Stesønn som begynner å stille spørsmål

[AnonymBruker]

Jeg har en stesønn på 6 år som bor sammen med meg og pappaen hans. Moren hans er pillemisbruker og har kun hatt samvær med sønnen noen få helger de siste årene i gode perioder. Nå har han ikke snakket med mamma i vår og pappaen vet ikke hvor hun bor for tiden. Han spør ofte etter mamma og at han vil ringe henne. Han kan plutselig begynne å gråte fordi han savner mammaen sin.Jeg sysynes samboeren min ikke tar dette på en god måte, da han bare snakker det bort og sier at han skal prøve å ringe henne snart. Jeg vil gjerne gi samboeren min noen gode råd om hvordan han skal ta opp dette med sønnen hans, men er usikker på selv hva man kan fortelle en 7-åring? Sånn som det er nå så virker det som om sønnen klandrer pappa for å ikke la han ringe mamma.

Noen som har råd å komme med? Vil ikke blande meg for mye, men vil gjerne hjelpe hvis jeg kan.

Anonymous poster hash: 5e67c...ed0

[AnonymBruker]

Det er vanskelig dette her. Kunne det vært en ide å fortelle gutten at mammaen hans er syk og ikke kan se han før hu er frisk ellerno? Det er jo sant

Anonymous poster hash: dc353...476

[Gjest Gjest]

Jeg blir iritert her,far sin oppgave er å snakke med barnet sitt om dette. Han bør søke råd om hvordan han skal legge det fra hos helsesøster om han ikke klarer dette selv. Barn forstår det meste som foregår rundt dem.

Stakkars barn som har en slik mor og en far som ikke kan snakke med han om dette på en orntlig måte,jeg får helt vondt.

Jeg har selv vert i en situasjon da jeg bodde med min x. Hans sønn var på helgesamvær hos far og meg. Mor var på fylla og det var ikke mulig å sende barnet hjem til henne når samværet var over. Far gjorde ingenting! jeg måtte sette meg ned å fortelle gutten at du kan ikke reise hjem i dag fordi din mor er full og du må bli til i morgen. Det var grusomt,både jeg og barnet gråt.

Far var inkompitent og totalt fraværende. jeg er glad det ble en x,men gutten fikk flere voksne å forholde seg til i oppveksten enn høyst nødvendig! og for en oppvekst,med rus(mor) og mange nye partnere på begge sider.. han er i dag voksen og er veldig klar over at han hadde en vanskelig barndom.

[AnonymBruker]

Tror ikke det er så lurt å si at mor er syk når hun ikke er det, men det går an å si at selv om mor har veldig lyst til å treffe gutten sin som hun er så glad i, så kan hun ikke det akkurat nå. Gutten har antageligvis plukket opp at mor hat problemer med rus, og det er ikke noen grunn til å skjule det, det går an å si at mor tar noen tabletter som gjør at hun ikke kan ta vare på barn så veldig bra.

Uansett; det kan hende at gutten trenger noen profesjonelle å prate med om dette..

Anonymous poster hash: 7bd9e...310

[Gjest Arch]

Hva med å si sannheten? Mor har et problem som gjør at hun ikke kan se gutten sin. Det betyr ikke at hun ikke er glad i han, men at hun bare må bli kvitt problemet sitt og så kommer hun for å se han.

Jeg ville latt barnet være lei seg, gråte og latt han kjenne på disse vonde følelsene. På den måten får han bearbeidet alt før han plutselig er tenåring og innser sannheten. Hvem vet hva som skjer da.

Barn er veldig tilpasningsdyktig, så jeg ville startet allerede nå.

[vimsefrøken]

Jeg syns at sannheten er best. Barn har en tendens til å plukke opp ting uansett, og kan fort dra egne konklusjoner utfra det. Barn er ikke dumme, de skjønner og plukker opp mer enn vi innimellom ønsker å innse. Når det gjelder barn som vokser opp med rusproblematikk tett inn på seg, er det like godt å være ærlig først som sist, for barnet kommer til å finne ut av det etter som det blir eldre. Det værste som kan skje er vel om det plutselig får "høre" ting fra andre barn som har plukket opp info fra andre voksne igjen. Det skjer oftere enn man tror, og må vel være den aller verst tenkelige måten å få høre om foreldrene sine på. Vær ærlig, og prat med barnet på en måte han kan forstå. Det er utrolig hva barn skjønner.

