Solros Skrevet 27. juli 2013 #1 Skrevet 27. juli 2013 (endret) Silent treatment på 3 dag og soving på sofaen....hva er det som gjør at menn(kvinner) velger en slik vei ut av en krangel? Jeg personlig må innrømme at jeg finner det svært umodent og jeg kjenner at etter å ha opplevd dette nå 6 ganger på 4 mnd så begynner jeg å bli lei. Mister litt respekten for denne mannen som jeg ellers synes er perfekt i mine øyne, men hvor mye skal man egentlig tåle av en slik oppførsel. Denne gangen var det en bagatell som utløste det....jeg sa en ting feil, jeg sa 5 år istedet for 5 mnd og det ble hujamegrundt fordi det var en stor forskjell og hadde en megastor betydning. Jeg beklagde 2 ganger at jeg sa feil, men mente det ikke kunne utløse en så stor reaksjon....han for på dør og ble borte 10 min for å ta seg en røyk, siden så har han ikke pratet med meg utenom svart kort når jeg har sagt noe....Føler at dette orker jeg ikke hvis det skal skje hver gang vi har en diskusjon Endret 27. juli 2013 av Solros
AnonymBruker Skrevet 27. juli 2013 #2 Skrevet 27. juli 2013 Forståelig nok. En gylden midtvei er jo som regel det beste. Og å kunne ha forventninger til hverandre, som blir møtt med forståelse. Anonymous poster hash: 83fcc...820
Gjest Gjest Skrevet 27. juli 2013 #3 Skrevet 27. juli 2013 Silent treatment på 3 dag og soving på sofaen....hva er det som gjør at menn(kvinner) velger en slik vei ut av en krangel? Jeg personlig må innrømme at jeg finner det svært umodent og jeg kjenner at etter å ha opplevd dette nå 6 ganger på 4 mnd så begynner jeg å bli lei. Mister litt respekten for denne mannen som jeg ellers synes er perfekt i mine øyne, men hvor mye skal man egentlig tåle av en slik oppførsel. Denne gangen var det en bagatell som utløste det....jeg sa en ting feil, jeg sa 5 år istedet for 5 mnd og det ble hujamegrundt fordi det var en stor forskjell og hadde en megastor betydning. Jeg beklagde 2 ganger at jeg sa feil, men mente det ikke kunne utløse en så stor reaksjon....han for på dør og ble borte 10 min for å ta seg en røyk, siden så har han ikke pratet med meg utenom svart kort når jeg har sagt noe....Føler at dette orker jeg ikke hvis det skal skje hver gang vi har en diskusjon Hvor lenge har du vært sammen med han? Jeg har opplevd slik oppførsel. Det høres ut som om han leter etter feil for å ha noe å skjelle deg ut for. Silent treatment er vel noe folk gjør for å plage den andre, etter som jeg har forstått. Huff, dette skal du ikke finne deg i. Leser du Sjarmør og tyrann, står slik oppførsel beskrevet. Det er en svært bra bok som har hjulpet meg mye
Gjest Doh Skrevet 27. juli 2013 #4 Skrevet 27. juli 2013 Oj, det høres ikke helt bra ut. Har ingen forslag dessverre, men du har all min medfølelse. Skjønner godt at du mister respekten for han, han oppfører seg jo som en sur tenåring. 2
Solros Skrevet 27. juli 2013 Forfatter #5 Skrevet 27. juli 2013 Oj, det høres ikke helt bra ut. Har ingen forslag dessverre, men du har all min medfølelse. Skjønner godt at du mister respekten for han, han oppfører seg jo som en sur tenåring. Ja, til å være en voksen mann på 48 år så synes jeg dette er tåpelig oppførsel. Har dessverre ikke annet ord for det selv om jeg vet det er nedlatende....
Solros Skrevet 27. juli 2013 Forfatter #6 Skrevet 27. juli 2013 Hvor lenge har du vært sammen med han? Jeg har opplevd slik oppførsel. Det høres ut som om han leter etter feil for å ha noe å skjelle deg ut for. Silent treatment er vel noe folk gjør for å plage den andre, etter som jeg har forstått. Huff, dette skal du ikke finne deg i. Leser du Sjarmør og tyrann, står slik oppførsel beskrevet. Det er en svært bra bok som har hjulpet meg mye Vi har vært sammen i 6 mnd og bodd sammen nå i 2 mnd. Alt imellom disse ST periodene er faktisk helt perfekt så jeg kjenner at jeg ikke har lyst til å gi opp livet med han enda. Hadde jo ett håp om at noen har opplevd dette og funnet en vei ut av problemet. Jeg må ærlig innrømme at jeg ble litt sjokkert første gangen jeg opplevde det. Selv så er jeg stikk motsatt. Jeg kan krangle ene sekundet, ferdig og snu meg rundt og være like blid. Kommer selvsagt an på hva man krangler om, jeg sikter nå til små bagateller i hverdagen. Større alvorlige diskusjoner tar jeg selvsagt mye mer alvorlig og tenker godt igjennom. Bruker også fort time out hvis jeg synes diskusjonen eskalerer til ett punkt jeg mener vi ikke har godt av noen av oss, men han respekterer lite det. Har prøvd å snakke med han om det, men får bare svada tilbake....
