Å være forelsket i nære venner

[AnonymBruker]

Nå trenger jeg seriøst noen tips og råd her.

For vet snart ikke hva jeg skal gjøre .

Det er kanskje noen som har vært borti det samme dilemmaet med å forelske seg i sine beste venner ?

Vi har kjent hverandre i 15 år ! Og helt plutselig for noen mnd. siden fant jeg ut at jeg var stup forelska i henne... Jeg skjønner ikke hvordan det går an.

Men uansett så vil jeg bare at vi skal være venner , hun vet alt så jeg vet at det aldri kan bli oss . Det må jeg jo bare godta selv om det er jævli vanskelig .

Men det er så vanskelig å være bare venner når jeg er så sykt betatt av henne.

Så jeg vil at det skal gå over fort... Men mine tåpelige forelskelser har en tendens til å vare lenge.

Vi har hatt en liten "pause" fra hverandre uten å ha noe kontakt tidligere, men det ble absolutt ikke bedre av det. Men det må kanskje gå mye lenger tid hvis det skal hjelpe ? For er inne på tanken igjen om det blir det beste å holde seg borte fra henne en lang stund.

Vet jeg kommer til å takle det dårlig, men er kanskje verdt forsøket hvis det hjelper på sikt .

Så noen som har vært borti lignende ?

Anonymous poster hash: c00ac...2a4

[Gjest .-L-.]

Hold deg unna helt til du slutter å tenke på henne og til du begynner å like andre damer.

Endret 25. juli 2013 av .-L-.

[AnonymBruker]

Er de så tåpelige da, disse forelskelsene dine, ts?

Altså, det er jo klart vanskelig å bare være venner med en hvis en har mye følelser for henne. Og hvis henne ikke har noen av de samme følelsene, men ser på relasjonen kun som vennskapelig i stedet, så kan det jo bli svært vanskelig i lengden hvert fall, kan jeg forestille meg. Men hva sier henne om dette da?

Har du snakket med henne? Hva sier hun da?

Du skriver: "Men uansett så vil jeg bare at vi skal være venner , hun vet alt så jeg vet at det aldri kan bli oss . Det må jeg jo bare godta selv om det er jævli vanskelig ."

Hun vet alt, at du vil bare at dere skal være venner men og at du er litt forelsket i henne og?

Må dere bare være venner da, hvis det er så mye følelser i bildet ?
Jeg mener, når det er massevis av følelser involvert så er det jo gjerne et godt tegn og det må jo bety noe. Og det må jo definitivt ha en stor verdi, for ett eller annet usikkert noe. Og det er ikke så mange andre måter å finne ut av hva, med mindre en utforsker mulighetene og ser an hvordan ting kan bli, uten avstand. Men naturligvis kun hvis henne også er interessert i noe mer enn et vennskap da..

Og hvis hun ikke er, så er det kanskje best å ta mest mulig avstand, fordi et slikt vennskap ville ha spist deg opp innvendig enten du ville eller ikke. Hørtes også ut som det kjipeste alternativet. Med litt hensyn til at hvis du tar avstand, kan det jo like gjerne være at det ville ha spist opp henne innvendig. Men det er jo litt opp til hvordan henne ser på dere to da. Og hva hun synes om deg. Kan det være at det er følelser involvert hos henne selv om hun er litt sjenert og blyg muligens?

Så ja, hva sier hun da, når du nevner dette for henne, TS ?

Anonymous poster hash: 91468...4b6

[AnonymBruker]

TS her.

Tusen takk for et utfyllende svar

Altså ja tåpelige forelskelser fordi jeg forelsker meg veldig lett, så har maaange ulykkelige forelskelser bak meg i en alder av 30 år . Aldri hatt flaks i kjærlighetslivet . Og aldri hatt noen seriøse forhold .

Tingen er jo at hun ikke har de samme følelsene for meg, og hun ser på meg som en så god venn at noe mer blir vanskelig for henne .

Og ja hun vet alt om hvor godt jeg liker henne.

Vi har taklet dette ganske bra sammen , hun forstår at det er vanskelig for meg.... Men hun vet ikke hvor ille det faktisk er .

Det verste med det er egentlig sjalusien,aldri før opplevd det på samme måte, og jeg går til psykolog pga. dette for når jeg ikke klarer å fikse opp i det selv håper jeg litt slik hjelp hjelper .

