Gruer meg til å starte nytt studie

[AnonymBruker]

Jeg gruer meg så voldsomt til studiestart. Har kommet inn på førstevalget, men det er egentlig ikke det jeg vil. Kort fortalt ble drømmen min knust da jeg fikk advarsler fra flere innen det yrket, om at det var ekstremt vanskelig å få jobb. I frykt for å stå der med en mastergrad jeg ikke kunne bruke til noe, bestemte jeg meg for å bytte prioritering. Jeg fikk det travelt med å komme på noe nytt jeg kunne studere, og endte opp med noe der jeg vet det er store jobbmuligheter.

Nå angrer jeg. Angrer på at jeg ikke bare fulgte drømmen min, angrer på at heg ikke hadde noe mer i bakhånd.

Jeg gruer meg så fælt til å begynne, for jeg vil jo heller ikke gå ett år og vite at dette er helt feil. Blir kvalm når jeg ser nettsiden til skolen...

Er det noen der ute som har hatt det på samme måte og har endt opp med å trives?

Noen som kan komme med noen trøstende ord?

Anonymous poster hash: 7b2e1...a0f

[AnonymBruker]

Ikke start på det studiet du ikke vil gå på, selv om det er gode jobbmuligheter. Du skal tross alt jobbe med dette, og hvor kjipt er det ikke å mistrives...resten av livet i en jobb. Dropp og studere dette året, eller søk på et studie på restplasser som er noe du interesserer deg for, deretter søk på det du egentlig vil neste år. Enten vil du skifte kurs på veien (men da har du hvertfall prøvd) pga manglende jobbmuligheter, eller så vil du faktisk like det så mye at du finner ut av det på en eller annen måte. Det fører deg alltid et sted og det viktigste er at du har det bra og følger det du ønsker! Og uansett hva du studere får du erfaringer som er verdt å ta med seg i livet. Det orner sæ

Anonymous poster hash: 7fe18...169

[Ingeborg!]

Ikke start på det studiet du ikke vil gå på, selv om det er gode jobbmuligheter. Du skal tross alt jobbe med dette, og hvor kjipt er det ikke å mistrives...resten av livet i en jobb. Dropp og studere dette året, eller søk på et studie på restplasser som er noe du interesserer deg for, deretter søk på det du egentlig vil neste år. Enten vil du skifte kurs på veien (men da har du hvertfall prøvd) pga manglende jobbmuligheter, eller så vil du faktisk like det så mye at du finner ut av det på en eller annen måte. Det fører deg alltid et sted og det viktigste er at du har det bra og følger det du ønsker! Og uansett hva du studere får du erfaringer som er verdt å ta med seg i livet. Det orner sæ

Anonymous poster hash: 7fe18...169

Dette var et godt svar!

[aasmund87]

.

Er det noen der ute som har hatt det på samme måte og har endt opp med å trives?

Noen som kan komme med noen trøstende ord?

Dette hørtes jo ut som en ganske kjip situasjon. Har desverre lite tro på at du kommer til å trives når du har denne følelsen.

Ville prøvd å byttet til det opprinlige ønsket, om du ikke får gjordt det i år, ta et år med jobbing eller reising. Eller studer noen andre fag.

Ingen krise å bruke et år ekstra

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, dere

Problemet er at mitt opprinnelige ønske kun har opptak annethvert år, så da blir to år borte. Har åå en måte kastet bort to år allerede. Ett der jeg hoppet av fhs og skulle jobbe. Det ble dessverr lite jobbing da jeg fant ut at ryggen min ee verre enn jeg trodde. Jeg klarer ikke å jobbe i butikk og andre steder der jeg må stå i flere timer. Prøvde meg som kassadame, men det funket ikke det heller. Føler meg så mislykket

Det andre året jeg på på en måte kastet bort var dette, da jeg tok et årsstudium for å vente på opptak til studiet jeg ville inn på...

