Samboeren min ønsker å dø

[AnonymBruker]

Kjæresten min på 18 ønsker å dø. Det er det eneste hun snakker om.... de få gangene hun ikke ligger og gråter da.

Hun er deprimert og har angstanfall hele tiden, går fra å være en person til en helt annen. Har prøvd sikkert 6 forskjellige antidepressiva men hun slutter på de etter kort tid fordi hun ikke liker bivirkningene. Hun mener bastant at hun er så "utrolig feit", selv om hun er det stikk motsatte. Uansett hvor mye jeg sier hvor fiun hun er og hvor mye jeg ikke synes hun er feit og stygg så hjelper det ingenting. Hun kaller meg for løgner fordi jeg "aldri sier sannheten" selv om det er det eneste jeg gjør, hele jævla tida. Hun klarer ikke å se seg selv i speilet nesten uten å få et anfall hvor hun da blir liggende og hylgrine i ofte flere timer. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger...hun nekter å se psykolog fordi hun mener ingen i verden kan hjelpe henne. Hun vil bare dø heller enn å leve med "alt det fettet". Igjen, så er hun helt normalt slank og utrolig vakker. Jeg fatter ikke hva det er som skjer med jenta mi.

Jeg er både sint og utrolig lei meg på en gang. Mest av alt er jeg sint på meg selv fordi jeg ikke klarer å hjelpe henne til å føle seg bedre.... hva i all verden kan jeg gjøre? Jeg er sliten. Sliten av all gråtingen og sliten av alle løgnene hun sier om seg selv hele tiden. Sliten av å ikke bli trodd, sliten av å hele tiden være på vakt og redd for at hun skal finne på noe dumt som å skade seg selv eller ta livet sitt.

Dette ble sikkert bare masse tull men måtte bare få ut noen tanker.....

Anonymous poster hash: 10254...a36

[kråkefjas]

Hvorfor er du sammen med en slik case? Dump henne

[AnonymBruker]

Skjønner at det er vondt å se henne slik og at du vil hjelpe henne, men det høres ut til å være en altfor stor jobb for deg. Hun er syk og det må fagpersoner til. Hun trenger å gå på medisiner over tid. Bivirkninger vil det bli, men de forsvinner igjen når hun blir frisk nok til å slutte med dem. Anonymous poster hash: 579ed...522

[Asklepios]

Hvorfor er du sammen med en slik case? Dump henne

Jeg syns det er et godt råd, dog noe flåsete fremstilt som alltid fra herr kråkefjas. Poenget er at om du forsørger henne mens hun ligger på sofaen og griner, konstant gir henne tilbakemelding på utseende hennes, går på matbutikken for henne så hun ikke trenger og gå ut av huset osv osv så bidrar du til å opprettholde situasjonen slik den er nå. Jeg forstår at det er i beste mening, men slik du beskriver det kommer det ikke til å bli bedre før hun får profesjonell hjelp, og for at hun skal ta det skrittet må du kanskje slutte og utføre din rolle i denne sirkelen?

Endret 27. juli 2013 av Asklepios

[AnonymBruker]

Hun trenger å bli innlagt på en psykiatrisk institusjon. For der kan de hjelpe henne, over tid, med å bearbeide de tankene hun sliter med. Det er fullt mulig for deg å besøke henne mens hun er innlagt, så ikke frykt for at det betyr at du ikke ser henne igjen før hun er ferdig behandlet. Men hun/dere burde prate med lege om å få en plass på psykiatrisk institusjon for henne.

Anonymous poster hash: 8dbf3...ff9

[AnonymBruker]

Som Asklepios så godt sier det, du er dessverre en enabler:

http://en.wikipedia.org/wiki/Enabling

Anonymous poster hash: 2d438...728

[AnonymBruker]

Hun trenger å få profesjonell hjelp, dette greier ikke du alene. Hun har vrangforestillinger om seg selv, og greier ikke se henne slik hun egentlig ser ut. Hun sier hun ikke vil til psykolog, men det er det som må til.

Jeg har før sagt de som sier man vil ta livet sitt, så er det bare en trussel, de som virkelig vil planlegger det i det stille. Men med denne jenta her så her jeg faktisk ikke så sikker på det utsagnet stemmer.