Gjest Gjest Skrevet 27. juli 2013 #7 Skrevet 27. juli 2013 PS. Disse tingene som han gjør, er metoder for å bryte ned den andre: Jeg har opplevd slik oppførsel. Det høres ut som om han leter etter feil for å ha noe å skjelle deg ut for. Silent treatment er vel noe folk gjør for å plage den andre, etter som jeg har forstått. (Man kan oppleve å ha skylden for den andres oppførsel)
Heisenberg Skrevet 27. juli 2013 #9 Skrevet 27. juli 2013 Hvordan forholder du deg til ham når han oppfører seg sånn? Prøver du å godsnakke ham blid igjen eller holder du deg helt unna?
Solros Skrevet 27. juli 2013 Forfatter #10 Skrevet 27. juli 2013 Hvordan forholder du deg til ham når han oppfører seg sånn? Prøver du å godsnakke ham blid igjen eller holder du deg helt unna? Første gangen ble jeg litt sjokkert som sagt og maste og maste på hvorfor han ga meg en kald skulder, ble litt redd for at jeg hadde sagt noe som hadde såret han veeeldig dypt uten at jeg var klar over det, men selv så kunne jeg ikke komme på noe. Etter 2 dager så ba han om unnskyldning og forklarte tausheten med at han ble sint på seg selv fordi han kjeftet på meg.... Andre gangen så heiv jeg han på dør og sa velkommen tilbake når du kan oppføre deg voksent...han kom krypende tilbake etter 3 dager. Ga klar beskjed om at dette måtte han jobbe med. Tredje gangen så var krangelen min årsak og jeg ba ydmykt om unnskyldning for å ha oppført meg så dumt, trodde det skulle være nok, men igjen nesten 3 dager med stillhet. Uventet besøk brøt det den gangen. De tre siste gangene så har det vært bagateller som har utløst det og jeg har bare snudd ryggen til og gjort mine ting. Pratet til han som normalt, prøvd å stryke han litt på ryggen, gi han små kjærtegn. Snakker ikke uten at jeg må og bare ventet på at det skal gå over...men liker ikke situasjonen. Merker som sagt at jeg mister respekten og lurer på om jeg orker å bli gammel med en mann som oppfører seg så umodent. Jeg tar ikke første skrittet til kontakt denne gangen slik jeg gjorde det de to foregående gangene. Nok er liksom nok i mine øyne ^^
Gjest Gjest Skrevet 27. juli 2013 #11 Skrevet 27. juli 2013 Vi har vært sammen i 6 mnd og bodd sammen nå i 2 mnd. Alt imellom disse ST periodene er faktisk helt perfekt så jeg kjenner at jeg ikke har lyst til å gi opp livet med han enda. Hadde jo ett håp om at noen har opplevd dette og funnet en vei ut av problemet. Jeg må ærlig innrømme at jeg ble litt sjokkert første gangen jeg opplevde det. Selv så er jeg stikk motsatt. Jeg kan krangle ene sekundet, ferdig og snu meg rundt og være like blid. Kommer selvsagt an på hva man krangler om, jeg sikter nå til små bagateller i hverdagen. Større alvorlige diskusjoner tar jeg selvsagt mye mer alvorlig og tenker godt igjennom. Bruker også fort time out hvis jeg synes diskusjonen eskalerer til ett punkt jeg mener vi ikke har godt av noen av oss, men han respekterer lite det. Har prøvd å snakke med han om det, men får bare svada tilbake.... Den eneste veien ut av problemet, er å forlate ham. Du bruker også ordet "perfekt" i forbindelse med ham. Han skifter... (Det ringer en bjelle her) Vi kan ikke forandre andre mennesker. Jeg håper at du og andre leser den boken av Alv Dahl, Sjarmør og tyrann. Mange har flere trekk ved sin personlighet som virker helseskadelig på andre, også uten at de har noen av diagnosene som er beskrevet i boken.
