et svar, for per dags dato så er jeg ikke klar. Vet ikke om dette betyr at jeg ikke vil ha flere, eller om det er på grunn av situasjonen, er student og som nevnt veldig ung. Jeg kan ikke svare han på det nå.. Skjønner godt han ønsker et svar nå, mannen er jo 30 år gammel!! Han kan ikke vente i flere år på deg for å få svar, han trenger et svar nå. Da er det bedre han går nå enn å vente flere år for så å få et nei. Og da kanskje det ikke blir så lett å finne ei såpass ung som ikke har flere unger allerede som er ferig med barn. Og da kanskje er hans sjanser over. Da er det bedre han begynner jakten nå på ei han kan dele livet med å få barn sammen med. Klart du skal ikke presses til å få flere barn, men han kan heller ikke gå å vente på hva du vil når han ønsker barn. Det blir veldig feil overfor han. Anonymous poster hash: 0fe8e...2ee
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2013 #12 Skrevet 28. juli 2013 Jeg er enig med de andre her, du MÅ ta ett valg, og si det til han, Slik at han evt. kan gå fra deg nå, for å få ønsket sitt oppfyldt. Hvis du holder på med studier, kan du si at du vil prøve etter at du er ferdig med det? har han tid til å vente på det?? Du vil garantert blir like glad i nr2. De fleste skjønner ikke at det er mulig, og bekymrer seg for det, men det blir man!! Og siden samboern din virkelig ønsker seg barn, antar jeg at han faktisk vil stille opp for deg og babyen og ting vil nok bli mye enklere da, enn det du gikk igjennom første gang. Jeg vil vel også mene at du bør tenke på førstemann også... Han fortjener faktisk også ett søsken! Livet som enebarn er flott når man er liten, greit når man er større og nitrist når man blir stor... Så jeg tror faktisk jeg ville sattset på å få en til, før det blir alt for stor aldersfoskjell på ungene, spessielt siden det er ett stort øsnke fra mannen din, så får du beholde han også Anonymous poster hash: ca4a5...c2f
Gjest Gjest Skrevet 28. juli 2013 #13 Skrevet 28. juli 2013 Jeg er enig med de andre her, du MÅ ta ett valg, og si det til han, Slik at han evt. kan gå fra deg nå, for å få ønsket sitt oppfyldt. Hvis du holder på med studier, kan du si at du vil prøve etter at du er ferdig med det? har han tid til å vente på det?? Du vil garantert blir like glad i nr2. De fleste skjønner ikke at det er mulig, og bekymrer seg for det, men det blir man!! Og siden samboern din virkelig ønsker seg barn, antar jeg at han faktisk vil stille opp for deg og babyen og ting vil nok bli mye enklere da, enn det du gikk igjennom første gang. Jeg vil vel også mene at du bør tenke på førstemann også... Han fortjener faktisk også ett søsken! Livet som enebarn er flott når man er liten, greit når man er større og nitrist når man blir stor... Så jeg tror faktisk jeg ville sattset på å få en til, før det blir alt for stor aldersfoskjell på ungene, spessielt siden det er ett stort øsnke fra mannen din, så får du beholde han også Anonymous poster hash: ca4a5...c2f En annen ting er at jeg er veldig redd for at mannen blir mer glad i sitt barn enn min sønn og forskjellsbehandle dem. Jeg er redd HAN vil favorisere sitt barn. En av grunnene til at jeg er litt bekymret for å ikke bli like glad i det barnet, for da vil jeg naturlig nok forsvare min sønn og gi han mer oppmerksomhet.
Gjest Caroline55 Skrevet 28. juli 2013 #14 Skrevet 28. juli 2013 (endret) . Endret 9. november 2013 av Caroline55
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå