Å være hjemme hos foreldre i ferier

[AnonymBruker]

Jeg er i midten av 20-årene, student og singel, og reiser hjem til mamma og pappa i ferier. I sommer er jeg hjemme i 3 uker, og er nå halvveis i ferien.

Problemet er at jeg synes det er vanskelig å være her. Foreldrene mine er verdens beste, men jeg er vant til å bo alene, ikke bry meg om hva andre gjør, og ikke minst at ingen bryr seg om hva jeg gjør.

Her er det plutselig fullt hus hele tiden, ikke noe privatliv. Hva gjør du, hvor skal du, skal du noe i kveld, spiser du middag hjemme, hvem skal du møte, møtte du noen på byen, er en brøkdel av spørsmålene jeg får konstant. Foreldrene mine er av den nysgjerrige typen, og vil vite alt hele tiden. Holder nesten på å bli gal. Nå ville jeg være for meg selv, og sa at jeg gikk å la meg. Foreldrene mine så ut som to store spørsmålstegn: skal du legge deg nå?! Klokken er bare halv ti. Får du sove hvis du legger deg nå?? Jada, strømmet på med kommentarer.

Flere som har det sånn?

Anonymous poster hash: 6acdb...9e1

[Gjest Gjest_surfot]

Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen!! Det føles som om jeg er 16 igjen hver gang jeg er hjemme hos de på ferie over en lengre periode. Får akkurat de samme spørsmålene som du får og noen ganger har jeg nesten gått på veggen.. MEN minner meg selv på at de interesserer for det jeg gjør og vil bare mitt beste!

[Cata]

Høres veldig kjent ut. Min mor sluttet mer eller mindre med det der da jeg hadde rundet førti, men inntil da var jeg "veslejenta" hver ferie. Prøver uansett å legge inn "noe annet" i minst en uke av ferien, sånn at jeg får noe ferie som er bare "min" også.

[Gjest Herr Heftig]

Det er fælt ja.

[Bloodflowers]

Ja.det kan være irriterende! Men det betyr bare at de er glade i deg og interesserer seg for hva du driver med. Det hadde jo ikke vært noe kult om de ga faen heller. Selv om jeg har stor forståelse for at det kan bli litt mye!

Kan du ikke prøve å snakke med dem og si at det er hyggelig at de bryr seg, men at de kanskje ikke tenger å spørre om alt mulig, at du trenger litt privatliv selv om du er på hjemmebesøk?

Om du legger det fram på en ordentlig måte, forstår de sikkert

[Knitcat]

Jeg kan love deg at det ikke er noen blåbærtur for oss foreldre heller å bli invadert hele sommeren, selv om vi elsker å ha dere her ;-)

Vi har intet privatliv vi heller, vi vet aldri hvor mange vi skal handle og lage middag til og når, huset er fult av fremmede lyder (og noen ganger irriterende rot rundt omkring) døgnet rundt - med andre ord så blir vår stille og rolige hverdag også veldig annerledes.

[Athene]

Mine har blitt verre med årene. De første sommerne hjemme styrte jeg som før, gikk ut når jeg ville, la meg når jeg ville og de brydde seg lite om hvor jeg var såfremt jeg sa fra om jeg skulle ha middag eller ikke. De siste årene gir de meg dårlig samvittighet bare jeg skal på besøk til noen andre. Det bunner i at de vil være mest mulig med meg når jeg først er hjemme.

Hjemme hos foreldrene er man verken gjest, eller hjemme hos seg selv. Det er nok det som gjør det litt utfordrende for mange, og for begge sider slik brukeren over meg påpeker

Jeg og mannen begrenser i alle fall "hjemme"besøkene til en liten uke, og oppfører oss da som høflige gjester og ikke som barn som legger oss når vi føler for det og drar ut med venner uten å informere i god tid.

[Cata]

Jeg kan love deg at det ikke er noen blåbærtur for oss foreldre heller å bli invadert hele sommeren, selv om vi elsker å ha dere her ;-)

Vi har intet privatliv vi heller, vi vet aldri hvor mange vi skal handle og lage middag til og når, huset er fult av fremmede lyder (og noen ganger irriterende rot rundt omkring) døgnet rundt - med andre ord så blir vår stille og rolige hverdag også veldig annerledes.

Det blir som jeg i en årrekke har sagt: Min mor og jeg kommer utmerket overens, men det bør helst ikke være under samme tak i mer enn en uke.

[AnonymBruker]

Ja noen dager holder faktisk.

Men jeg vil ikke være på studiestedet i sommer, da alle vennene mine har reist. Og ikke har jeg kjæreste som jeg kan være sammen med

Nå maser pappa om at jeg henger for mye på iphonen. Mamma skjønner ikke hvorfor jeg ligger i senga enda. Jeg vil bare være i fred og gjøre som jeg vil, klarer meg fint ellers

Må "holde ut" i 1,5 uke til.

Du som sa at det ikke er blåbærtur for foreldre heller. Men virker ikke som det plager dem at jeg og broren min er hjemme. De vil være sammen med oss hele tiden. Vil ha felles middager, selvom de sjeldent får viljen sin:p Vi er MYE sammen, men et sted går grensen asså.

Anonymous poster hash: 6acdb...9e1

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne med foreldre som dine Jeg pleier å si til henne at "ikke klag", de kunne vært som min mor og gitt blaffen i om jeg er tilstede eller ikke. Da skjerper hun seg og sier at hun tross alt er takknemlig for at de bryr seg.

Anonymous poster hash: a0f52...1bb

[Obiola]

Ja, det er slitsomt! Jeg har en mor som er vanskelig å være i samme hus med over lengre tid, en kombinasjon over klaging på at jeg er oppe for sent og sover for lenge, er for lite ute i sola, gjør for lite, burde oppføre meg annerledes osv. og at hun vil ha meg med på alt mulig av familieutflukter. Hvis jeg ikke sitter i stuen med familien hver kveld så er jeg asosial og lite hyggelig å ha på besøk. Samt at alle søsken også er hjemme, det er liten plass og lite privatliv. Det er koselig å være hjemme, men etter noen uker er det utrolig godt å reise.

Gleder meg til jeg er ferdig med studier og flytter nærmere familien, så jeg kan komme på dagsbesøk!

Tror det er vanskelig når man er voksen og selvstendig og drar hjem og tar litt rollen som "barn" i foreldrenes hjem igjen, der deres regler og levemåte er gjeldende!

[Gjest Gjest_Calavi]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen, bare at jeg snart har hatt det sånn et år. Bodde med eksen i noen år, men da det ble slutt flyttet jeg hjem igjen. Det skulle egentlig kun være for noen måneder, men først nå skal jeg flytte ut igjen. Og jeg tror jeg aldri har gledet meg så mye til noe før. Det skal bli helt fantastisk godt med litt privatliv igjen. Jeg har verdens snilleste mamma, vi krangler aldri og kommer generelt veldig godt overens, men å bo sammen på fast basis er til å bli sprø av. Merker godt man trenger å styre ting selv når man har kommet opp i en viss alder.

Det er jo godt de bryr seg, men noen ganger blir det litt for mye av det gode.

[Gjest Rodion Raskolnikov]

Jeg hadde aldri orket 3 uker oss foreldrene mine

2-3 dager er det meste jeg kan orke

Endret 26. juli 2013 av Mephistopheles