Og vel for å nevne det så har vi hatt litt sex for "moro" .Men hun har hele tiden vært klar på at det ikke er følelsesmessig fra hennes side .kanskje ikke det lureste jeg har kastet meg ut i med fare for å gjøre det verre for meg selv. Men føler egentlig ikke det har gjort selve denne forelskelsen verre eller vårt vennskap .

Litt spesielt er det at hun er den første jeg har kysset og hatt sex med som jeg har vært skikkelig forelska i, og det har jo gjort at jeg savner det mye mer enn noen gang for endelig har jeg fått oppleve hvor godt det er med en man faktisk har følelser for :/

Jeg skjønner jo selv at jeg nok burde holdt meg borte fra det.... Men det er fryktelig vanskelig når jeg endelig får litt av den nærheten jeg har manglet og savnet hele livet .

Anonymous poster hash: c00ac...2a4

[AnonymBruker]

Selv takk, for et utfyllende svar!

Har du aldri hatt flaks i kjærlighetslivet? Vel, det viktigste da er jo gjerne bare at du ikke gir opp?
Det er noen ganger noens tur, mens andre ganger noen andre. Noen ganger må vi vente litt på at en som er virkelig god for en skal dukke opp. Men så når den endelig dukker opp så innser en fort at ventingen helt klart var verdt det. Og om mulig, gjerne med standardkommentaren; " Jeg kom så fort jeg kunne! "

Men er du så sjalu? Hvorfor det?

Og kan det være fordi dere bare er venner og ikke helt har dere der dere ønsker hverandre?
Det er jo godt mulig at henne ikke vet hvor " ille " det egentlig er, men hvordan kan henne hvis du ikke har fortalt det da? Hun er jo ikke synsk heller antar jeg.

Og ja.. Hvis en har savnet noe over lang tid, som f.eks en spesiell type nærhet noen opplever sammen, så kan det være frustrerende og vanskelig å holde seg unna når en får små brødsmuler av det igjen plutselig. Tro meg, dette tror jeg ikke en trenger å være synsk for å vite noe om.

Håper det ordner seg da.

Anonymous poster hash: 91468...4b6

[Steinar40]

Det å være venner med det annet kjønn er å lage ris til egen bak.

Kan fort lage problemer for tredjepersoner også selvfølgelig.

[AnonymBruker]

Det å være venner med det annet kjønn er å lage ris til egen bak.

Kan fort lage problemer for tredjepersoner også selvfølgelig.

Ikke nødvendigvis, men selvsagt hvis det er forelskelser (eller mer enn vennskapelige følelser) i bildet.

Og det oppleves jo nok som litt problematisk for tredjepersoner i blant, men hvor mye en selv kan stå til ansvar for slikt er jo og noe varierende. Det er jo valgfritt for tredjepersoner å være i nærheten, selv om de skulle bli brydd av det på en litt ufin måte eventuelt.

Anonymous poster hash: 91468...4b6

[Steinar40]

Ikke nødvendigvis, men selvsagt hvis det er forelskelser (eller mer enn vennskapelige følelser) i bildet.

Og det oppleves jo nok som litt problematisk for tredjepersoner i blant, men hvor mye en selv kan stå til ansvar for slikt er jo og noe varierende. Det er jo valgfritt for tredjepersoner å være i nærheten, selv om de skulle bli brydd av det på en litt ufin måte eventuelt.

Anonymous poster hash: 91468...4b6

Med tredjepersoner så mener jeg kjærester/partnere på begge sider.

[AnonymBruker]

Med tredjepersoner så mener jeg kjærester/partnere på begge sider.

Er det sånn å forstå! Da kan det jo selvsagt bli svært problematisk.

Anonymous poster hash: 91468...4b6

[sabrina111]

Hei TS. Jeg driver og går gjennom det samme som deg. Eneste kjipe er at min har fått seg en dame han sa han ikke hadde følelser for.

Han er en av mine bestekompiser og jeg har vært forelsket i han i over 1 år. Vi har også hatt sex der han i ettertid har sagt at han ikke er ute etter ett forhold, og vi bestemte oss for å holde det strictly platonic.