Innser jo nå at jeg burde gått for drømmen. Hvorfor var jeg så dum og hørte på alle andre?

TS

Anonymous poster hash: 7b2e1...a0f

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, dere

Problemet er at mitt opprinnelige ønske kun har opptak annethvert år, så da blir to år borte. Har åå en måte kastet bort to år allerede. Ett der jeg hoppet av fhs og skulle jobbe. Det ble dessverr lite jobbing da jeg fant ut at ryggen min ee verre enn jeg trodde. Jeg klarer ikke å jobbe i butikk og andre steder der jeg må stå i flere timer. Prøvde meg som kassadame, men det funket ikke det heller. Føler meg så mislykket

Det andre året jeg på på en måte kastet bort var dette, da jeg tok et årsstudium for å vente på opptak til studiet jeg ville inn på...

Innser jo nå at jeg burde gått for drømmen. Hvorfor var jeg så dum og hørte på alle andre?

TS

Anonymous poster hash: 7b2e1...a0f

Psykologi?

Anonymous poster hash: 5a8f1...5a8

[AnonymBruker]

Det er noe som kan føles krise med en gang, men som egentlig ikke er det. Du har to år til å gjøre hva du vil! Hvor gammel er du? Det er veldig vanlig at unge i dag kommer i gang med mastergrad noe sent. Mange tar pause mellom bachelor og master, og vet kanskje ikke hva du vil. Kan du ikke bruke bachelorgraden din når du søker jobb? Plutselig finner du noe interessant. Dette er også en god mulighet til å gjøre ting du har lyst til, for eksempel å reise litt.

Jeg lurer litt på hvilket studie du ikke begynte på. Om man lykkes eller ikke er ikke bare avhengig av arbeidsmarkedet, men i stor grad også personlige egenskaper. At det går dårlig for enkelte betyr ikke at det går dårlig for de aller mest ivrige.

Anonymous poster hash: 5a8f1...5a8

[Gjest Rori]

Må si jeg støtter Ingeborg og Aasmund her.

Jeg selv var i tvil om hva jeg ville studere og tok faktisk to friår.. Jobbet ett år og reiste verden rundt det andre Så når jeg endelig startet på drømmestudiet mitt var jeg 100% sikker og sitter nå med bachelor og master i lomma og skal faktisk starte doktorgrad til høsten. Det er helt greit å vente, og det er aldri for sent å begynne og studere!

For å si det sånn, om jeg bare hadde "fulgt alle andre" og hørt på alle råd jeg fikk den gangen så hadde jeg dessverre endt opp på BI med en master innenfor økonomi og tanken på å jobbe med det resten av livet er deprimerende, da jeg ikke er noe flink eller glad i det. Så jeg er sjeleglad for at jeg ventet, og kunne ikke vært mer fornøyd slik som situasjonen er idag

[AnonymBruker]

Igjen, tusen takk dere veldig søte

Jeg er 22 år nå og føler liksom at det haster litt. Jeg vet ikke?men ser alle andre som studerer og de er ferdige eller veldig snart ferdige med studiet sitt.

Jeg bare lurer på en ting. Jeg fant ikke studiet på restplasser, men er det overhode noen mulighet å ringe og snakke med dem? Om det er mulig å komme inn likevel, om jeg har kravene som skal til, mener jeg? Eller er dette helt dødfødt?

TS

Anonymous poster hash: 7b2e1...a0f

[AnonymBruker]

Om studiet ikke er på restetorget har de nok studenter. De har sikkert tatt inn flere enn de trenger, det er ganske vanlig.