Så skaff henne hjelp, se om det finnes pårørende tlf for psykiske syke, om du kan ringe og spørre de om råd, og hva du kan gjøre. Vist ikke så hadde jeg ringt en lege og fortalt om dine bekymringer om jenta og hva hun sier og at hun gråter i timesvis hver dag. Og du er sterkt bekymret.

Anonymous poster hash: bbd60...dc5

[Gjest ME]

Ikke rart at vi kvinner føler oss feite med de idealene som media fremstiller. Jeg så en liste med kjendiser og deres BMI var oppgitt. De fleste hadde en BMI fra 16 til 19 Bare en hadde en BMI som tilsvarte min som ligger et sted mellom 21 og 22.

Altså sier media indirekte at da er man kraftig selv om man er helt sunn og normal. Tror at kroppshysteriet er særlig vanskelig for unge kvinner og det er mange som har forskjellige lidelser knyttet til kroppen; anoreksi er vel den mest fremtredende i så måte.

Kan tenke meg at kjæresten din er over gjennomsnittet forfengelig, selv om de fleste på hennes alder er forfengelige. Det har jo tydelig passert grensen for sykelig. Kanskje hun har andre psykiske problemer også under overflaten?

I alle tilfeller er det nok ikke lett med forhold for unge mennesker generelt da man ofte har personlige problemer i utgangspunktet (jeg tenker på utdannelse, krav om etter hvert å klare seg selv etc.)og så skal man forholde seg til krav fra en annen i tillegg Men dersom man virkelig er glad i hverandre så står man vel ut i tykt og tynt med hverandre.

Jeg vil i alle fall ta på meg det ansvar å råde noen som helst til å slå opp med noen.

Men jeg kan i alle fall gå så langt som til å si at du ikke kan ta på deg ansvaret for hennes selvbilde!

[Gjest ME]

Ikke rart at vi kvinner føler oss feite med de idealene som media fremstiller. Jeg så en liste med kjendiser og deres BMI var oppgitt. De fleste hadde en BMI fra 16 til 19 Bare en hadde en BMI som tilsvarte min som ligger et sted mellom 21 og 22.

Altså sier media indirekte at da er man kraftig selv om man er helt sunn og normal. Tror at kroppshysteriet er særlig vanskelig for unge kvinner og det er mange som har forskjellige lidelser knyttet til kroppen; anoreksi er vel den mest fremtredende i så måte.

Kan tenke meg at kjæresten din er over gjennomsnittet forfengelig, selv om de fleste på hennes alder er forfengelige. Det har jo tydelig passert grensen for sykelig. Kanskje hun har andre psykiske problemer også under overflaten?

I alle tilfeller er det nok ikke lett med forhold for unge mennesker generelt da man ofte har personlige problemer i utgangspunktet (jeg tenker på utdannelse, krav om etter hvert å klare seg selv etc.)og så skal man forholde seg til krav fra en annen i tillegg Men dersom man virkelig er glad i hverandre så står man vel ut i tykt og tynt med hverandre.

Jeg vil i alle fall ta på meg det ansvar å råde noen som helst til å slå opp med noen.

Men jeg kan i alle fall gå så langt som til å si at du ikke kan ta på deg ansvaret for hennes selvbilde!

PS. Skulle være ikke ta på meg ansvaret.

[tratrins]

Som flere andre sier her, så er ikke dette noe du kan fikse opp i selv. Hun trenger profesjonell hjelp! Ta kontakt med helsesøster eller fastlege og hør om hvordan du burde gå fram. Du kan bare fungere som en støtte, men det alene vil ikke kunne gjøre kjæresten din frisk igjen!

Og hvis hun nekter så kan du kanskje gi henne et utlimatum om at enten så begynner hun å gå i terapi, eller så kan du ikke forbli i dette forholdet lenger (for det kan du faktisk ikke..!). Kanskje hun ser alvoret i situasjonen da!

Dessuten virker ikke dette som et problem som kun medisiner kan fikse opp i. Kjæresten din har behov for å snakke med noen..!

[Gjest Rori]

Tvangsinnleggelse. Tough love.