Jeg har på en måte ventet på at han skal være klar og vært en god venn og hørt på han snakke om de jentene han snakker med\ har sex med.

Sist uke så snakka vi om hun han drev og pulte på, og han sa til meg at han ikke hadde noen følelser for henne. Onsdag denne uken så fant jeg ut at de to har blitt sammen.

Jeg var så overrrasket at det eneste jeg kunne si var gratulerer. I ettertid så har jeg på en måte kuttet han ut for å komme meg over han.

Så mitt råd til deg villet vært å komme deg over henne så fort du kan for det er faktisk en god sjanse for at hun kommer til å finne seg en annen etc. Du skriver selv at hun vet at du har følelser for henne, men hun har ikke de samme følelsene. Og det blir for dumt for deg å gå rundt og håpe på at dt kommer til å forandre seg.

Endret 26. juli 2013 av sabrina111

[AnonymBruker]

Jeg er også forelsket i en god venn, og kan heller ikke få ham. Det er en vanskelig situasjon, men jeg har kommet fram til at jeg liker ham så godt som person at jeg ikke har lyst til å kutte kontakten.

Satser heller på at det vil gå over etter hvert....

Anonymous poster hash: 5be08...c0e

[Steinar40]

Hei TS. Jeg driver og opplever det samme. Eneste kjipe er at min har fått seg en dame han sa han ikke hadde følelser for. Han er en av mine bestekompiser og jeg har vært forelsket i han i over 1 år. Vi har også hatt sex der han i ettertid har sagt at han ikke er ute etter ett forhold. Så jeg har på en måte ventet på at han skal være klar, i mens så har jeg vært der og hørt på han snakke om alle de jentene han snakker med\ har sex med. Og sist uke så snakka vi om hun han drev og pulte på, og han sa til meg at han ikke hadde noe følelser for henne. Og på onsdag så kom han og sa at de endelig har blitt sammen. Jeg var så overrrasket at det eneste jeg kunne si var gratulerer. I ettertid så har jeg på en måte kuttet han ut for å komme meg over han. S

Det eneste vettige å gjøre.

[Obiola]

Nå er jeg på mange måter i samme situasjon som deg, bortsett fra at personen jeg har følelser for er en jeg har vært sammen med. Vedkommende dumpet meg pga. at følelsene ble borte, jeg har enda følelser, men vi har vært venner det siste året. Det er veldig vanskelig å være kun venn med en man føler en tiltrekning mot, det er ødeleggende på alle måter. Samtidig er det veldig vondt å ikke ha personen som venn engang. Man må velge, enten leve med smerten det er å ha personen i livet sitt som venn, eller smerten med å leve helt uten personen i livet sitt. Her må man nesten finne ut hva som passer seg selv best, hva man klarer å leve best med. Er du villig til å jobbe med å komme over henne mens dere har kontakt? Eller er det enklest å komme over henne når hun er totalt fraværende i livet ditt? Begge alternativene er triste, men hva som funker best vil for mange være det sistnevnte. Tiden leger mye, selv om det er et tungt valg å kutte ut mennesker man er glad i. Det funker i teorien, men ikke i praksis å være venn med en man føler noe for, selv om man skulle ønske det. Skjønner også godt når du skriver om sjalusi.

Endret 26. juli 2013 av Obiola

[Gjest Alekz]

Slettet

Endret 15. januar 2014 av Alekz

[AnonymBruker]

Ts her... Takker for alle svar

Sjalu ja, vanskelig å sette ord på hvorfor . Men det er vel for at jeg ikke kan få henne , og hun liker andre .

Og nå vet jeg hvor godt det er å være i armene hennes, da stikker det litt i hjerte å se og vite at hun holder på med andre.

Og samtidig er jeg livredd for å miste henne helt.

Så å bryte kontakten for alltid er helt uaktuelt, hun sier selv at hun ikke hadde taklet å miste meg som venn .

Så det jeg tenker er å holde litt avstand en stund for å se om det går mer over, og bare se det an hvor langt tid det vil ta....

Så er det jo lov å håpe jeg finner noen andre å legge følelsene over på og som har de samme følelsene tilbake snart. Må vel snart være min tur nå som jeg har prøvd på det i 30 år.... Men det skal jaggu ikke være lett :/

Anonymous poster hash: c00ac...2a4