Jeg hadde tre friår etter videregående hvor jeg jobbet. Hadde en kontorjobb, noe som kanskje kan passe ryggen din? Så tok jeg et årsstudium, og så en bachelorgrad. Deretter hadde jeg et friår igjen hvor jeg jobbet før jeg begynte på mastergrad. Mastergraden delte jeg i to, med to friår til jobbing i midten. I min krets er det veldig vanlig å gjøre det slik, men det blir folk av oss likevell

Anonymous poster hash: 74c3d...3b1

[AnonymBruker]

Igjen, tusen takk dere veldig søte

Jeg er 22 år nå og føler liksom at det haster litt. Jeg vet ikke?men ser alle andre som studerer og de er ferdige eller veldig snart ferdige med studiet sitt.

Jeg bare lurer på en ting. Jeg fant ikke studiet på restplasser, men er det overhode noen mulighet å ringe og snakke med dem? Om det er mulig å komme inn likevel, om jeg har kravene som skal til, mener jeg? Eller er dette helt dødfødt?

TS

Anonymous poster hash: 7b2e1...a0f

Det haster på ingen måte, det er kun positivt å ta studier litt senere. Da har man fått god tid til å tenke gjennom ting.

Når det gjelder å følge drømmen sin så er det todelt; det kan være fantastisk å studere, og man kan ha flaks i perioder på jobbmarkedet.

Men du skal ikke undervurdere hvor tungt, nedbrytende og deprimerende det er å stå utenfor arbeidslivet i et tøft marked fordi man ikke får den såkalte drømmejobben.

Det er langt verre enn mange tror - og man tenker ikke på det fordi det jo er "så lenge til, og alt kan ordne seg".

Men for å spørre mer konkret: hva er dette drømmestudiet ditt?

Anonymous poster hash: 7fcd6...95d

[AnonymBruker]

TS her igjen.

Jeg tok en telefon til fakultet og som en nevnte over her var det ikke mulig å komme inn. Ingen stor overraskelse, men var verdt et forsøk. Han jeg pratet med var veldig hyggelig og og hjelpsom. Han foreslo at jeg kunne bli enkeltemnestudent eller ta et annet studie med opptak neste år og fordype meg i emner i det opprinnelige faget. Han anbefalte også at jeg tar et møte med lederen for studiet nærmere studiestart for kanskje å få litt veiledning, så kommer nok til å gjøre dette.

Jeg holder fortsatt på studieplassen jeg får tror jeg. Det er kjipt med mye studielån, men forhåpentligvis klarer jeg meg til jul iallefall..kanskje jeg til og med kommer til å like studiet.

Ser flere spør om hva jeg opprinnelig ville studere og det var kulturarv og bevaringskunnskap for å bli konservator

Forresten så hadde en kontorjobb vært veldig greit for ryggen, men føler det er vanskelig å få en slik jobb uten utdannelse, eller er det en mulighet for det?

Tusen tusen takk for alle de søte oppmuntringene deres! Det helper litt

Anonymous poster hash: 7b2e1...a0f

[AnonymBruker]

TS her igjen.

Jeg tok en telefon til fakultet og som en nevnte over her var det ikke mulig å komme inn. Ingen stor overraskelse, men var verdt et forsøk. Han jeg pratet med var veldig hyggelig og og hjelpsom. Han foreslo at jeg kunne bli enkeltemnestudent eller ta et annet studie med opptak neste år og fordype meg i emner i det opprinnelige faget. Han anbefalte også at jeg tar et møte med lederen for studiet nærmere studiestart for kanskje å få litt veiledning, så kommer nok til å gjøre dette.

Jeg holder fortsatt på studieplassen jeg får tror jeg. Det er kjipt med mye studielån, men forhåpentligvis klarer jeg meg til jul iallefall..kanskje jeg til og med kommer til å like studiet.

Ser flere spør om hva jeg opprinnelig ville studere og det var kulturarv og bevaringskunnskap for å bli konservator

Forresten så hadde en kontorjobb vært veldig greit for ryggen, men føler det er vanskelig å få en slik jobb uten utdannelse, eller er det en mulighet for det?

Tusen tusen takk for alle de søte oppmuntringene deres! Det helper litt

Anonymous poster hash: 7b2e1...a0f

Konservator ja........