[Gjest Gjest]

Medisiner fikser ikke problemet. Det bare demper symptomene. Det er ikke sikkert anti depressiva er rett nedisin heller. Får ho ingen annen oppfølging? I såfall er det urovekkende å sette en 18 åring på anti depressiva uten tett oppfølgning. Anti dep kan øke selvmordsfaren i starten.

De som sier ho bare må holde ut bivirkningene har tydeligvis aldri hatt skikkelige bivirkninger av antidepressiva.

Jeg svimte av, kastet opp,fikk skjelvinger og uklart syn. Og det ga seg heller ikke.

Nå viste det seg at jeg ikke skulle hatt anti depressiva overhodet...

[Gjest Elseby13]

Hvis hun er 18, regner jeg med at du er omtrent det samme. Du er knapt voksen, dette er alderen din for lek og moro. Jeg hadde stukket raskere enn svint. Hun har foreldre som har primært ansvar her (les tvangsinnleggelse) Ikke du. Lev ditt liv.

[AnonymBruker]

Kjæresten min på 18 ønsker å dø. Det er det eneste hun snakker om.... de få gangene hun ikke ligger og gråter da.

Hun er deprimert og har angstanfall hele tiden, går fra å være en person til en helt annen. Har prøvd sikkert 6 forskjellige antidepressiva men hun slutter på de etter kort tid fordi hun ikke liker bivirkningene. Hun mener bastant at hun er så "utrolig feit", selv om hun er det stikk motsatte. Uansett hvor mye jeg sier hvor fiun hun er og hvor mye jeg ikke synes hun er feit og stygg så hjelper det ingenting. Hun kaller meg for løgner fordi jeg "aldri sier sannheten" selv om det er det eneste jeg gjør, hele jævla tida. Hun klarer ikke å se seg selv i speilet nesten uten å få et anfall hvor hun da blir liggende og hylgrine i ofte flere timer. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger...hun nekter å se psykolog fordi hun mener ingen i verden kan hjelpe henne. Hun vil bare dø heller enn å leve med "alt det fettet". Igjen, så er hun helt normalt slank og utrolig vakker. Jeg fatter ikke hva det er som skjer med jenta mi.

Jeg er både sint og utrolig lei meg på en gang. Mest av alt er jeg sint på meg selv fordi jeg ikke klarer å hjelpe henne til å føle seg bedre.... hva i all verden kan jeg gjøre? Jeg er sliten. Sliten av all gråtingen og sliten av alle løgnene hun sier om seg selv hele tiden. Sliten av å ikke bli trodd, sliten av å hele tiden være på vakt og redd for at hun skal finne på noe dumt som å skade seg selv eller ta livet sitt.

Dette ble sikkert bare masse tull men måtte bare få ut noen tanker.....

Anonymous poster hash: 10254...a36

Bivirkninger som f.eks. fedme er vel en bivirkning som er felles på disse antidepressivene? Jeg har en tante som gikk ned 15 kg fort da hun sluttet tvert på sine antidepressiva. Har hørt at dette er noe man ikke bør gjøre, at man må trappe ned gradvis. Det er vel også slik at det tar sin tid før det får full virkning når man begynner på slike medisiner? Uansett synes jeg hun må få orden på sitt liv før hun kan ha en kjæreste. Har hun anoreksi eller noe slikt siden hun har så vrangforestillinger ift vekta si? Jeg tror hun burde få timer hos en ernæringspsykolog (tror dette finnes). Men dette er det hennes foreldre som bør ta tak i, og ikke du. Siden dere er så unge så bør du si takk og farvel til henne, også kontakte hennes foreldre slik at de får vite hvordan hun faktisk har det. Lykke til.

Anonymous poster hash: e68e5...ef5

[AnonymBruker]

Få henne tvangsinnlagt.

Anonymous poster hash: 04358...985

[Kjempeliten]

Går hun på skole? Du kan "sladre" til helsesøster på skolen hennes til høsten. Er dere heldige tar de tak i det og kan hjelpe henne. Hun vil ikke forstå at det er godt for henne å få hjelp, men hun må nå ha det uansett. Du kan jo fks også ta en prat med foreldrene hennes om det. Selvmordstanker er såpass alvorlig at dette bør du prøve å snakke med noen andre om. Ikke ta hele byrden selv. Hun trenger mer hjelp enn kun deg