Eks som ikke vil samarbeide

[Gjest Gjest]

Jeg har en eks som ikke vil samarbeide om noen ting. Det var han som gikk, etter først å ha vært utro. Gikk veldig fort at han flyttet inn til denne dama, noe som vanskeliggjør samvær med barna. Han kan ikke ha de på overnatting ennå, for det har ikke gått ett år siden bruddet. Derfor må han komme vittig vet ta med seg de barna som vil på samvær. Problemet er jo at ingen av barna vil være ned han. De vet at han prøver å lure de med i hjemmet til nydama. Han er i en kinkig og pinlig situasjon, og han syns det er ekkelt overfor familie og venner at han ikke har frihet overfor barna..meg samarbeider han ikke med. Han har i månedsvis vært mest opptatt av å blåse ut sin frustrasjon overfor meg og gjør alt han kan for å frita seg for utroskap og rettferdiggjøre den. Han ringer barna i forbindelse med samvær, enda han har fått veskjed fra Familivernkontoret om at det er meg han skal avtale med. Uff, jeg blir så lei av situasjonen og ønsker råd fra noen som har opplevd lignende.

[Enyya]

Uansett hvor bitter man er etter et sånt vondt brudd er det viktig at far og barn får et godt forhold. Så hvordan var forholdet deres før han flyttet ut? Hvis de har hatt et godt forhold til de før, synes jeg du skal ta en prat med ungene å forklare at selvom dere er skuffet over pappa er han glad i de og at det er helt i orden for deg at de blir med pappa. Man må svelge store kameler for barna i blandt (Det kan jeg skrive under på)

[AnonymBruker]

Selv om man må svelge mange kameler, så skal man ikke utslette seg selv. Det er heller ikke noe som er et godt forbilde for ungene!!

Når det kommer til at han ringer til ungene i forbindelse med samvær. Inngå avtale med ungene om at de kommer med telefonen til deg da, så overtar du. Eksen min gjør mye av det samme, men rett og slett av ubetenksomhet. Da kommer ungene med telefonen til meg om han ringer eller sender sms, så svarer jeg.

Får følelsen av at ungene er relativt store? Er de såpass gamle at de kan bestemme en del over samværet selv?

Anonymous poster hash: 9e517...b9e

[Gjest Gjest]

Er i samme situasjon som deg. Mine største barn har valgt å ikke ha så mye kontakt med faren, fordi han ikke bare har såret meg, men også dem. Og barna er så store at de tenker selv og får mene det de vil. Når faren gjør den ene dumme tingen etter den andre, får han ta konsekvensene selv. Jeg kan ikke tvinge barna til å være med faren, da begår jo jeg et tillitsbrudd overfor dem. Mi yngste er 6 år, og også hun ytrer at hun vil være hjemme hos meg, men at faren kan være her, noe han selvsagt ikke vil. Så ofte ender det med at faren enten drar fort igjen eller lar være å komme. Utrolig barnslig og umodent. Ikke enkelt det der.

Min erfaring er at menn ofte er mye mer umoden og ufornuftig når det gjelder barn og samvær.Mer egoistisk og tar lite hensyn til barna. Men ære være de menn som får samvær til å fungere. Jeg vet det går an, men mange menn blir hodeløse om de finner en ny dame......