Gjest Eurodice Skrevet 27. juli 2013 #12 Skrevet 27. juli 2013 Vi har vært sammen i 6 mnd og bodd sammen nå i 2 mnd. Alt imellom disse ST periodene er faktisk helt perfekt så jeg kjenner at jeg ikke har lyst til å gi opp livet med han enda. Hadde jo ett håp om at noen har opplevd dette og funnet en vei ut av problemet. Jeg må ærlig innrømme at jeg ble litt sjokkert første gangen jeg opplevde det. Selv så er jeg stikk motsatt. Jeg kan krangle ene sekundet, ferdig og snu meg rundt og være like blid. Kommer selvsagt an på hva man krangler om, jeg sikter nå til små bagateller i hverdagen. Større alvorlige diskusjoner tar jeg selvsagt mye mer alvorlig og tenker godt igjennom. Bruker også fort time out hvis jeg synes diskusjonen eskalerer til ett punkt jeg mener vi ikke har godt av noen av oss, men han respekterer lite det. Har prøvd å snakke med han om det, men får bare svada tilbake.... Her blinker varsellampene for fullt! Mannen er en misogynist og vil kontrollere deg. Les disse bøkene, så får du en øyeåpner: "Menn som hater kvinner og kvinnene som elsker dem" av Susan Forward og Joan Torres "Når kvinner ødsler sin kjærlighet på menn de gjerne vil redde" av Robin Norwood 1
Heisenberg Skrevet 27. juli 2013 #13 Skrevet 27. juli 2013 Jeg tror du bør gjøre mer slik du gjorde andre gangen. Slå i bordet og si at nå er det faen meg bra og at om han skal oppføre seg som en furten unge får han gå å gjøre det et annet sted. Evt dra selv. Nå slipper han på en måte unna med å oppføre seg sånn ved at du stryker på ham og er hyggelig mot ham. Noen trenger "motstand" for å skjerpe seg, de blir bare verre og verre om de blir dullet med. Snakker av erfaring. 1
Gjest Gjest Skrevet 27. juli 2013 #14 Skrevet 27. juli 2013 Her blinker varsellampene for fullt! Mannen er en misogynist og vil kontrollere deg. Les disse bøkene, så får du en øyeåpner: "Menn som hater kvinner og kvinnene som elsker dem" av Susan Forward og Joan Torres "Når kvinner ødsler sin kjærlighet på menn de gjerne vil redde" av Robin Norwood Hva er en misogynist?
AnonymBruker Skrevet 27. juli 2013 #15 Skrevet 27. juli 2013 Hva er en misogynist?KvinnehaterAnonymous poster hash: 06510...f91
Gjest Eurodice Skrevet 27. juli 2013 #16 Skrevet 27. juli 2013 (endret) Hva er en misogynist? Kvinnehater. Oppførselen i et parforhold er typisk slik som TS beskriver, sjarm det ene øyeblikket, tilbaketrekning og taushet det neste. Dette eskalerer ofte til korporligheter. Endret 27. juli 2013 av Arabella
AnonymBruker Skrevet 27. juli 2013 #17 Skrevet 27. juli 2013 Bli like sur og jævlig tilbake!! Anonymous poster hash: b8596...ab6
Gjest Gjest Skrevet 27. juli 2013 #18 Skrevet 27. juli 2013 Kvinnehater. Oppførselen i et parforhold er typisk slik som TS beskriver, sjarm det ene øyeblikket, tilbaketrekning og taushet det neste. Takk! Jeg har også dessverre møtt slike mennesker gjennom livet, og jeg håper at andre slipper å oppleve det som jeg har opplevd. Det er fint at dere støtter og hjelper hverandre!
Gjest Eurodice Skrevet 27. juli 2013 #19 Skrevet 27. juli 2013 (endret) Noe avsporing kanskje, fra Wikipedia: Misogyni är ett hat eller starka fördomar mot kvinnor. Ordet kommer från grekiskans ord μῖσος (misos, "hat") och γυνή (gynē, "kvinna"). - som rättfärdigar och upprätthåller underordnaden av kvinnor. Hat eller starka fördomar mot män kallas misandri. Misandri betecknar hat eller starka aversioner mot män.[1] Ordet härstammar från grekiskans misos (hat) och andros (man). Misandri tillskrivs oftast kvinnor men förekommer även hos män. Hat eller starka fördomar mot kvinnor kallas misogyni. Endret 27. juli 2013 av Arabella
kalinka85 Skrevet 27. juli 2013 #20 Skrevet 27. juli 2013 Skjønner virkelig ikke at du gidder å være sammen med den drittsekken som har null respekt for deg? La meg gjette, etter noen dager er han blid som en lerke som om ingenting har skjedd? og temaet diskuteres ikke mer? Psykopat! 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå