Gjorde det slutt etter flere år, sykt dårlig samvittighet..

[AnonymBruker]

Gjorde det nettopp slutt med samboeren gjennom snart 4 år. Det var jævlig vanskelig, for det var noe han absolutt ikke var forberedt på. Han ble helt knust.

Selv har jeg gått i sikkert snart et år uten følelser for fyren, følte vi sklidde fra hverandre, ingenting til felles osv. Så for min del har jo forholdet vært dødt lenge..

Men nå sitter jeg her da med tidenes dårligste samvittighet. Føler meg SÅ slem, og nesten så jeg vurderer å fortsatt være sammen med han i rein sympati, men det kan jeg bare ikke gjøre.

De sier at tiden leger alle sår, men jeg tror han er passe ødelagt nå for han hadde vel sett for seg en framtid sammen med meg.

Huff, det er grusomt å gå rundt med denne følelsen hengende over seg. Sett fra min side er jeg jo ganske lettet for endelig å ha kommet meg ut av forholdet, men jeg sitter jo med den skyldfølelsen for den andre parten da:(

Noen som har vært i lignende situasjon, hvordan gikk det?

Anonymous poster hash: 87624...5cc

[Gjest]

Hva gjorde du det året du gikk og følte på at alt var slutt?

Snakket du med han om hva du følte?

Hvilke strategier hadde dere for å jobbe med forholdet?

Fikk dere ekstern hjelp?

Du kan godt ha dårlig samvitighet en stund om du har gått rundt i din egen boble og følt på hvordan ting er, men ikke kommunisert med han i det hele tatt om hva som må til for at forholdet fungerer for deg.

Ellers får man bare håpe han klarer å stable seg på beina igjen, og finner noen som virkelig vil ha han.

[AnonymBruker]

Hva gjorde du det året du gikk og følte på at alt var slutt?

Snakket du med han om hva du følte?

Hvilke strategier hadde dere for å jobbe med forholdet?

Fikk dere ekstern hjelp?

Du kan godt ha dårlig samvitighet en stund om du har gått rundt i din egen boble og følt på hvordan ting er, men ikke kommunisert med han i det hele tatt om hva som må til for at forholdet fungerer for deg.

Ellers får man bare håpe han klarer å stable seg på beina igjen, og finner noen som virkelig vil ha han.

Så du mener man skal jobbe for å holde sammen i et forhold man egentlig ikke har lyst å være i? Kun for den andre partens skyld? Trodde forhold skulle bestå av gjensidige følelser jeg da men..

Anonymous poster hash: 87624...5cc

[Gjest Gjest]

Det verste da det dette skjedde meg, var at hun ikke hadde tatt initiativ til noe kommunikasjon. Hun smilte og lo, og var samme blide jenta gjennom hele forholdet. Til hun plutselig slapp akkurat samme bomben du gjorde. Så jeg var knust i over et år, spiste lite, sov lite, var asosial til tusen. Og hun gjorde det ikke enklere ved å ta kontakt med jevne mellomrom for å høre om jeg hadde det bra. Det sørget bare for å rive alt ned igjen. Det som hjalp for min del var at jeg fikk vite at hun var utro gjennom store deler av forholdet. Da var det enkelt å glemme henne.

Men hold deg unna ham. Han hater deg nok nå, føler seg knust og har det ufattelig jævlig. Men du er ikke den som skal hjelpe ham igjennom denne jævlige perioden. Da gjør du det bare verre. Det eneste som er verre enn å bli dumpet helt ut av det blå slik, er når denne personen som har voldt deg så vondt, kommer med medlidenhet. Han kommer seg nok videre, og vil nok finne ei som setter pris på ham, så du har jo allerede hjulpet ham videre i så måte.

[Gjest gjest]

Enda en egoist kvinne.

Og dere vil bare ha noen som skal behandle dere som dritt, ellers blir det "kjedelig" før eller senere.

[Gjest]

Så du mener man skal jobbe for å holde sammen i et forhold man egentlig ikke har lyst å være i? Kun for den andre partens skyld? Trodde forhold skulle bestå av gjensidige følelser jeg da men..

Anonymous poster hash: 87624...5cc

Selvfølgelig skal følelsene være gjensidig.

Men når den ene går rundt i en boble, uten å prate med den andre, og bare slutter å ha følelser, mens partneren ikke vet at noe er i veien, da mener jeg at man har taklet situasjonen dårlig.

Siden du sliter med dårlig samvittighet spurte jeg hva du gjorde og hvordan du kommuniserte mens dere fortsatt var i forholdet.

Hvis du gjorde en innsats, så trenger du ikke ha så dårlig samvittighet.

Men når du gir inntrykk av at nyheten kom som lyn fra klar himmel for din partner, da har du kanskje ikke gjor alt optimalt.

[Grønt blad]

Et forhold krever god kommunikasjon og jobbing fra begge parter for å fungere. Her i huset har vi innimellom hatt alvorlige samtaler fordi en har følt at følelsene begynner å forsvinne, eller at forholdet på en annen måte ikke er slik det bør. Vi har da gjort tiltak som har gjort at forholdet og følelsene har kommet "på plass" igjen, selv om det selvsagt ikke har vært noen garantier for at ting ville bli bra. Vi har det må bedre enn noen gang.

Det er selvsagt viktig at en slik samtale og tiltak kommer før alle følelsene er borte.

Jeg håper, som Themis, at du har snakket med samboeren din om at følelsene ikke er der de bør, og at han og du har hatt muligheten til å gjøre en innsats for at følelsene kan komme tilbake. Siden du skriver at han ikke var forberedt på dette, antar jeg du ikke har fortalt ham at noen var galt, og at du har prøvd å late som alt var bra. Jeg håper jeg tar feil.

Hvis du ikke har fortalt ham noe om dette, synes jeg du med rette har dårlig samvittighet og skyldfølelse. Har dere hatt en/flere samtaler om manglende følelser og hva som kan gjøres for å bedre forholdet (og du har fulgt opp tiltakene), har du ingen grunn til å sitte med skyldfølelse og dårlig samvittighet. Hold avstand til ham og la han bearbeide sorgen uten innblanding fra deg. Kontakt med deg kan gjøre det vanskelig for ham å komme seg videre. Ikke gi inntrykk av at dere kan bli sammen igjen, dersom du ikke mener det. Gjør du det, vil det bli enda vanskeligere for ham å gå videre.