Blitt baksnakket av mor til ei venninne - hvordan "gi henne inn"?

[Gjest Skikkeligsur+]

Jeg har nylig hørt fra min noe perifere venninne, at hennes mor, som kjenner til særdeles private detaljer om min barndom, har fortalt det til min venninne/sin datter, samt hennes egne venninner. Det er vanskelige og triste ting fra min barndom, som jeg selv ikke har visst før inntil et par år siden, og som jeg nå har klart å fortelle noen få utvalgte om. Så fikk jeg altså høre av min venninne, at dette har hun visst i flere år. Og så fortalte hun meg den detaljen som jeg ble så såret, sjokkert og forbannet over. Men jeg tror ikke venninnen min skjønte hvor sinna jeg ble. Moren har sammen med sine venninner snakket mye om meg, og disse juicy detaljene. Det er altså flere innblandet!! Dette føler jeg er så krenkende at jeg ikke kan la være å si noe! Det er mitt privatliv som er blitt "spredd"! Jeg klarer ikke å la være å tenke på dette....

Det jeg ønsker tilbakemelding på er følgende: Jeg har lyst til å skrive en melding til denne damen på facebook (vi er ikke venner) og virkelig (!!!) gi henne inn. Jeg vil spørre hva hun mener med å gå å snakke om folk på dette viset, om detaljer hun VET er særdeles private og triste/leie. Hva hun får ut av det?

Hun er ei ganske oppegående dame, men med altfor lite innhold i livet enn andres sorg/ulykke. Jeg tror selv at hun sliter med dårlig selvtillit, og derfor må spre dritt om andre. Datteren er dessverre samme ulla...

[Gjest]

Har hun misbrukt en taushetsplikt?

Hvordan vet hun disse detaljene?

[AnonymBruker]

Ikke send henne melding direkte eller ta direkte kontakt med henne, det gir henne bare vann på mølla og kan gjøre det mye verre for deg selv.

Du bør heller anonymt sende en mannlig stripper med hendene fulle av roser når du vet at hun sitter og skravler med syklubben sin. Eller noe sånt.

Anonymous poster hash: d06a1...f3a

[skruf]

Jeg ville konfrontert henne direkte.

Ikke skriv noe stygt, bare skriv rett frem at det har kommet deg for øre at hun driver å snakker om deg, og forteller ting som er vonde for deg å forholde deg til.

Det beste for å få knekken på baksnakking er å konfrontere baksnakkerene direkte og stille de til veggs med det de har sagt.

[AnonymBruker]

Jeg ville konfrontert henne direkte.

Ikke skriv noe stygt, bare skriv rett frem at det har kommet deg for øre at hun driver å snakker om deg, og forteller ting som er vonde for deg å forholde deg til.

Det beste for å få knekken på baksnakking er å konfrontere baksnakkerene direkte og stille de til veggs med det de har sagt.

Risikoen er at denne hurpa begynner å snakke om at TS er psyk osv.

Anonymous poster hash: d06a1...f3a

[jomfrua]

Gå stille og rolig bort derfra - ta ett valg for egen del og hold deg heller vekk.

Baksnakking kan være så mangt: det kan være fakta - eller historierer fra fri fantasi.

Er det historier med fri fantasi så kan du vel ta det opp med henne direkte og korrigere historien.

Men er det fakta - ja så er det fakta. Det er ikke ulovlig å prate så lenge hun ikke har taushetsplikt eller lignende.

[skruf]

Jeg har ei tante som er sånn.....før så tok jeg det innover meg når jeg hørte ting hun hadde sagt. Men så bestemte meg for at jeg gidder ikke mere.

Hver gang jeg fikk høre noe hun hadde sagt om meg, usannheter for det meste, så ringte jeg henne og spurte henne rett ut hvorfor hun hadde sagt det og hvorfor hun drev på sånn.

Det ble faktisk bedre.

[AnonymBruker]

Jeg har ei tante som er sånn.....før så tok jeg det innover meg når jeg hørte ting hun hadde sagt. Men så bestemte meg for at jeg gidder ikke mere.

Hver gang jeg fikk høre noe hun hadde sagt om meg, usannheter for det meste, så ringte jeg henne og spurte henne rett ut hvorfor hun hadde sagt det og hvorfor hun drev på sånn.

Det ble faktisk bedre.

Men det er en stor forskjell på usannheter og rykter og ting som faktisk er sanne.

Anonymous poster hash: d06a1...f3a

[skruf]

Men det er en stor forskjell på usannheter og rykter og ting som faktisk er sanne.

Anonymous poster hash: d06a1...f3a

Tanten min gjorde begge deler. Jeg skrev "for det meste usannheter", men også ting som var vonde fra barndommen.

[Gjest gjest- silje]

Ring henne heller, på en saklig og ordentlig måte, det er mye flauere for henne å måtte stå til ansvar for det hun har sagt og å forklare hvorfor hun har snakket om ditt privatliv.

[navnet]

Tanta mi er lik, snakker å snakker å snakker om ting hun enten finner på eller ting hun burde holde kjeft om.

Det verste du kan gjøre mot denne dama er rett å slett å sette deg ned med henne, se henne dypt inn i øynene å spør: jeg hører at du driver å snakker om meg til folk, hvorfor? Åååååhhhh så holder du kjeft, lenge. Jo lengere du holder kjeft jo mer vil denne personen snakke. Utrolig men sant. .

