Får angst når han ikke svarer

[AnonymBruker]

Og jeg ringer og ringer...

Det er vondt å ha det slik. Han har nok en normal kveld, men har slått av telefonen. Han vet nok at jeg ringer. Mange ganger. Og vil vel ha fri.

Jeg får så vondt i meg.

Han bor langt unna.

Det skulle ikke vært slik.

Takk for at dere leste.

Anonymous poster hash: b0258...7bd

[AnonymBruker]

Han kommer til å bli lei av deg om du maser mye på han.

Anonymous poster hash: f57d3...bd5

[Flekk]

Angst for at han ikke liker deg?

[Gjest gjest17]

Du må velge å enten stole på ham eller droppe ham. Sånn som dette her kommer det nok ikke noe bra utav.

[Gjest Miranda2011]

Og jeg ringer og ringer...

Det er vondt å ha det slik. Han har nok en normal kveld, men har slått av telefonen. Han vet nok at jeg ringer. Mange ganger. Og vil vel ha fri.

Jeg får så vondt i meg.

Han bor langt unna.

Det skulle ikke vært slik.

Takk for at dere leste.

Anonymous poster hash: b0258...7bd

Det er vondt å ha det sånn, men du må bare prøve å tenke på andre ting, han ringer nok opp igjen. Han går lei hvis du "maser" for mye.

[AnonymBruker]

Takk alle sammen.

Ja, jeg vet det. Han går lei. Vi har et fint vennskap som vil beholdes, men den nære kontakten går han nok lei hvis det fortsetter som dette. Jeg greier bare ikke mer. Jeg må hele tiden bruke tid på å tenke på andre ting enn det kroppen min føler, og det er så vanskelig. Enten må vi flytte til samme sted, eller så må jeg treffe noen andre. Jeg trenger en nærhet med et annet menneske, som kan være der. Jeg har vært så mye alene.

Anonymous poster hash: b0258...7bd

[AnonymBruker]

Er det virkelig slik at jo sterkere man trenger noen, jo færre er det som kommer? Hvorfor er det slik?

Jeg for min del er 110% oppegående ellers, men har denne ekstreme sårbarheten på dette punktet, og da føles det som et helvete når man ikke blir møtt.

De sårbare sidene skremmer meg også for å treffe noen andre - som ikke kjenner til de sidene. Er skummelt å by på den siden av seg selv også.

Ellers er jeg ganske fin.

Anonymous poster hash: b0258...7bd

[Alja]

Jeg forstår hvordan du har det. Jeg var også slik, helt til han sa at det ble for mye. Vi jobbet med det sammen, han begynte å bli flinkere til å ta tlf når jeg ringte, og da han alltid svarte ble behovet for å snakke hele tiden mye mindre. Nå kan jeg fint gå en dag eller to uten å ringe, men jeg sitter fortsatt håpende med mobilen i hånda å håper på et ring.

Jeg tvang rett og slett meg selv til å ikke ringe eller sende sms. Jeg ville ikke være en needy girlfriend mer. Jeg visste det ble for mye, jeg visste han var lei og syntes det var slitsomt. Det var en hard kamp, og jeg gjorde alt mulig for å holde meg opptatt. Et godt tips er også å bestemme seg for å skru av telefonen så så mange timer om dagen, så slipper du å bli fristet

[AnonymBruker]

Jeg forstår hvordan du har det. Jeg var også slik, helt til han sa at det ble for mye. Vi jobbet med det sammen, han begynte å bli flinkere til å ta tlf når jeg ringte, og da han alltid svarte ble behovet for å snakke hele tiden mye mindre. Nå kan jeg fint gå en dag eller to uten å ringe, men jeg sitter fortsatt håpende med mobilen i hånda å håper på et ring.

Jeg tvang rett og slett meg selv til å ikke ringe eller sende sms. Jeg ville ikke være en needy girlfriend mer. Jeg visste det ble for mye, jeg visste han var lei og syntes det var slitsomt. Det var en hard kamp, og jeg gjorde alt mulig for å holde meg opptatt. Et godt tips er også å bestemme seg for å skru av telefonen så så mange timer om dagen, så slipper du å bli fristet

Takk for svar! Jeg tenker noen ganger på å slå av telefonen selv, for å "få fred". Altså - slippe å tenke at han kanskje ringer:) Men da får jeg ofte dårlig samvittighet etter ei stund fordi han kanskje har ringt mens jeg har den av, og ikke har tatt den. Det er så rart. Jeg føler at man er forpliktet til å gjøre det man kan for å holde åpne alle linjer når man er borte fra hverandre. Men kanskje jeg rett og slett bare må skjerpe meg. Jeg kan jo ikke kontrollere hva han gjør når jeg ikke er hos ham uansett. Men merker det er enkelte situasjoner jeg blir mer stressa av enn andre. Det er ikke alltid når han ikke tar den at det gjør noe - hvis jeg vet hva han gjør. Men hvis jeg tror han gjør ting jeg ikke liker, blir jeg stressa og lei meg... Takk igjen for svar! Jeg skal følge rådet ditt!

Anonymous poster hash: b0258...7bd

[Alja]

Takk for svar! Jeg tenker noen ganger på å slå av telefonen selv, for å "få fred". Altså - slippe å tenke at han kanskje ringer:) Men da får jeg ofte dårlig samvittighet etter ei stund fordi han kanskje har ringt mens jeg har den av, og ikke har tatt den. Det er så rart. Jeg føler at man er forpliktet til å gjøre det man kan for å holde åpne alle linjer når man er borte fra hverandre. Men kanskje jeg rett og slett bare må skjerpe meg. Jeg kan jo ikke kontrollere hva han gjør når jeg ikke er hos ham uansett. Men merker det er enkelte situasjoner jeg blir mer stressa av enn andre. Det er ikke alltid når han ikke tar den at det gjør noe - hvis jeg vet hva han gjør. Men hvis jeg tror han gjør ting jeg ikke liker, blir jeg stressa og lei meg... Takk igjen for svar! Jeg skal følge rådet ditt!

Anonymous poster hash: b0258...7bd

Vet du, akkurat slik tenkte jeg også. Men så slo det meg, hvorfor i faen skal jeg være tilgjengelig 24/7 og han svarer telefonen 1 av 5 ganger jeg ringer? Å vet du, den følelsen jeg fikk da jeg klarte å la vær å ringe han å sende tusen meldinger, og han faktisk ringte å etterlyste meg var helt utrolig deilig. Fikk en følelse av å bli prioritert og fikk en følelse av at han savnet meg.

Dont be a needy girlfriend, det er ikke turn on. Det er drit hardt, men det er virkelig verd det. Damer er ikke så interessante lengre når de er så utrolig tilgjengelige og innpåsliten. Hold litt på mystikken, og dersom det går en stund mellom dere prater får dere utrolig mye å prate om og samtalene blir interessante og koselige istedenfor å snakke om det samme om og om igjen, være helt stille på tlf eller snakke om været

[Gjest jameson]

Bare så du vet det, han er lei maset ditt. Det går mønster i det, han vet du ringer eller sender meldinger med jevne mellomrom. Eksen min, en mann, var slik, usikker og trengte bekreftelse, turn off. Noen ganger hendte det at han ikke tok tlf eller svarte på sms når jeg ringte, da sendte jeg bare en sms "prøvde å få tak i deg, snakkes senere :)" uten å sette verden på hodet for å liksom etterlyse ham.

Slutt med det der, ellers ryker forholdet.