Sjalusi og usikkerhet i forhold

[LilleThea]

Jeg har endelig møtt min "soul mate". Har aldri hatt det så fint i hele mitt liv.

Jeg har hatt en utrygg oppvekst og en del dårlig erfaring med kjærester tidligere. Dette gjør at jeg er så usikker, mistenksom, kontrollernde og sjalu. Han er så tålmodig, gjør sitt beste.

Jeg ser at jeg er nødt å "deale" med det selv og ikke ta det med han hele tiden. Det er ikke bra for forholdet eller hans kjærlighet til meg.

Har en noen ett eller flere gode råd til hvordan jeg skal håndtere dette uten å ødelegge vårt forhold? Jeg blir fullstendig følelsesstyrt og mister all fornuft til tider. Det er ikke godt for noen av oss.

Håper på å få noen gode råd av dere

[Lilliani]

Vet du, det var nesten som om det var jeg som skrev hovedinnlegget her. Jeg har følt det, og føler det til tider, akkurat som deg. Jeg har slitt lenge med å innse at min kjære faktisk ikke er ute etter å såre meg på noen som helst måte. At jeg faktisk kan stole på ham, og at han faktisk rett og slett bare er verdens beste. Jeg har opplevd mye mer enn det man kanskje egentlig burde. Vanskelig oppvekst med foreldrene, barnevern, voldtekt, ja lista er lang. Oppå det hele har jeg vært i to andre forhold, hvor begge var utro opp til flere ganger. Å stole på en ny kjæreste var derfor ikke noe som akkurat kom naturlig!

Jeg får vondt i magen når han snakker med venninner på facebook, når han drar på byen, eller når jeg tenker på at han faktisk var på strippeklubb i sommer. Men det er mitt problem. Det er jeg som er helt på bærtur, for innerst inne veit jeg at han aldri ville såret meg. Derfor må man rett og slett bare ta seg sammen. Tenke seg om tre ganger før man sier det man faktisk har lyst til å si, da er det så lett at noen blir enda mer såra.

Det tok ganske lang tid før jeg fikk kontroll på følelsene mine. Nå går det mye bedre, mye siden han faktisk har vært så tålmodig som han har vært. I sommer dro han på guttetur. Det var tøft, det var det, men det gikk helt fint det også. Man må på en måte bare bestemme seg for at dette går bra, der er ingen grunn til å være bekymret. Og går det galt, ja da blir man såra. Men det går over det også. Man må bare bestemme seg for å være sterk! Og når jeg klarte det, da er jeg helt sikker på at du også klarer det!

[AnonymBruker]

Lev ditt "eget" liv. Ta vare på vennene dine.

Jeg har vridd tankene mine over på at det en dag tar slutt mellom meg og kjæresten, og klarer på den måten å "ikke bry meg så mye".

Vil han være utro så er han det.

Tenk godt om deg selv, at du er verdt noe.

Anonymous poster hash: 62abd...b6c

[Rosa Sitron]

Godt å lese at det er flere enn oss. Det å lese Lilliani sitt innlegg var som jeg skulle skrevet det selv. Er oss selv vi må jobbe med, men fint om kjæresten viser forståelse.

[Gjest Gjest]

Lilliani, det var ett fint svar Jeg "sliter" med å holde munn og ta det tre ganger i hode mitt å få roet det ned.!! For han er virkelig ikke ute etter å såre meg. Problemet så langt er at jeg blir roligere når jeg har konfrontert "uroligheten" med han. Og at jeg ikke larer å holde munn!

Hvordan distraherer du deg selv til å ikke si noe, eller hvordan kontrolerer du følelsene når de raser?

[Gjest Thealille]

Event. en av dere andre?

[Lilliani]

Lilliani, det var ett fint svar Jeg "sliter" med å holde munn og ta det tre ganger i hode mitt å få roet det ned.!! For han er virkelig ikke ute etter å såre meg. Problemet så langt er at jeg blir roligere når jeg har konfrontert "uroligheten" med han. Og at jeg ikke larer å holde munn!

Hvordan distraherer du deg selv til å ikke si noe, eller hvordan kontrolerer du følelsene når de raser?

Det er en treningssak. Jeg sa også ting rett ut til å begynne med. Tenkte meg ikke om, og sa MYE som såret han. Til slutt innså jeg at det faktisk kom til å ødelegge forholdet, og så for meg hvordan ting kunne ende om jeg ikke tok meg kraftig sammen. Jeg trenger fremdeles en god del trening i å stoppe opp og tenke før jeg plumper ut med ting, men det blir bedre og bedre. Man må bare konsentrere seg litt når man kjenner at følelsene tar overhånd. Det er i alle fall det jeg gjør!

[LilleThea]

Jeg er vel der jeg også, at jeg ser at jeg kan ødelegge alt sammen. Jeg plumper ut med ting og sårer masse. Det gjør også til at han stiller seg selv en del spørsmål ang. min tro på vårt forhold. Han sier at det går fint at jeg er sånn, men det vil ikke gå fint over langt tid.. Alle ser jo det !! Jeg må virkelig ta meg sammen!!

Endret 25. juli 2013 av LilleThea