Gjorde det med min tante, da var det bortforklaringer å kjas, for deretter å bli nesten litt sint, å så ble det bare svada. Spurte henne åpne spørsmål som hvorfor snakker om meg? hva tror du jeg føler da? Synes du selv dette er ok? Osv. Å så hørte jeg på henne, hørte alt hun hadde å si, å når du tar opp personlige følelser rett i tryne på hun (du sårer meg, hvorfor) så skal du se kjærring som har det ubehagelig...

Isj masse masse lykke til iallefall

[jomfrua]

Jeg hadde nok tenkt meg om en og to og flere ganger før jeg hadde konfrontert henne med dette som er trist, vondt og vanskelig fra din barndom.

Du vet ikke hvorfor hun har fortalt sin datter dette. Og jeg tenker at hennes datter har vært din venninne selv når hun vet dette. Hun har ikke konfrontert deg med det annet enn at hun har sagt; Dette vet jeg.

Det er noe i ett hvert hjem. Ingen glansbilder. Og er dette veldig spesielle saker - så er det helt sikkert flere som vet.

Det høres ikke ut som om det er en vond mening i dette - men at det er sårt for deg. Husk at disse som vet dette er kanskje mye eldre enn deg og har helt andre perspektiv enn deg - og ikke nødvendigvis ute etter å såre eller tråkke på deg.

[AnonymBruker]

Det er selvsagt ubehagelige for deg, men det er da helt normalt med slikt snakk når det er noe man vet om noen! Velkommen til verden. Og om det ikke er snakk om usannheter heller, så har du i hvert fall ingen "sak".

Om du "konfronterer" henne, hva tror du kommer til å skje? Du vil bare skape mer ubehageligheter for deg selv.

Anonymous poster hash: 1669a...421

[AnonymBruker]

Det er litt vanskelig å gi råd når vi ikke kjenner detaljene, jeg synes det kommer litt an på hva det er og hvor mye det dreier seg om deg eller først og fremst andre.

Uansett, ikke gi henne inn. Sladrekjerringer med lite interessant i sitt eget liv får energi av andres dramatikk. Vær kald og rolig. Send en melding til henne der du helt nøytralt sier at du hadde satt pris på om hun hadde fokusert mer på sitt eget liv og ikke delte personlige detaljer fra din barndom med gud og enhver mann. Ikke bruk utropstegn, ikke vær ilter. Hev deg over det og se litt ned på henne. Fortell henne at dette ikke er hennes sak, men din families.

Anonymous poster hash: a11e6...a10

[plix]

Du bør ikke "gi henne inn" skriftlig, for da kan hun vise dette frem og vri mer- i verste fall.

Mye bedre (og vanskeligere dessverre) å ta en telefon. Øv deg, hold deg saklig og rolig, mens du forteller hva du mener. Går du til angrep vil det fort bli verre, også muligheter for mer snakk, og hun går nok i lås og forsvar.

[AnonymBruker]

..og det aller beste er å ikke gjøre noe som helst.

Anonymous poster hash: 1669a...421

[Gjest Måkehyl]

Skulle jeg tatt det opp ville jeg tatt det ansikt til ansikt, ikke på facebook. Jeg ville ikke gitt henne den muligheten til å bruke det mot meg i ettertid. Ansikt til ansikt der du ikke kjefter, men forteller at dette er vanskelig å forholde seg til.

[jomfrua]

Til dere som ber TS konfrontere på den ene eller andre måten.

Har dere tenkt tanken på at svaret på en slik konfrontering kan være tøffere å takle og komplisere hennes liv enda mer pga helt andre perspektiv enn det TS kan forutsi?

TS burda ivareta seg selv. Hennes venninne har vært lojal ovenfor henne og ikke dratt dette frem selv med informasjonen.

[Prille]

Til dere som ber TS konfrontere på den ene eller andre måten.

Har dere tenkt tanken på at svaret på en slik konfrontering kan være tøffere å takle og komplisere hennes liv enda mer pga helt andre perspektiv enn det TS kan forutsi?

TS burda ivareta seg selv. Hennes venninne har vært lojal ovenfor henne og ikke dratt dette frem selv med informasjonen.

For de fleste så vil det å "ivareta seg selv" innebære å sette grenser og stå opp for seg selv. Når man sier fra, gjør det mindre vondt med en gang, og forhåpentligvis unngår man at det gjentar seg.

Det trenger ikke å være noen stor konfrontasjon. Det kan være nok å ta kontakt med moren til venninnen, og be henne om å slutte å prate om TS sin barndom.

Jeg støtter de som ber TS om å være saklig.

[jomfrua]

Og i vareta seg selv i denne situasjonen er ikke å trå inn i ukjent mark som helt klart kan gjøre mer skade og såre ytterlige.

TS her er ung og ganske umoden i forhold til kompliserte forhold - det ser man ut fra måten hun reagerer på. Det er ikke en negativ sak. Det er en naturlig sak som vil endre seg over tid, som det gjør for alle...........man blir eldre, klokere og ser andre perspektiv.

Og i vareta seg selv ut fra det - er å leve så godt man kan ut fra gitte forutsetninger og ikke skape fler og større komplikasjoner. Det kommer en dag hvor ting har ett annet perspektiv - jeg lover!!!