[absinthia]

Jeg stemmer i med flokken som mener at det beste er å fortelle sannheten. Det er mye bedre for et barn å vite at det er pillene som gjør at han har lite kontakt med mor, enn at han skal gå rundt å føle at moren ikke er glad i ham.

[AnonymBruker]

Sannheten er ikke alltid best, selv om mange tror det.

Anonymous poster hash: 85d74...bca

[AnonymBruker]

Sannheten er ikke alltid best, selv om mange tror det.

Anonymous poster hash: 85d74...bca

For foreldre eller barn?

Som et voksent barn av en rusmisbruker kan jeg bare si med en gang at barn merker mye mer enn voksne tror - og faren her gjør en STOR tabbe.

Det barnet trenger er å få tilbud om å snakke med en fagperson på klinikker som spesialiserer seg på rusmisbruk hvor de har egne opplegg for barn.

Mange fylker/kommuner tilbyr dette - om ikke nesten alle. Man får henvisning av fastlege.

På den måten kan barnet få snakke ut om situasjonen sin, usikkerheter, og lære å forstå litt om hvorfor mamma er som hun er.

Det ser jeg som eneste løsning her, bare sannheten eller "mamma er syk" holder overhodet ikke. Jeg anser det som svikt ovenfor barnet - og er på en måte verre enn moren rusmisbruk. Hun er jo tross alt syk, det er ikke far (og bonusmor).

Så TS: finn ut av hvilke tilbud som finnes i nærmiljøet, og snakk så med far for å forsøke å plante ideen i ham om at dette er noe dere kan oppsøke - kanskje først en gang uten barnet om far er skeptisk, og så sammen med barnet senere.

Anonymous poster hash: 811bd...c1e

[AnonymBruker]

Tror ikke det er så lurt å si at mor er syk når hun ikke er det, men det går an å si at selv om mor har veldig lyst til å treffe gutten sin som hun er så glad i, så kan hun ikke det akkurat nå. Gutten har antageligvis plukket opp at mor hat problemer med rus, og det er ikke noen grunn til å skjule det, det går an å si at mor tar noen tabletter som gjør at hun ikke kan ta vare på barn så veldig bra.

Uansett; det kan hende at gutten trenger noen profesjonelle å prate med om dette..Anonymous poster hash: 7bd9e...310

Hu er jo syk, hu er rusmisbruker

Anonymous poster hash: dc353...476

[AnonymBruker]

Hu er jo syk, hu er rusmisbrukerAnonymous poster hash: dc353...476

Jeg hørte dette av folk som jobber med dette hver dag, ikke si "mamma er syk" dersom det dreier seg om rusmisbruk. De har ikke noe forhold til at avhengighet i noen tilfeller defineres som sykdom, men kan komme til å tenke på det som annen type sykdom - kanskje feks den samme som bestemor døde av eller den som man selv fikk medisin for og ble frisk av. Det kan skape unødig angst eller gi falske forhåpninger hvis man serverer sykdom som en forklaring alene.

Anonymous poster hash: 7bd9e...310

[liv]

Forklar så godt dere kan, bruk sannheten, fortell og bruk ordet rusavhengig (ikke narkoman). Sammenlign med ting han kjenner til. Er han f. eks veldig glad i å spille så sammenlign det med å spille hele døgnet, uten å sove eller spise. At kroppen blir helt tullete og bare vil ha spill, nye spill hele tiden. At en bruker alt av penger på å skaffe rusmidler. Det går å forklare, men det må gjøres på et nivå så han har noe å sammenligne med. Det går å si noe om at mor bytter ofte telefonnr fordi hun ikke betaler regningen og at akkurat nå har dere ikke nummeret hennes.

Har barn på den alderen som godt vet hva mamma gjør på jobb.

Dere kan legge igjen beskjed på NAV/rustjenesten om dere ønsker å få kontakt med henne.

Ruskonsulent og barnevernspedagog.

[Gjest RockOn]

Er dere usikre på framgangsmåte, så prøv å oppsøk en profesjonell og få veiledning på hvordan dere kan ta det opp og hvordan dere kan håndtere videre spørsmål.

Det er moren hans det er snakk om så "vi ringer senere" fungere ikke.

[Anoia]

Sannheten er ikke alltid best, selv om mange tror det.

Anonymous poster hash: 85d74...bca

Å skåne barna for sannheten er ofte noe av det dummeste man kan gjøre, selv om man mener det godt.

Hvis problemet ikke blir snakket om, går barna i stedet rundt og grubler inni seg og legger som regel skylden for alt sammen over på seg selv ("mamma/pappa er ikke glad i meg fordi at jeg......").