Kan du ikke bare ta kontakt med studiemiljøet og høre hvordan jobbmuligheter faktisk er?

Sende mailer til museers HRavdeling/personalsjef osv og høre om det er enormt stor rift om stillingene og de har inntrykk av at det er svært vanskelig å få relevant jobb?

Det er jo en ekstremt spesialisert stilling - og kultursektoren blir jo ikke prioritert særlig, men akkurat konservatorer kan være en lite unntak fordi man må bevare kunst.

Spørsmålet er jo tilbud etterspørsel.

Jeg ville ikke valgt dette dersom utsiktene er dårlige, konservatorstillinger er ikke noe som har mye gjennomtrekk. Det gjelder forøvrig alle kulturinstitusjonstillinger.

Anonymous poster hash: 7fcd6...95d

[AnonymBruker]

Hvis du kan ta noen enkeltemner innen studiet, og fylle opp resten med andre emner som virker interessante, så kan du kanskje få disse godkjent senere, og dermed forkorte studietiden litt når du endelig kommer inn på det. Det er i hvert fall mulig å gjøre innen mange andre fagretninger.

Når det er sagt, om du ikke får gjort det, hva med å prøve det studiet du kom inn på? Kanskje det er mer interessant enn du skulle tro? Og om du skulle bytte studie senere, betyr ikke det at dette året var bortkastet, for du er mange erfaringer rikere.

Selv har jeg to ulike studier bak meg, og følte meg "gammel" da jeg begynte på det andre. Men jeg ser jo nå i ettertid at jeg selvsagt ikke var det. Du er fortsatt veldig ung, og det er ikke om å gjøre å bli ferdig med utdannelsen fortest mulig. Du skal tross alt arbeide resten av livet ditt, så da spiller det ingen rolle om du er ferdig som 25- eller 30-åring

Lykke til!

Anonymous poster hash: 50348...4ff

[AnonymBruker]

Konservator ja........

Kan du ikke bare ta kontakt med studiemiljøet og høre hvordan jobbmuligheter faktisk er?

Sende mailer til museers HRavdeling/personalsjef osv og høre om det er enormt stor rift om stillingene og de har inntrykk av at det er svært vanskelig å få relevant jobb?

Det er jo en ekstremt spesialisert stilling - og kultursektoren blir jo ikke prioritert særlig, men akkurat konservatorer kan være en lite unntak fordi man må bevare kunst.

Spørsmålet er jo tilbud etterspørsel.

Jeg ville ikke valgt dette dersom utsiktene er dårlige, konservatorstillinger er ikke noe som har mye gjennomtrekk. Det gjelder forøvrig alle kulturinstitusjonstillinger.

Anonymous poster hash: 7fcd6...95d

Ja, det var nettopp derfor jeg slo fra meg denne utdannelsen i utgangspunktet. Nettopp fordi jeg kom i kontakt med flere konservatorer som mente at det var vanskelig å få jobb, og at vi om noen år ville bruke utlandet mer og mer for billig arbeidskraft derfra. Han ene jeg snakket med mente at konservering ikke ble så høyt prioritert. Alt dette gjorde at jeg ble redd for å sitte igjen uten jobb, og med mange års utdannelse som var for spesifisert til å kunne brukes så mange andre steder. Det er jo ikke akkurat flust med jobber innenfor kultur generelt, som du også nevner.

Har vel egentlig med tungt hjerte funnet ut at det letteste er å iallefall ta dette året her (eller se til jul). Se hvordan jeg trives, og stå til eksamen slik at jeg kan få noe av lånet gjort om til stipend. Gruer meg fortsatt masse. Føler ikke at studiet passer meg så bra, men vet ikke hva annet jeg kan gjøre.

Som nevnt så prøvde jeg meg jo med et jobbeår og det funket veldig dårlig, dessverre.

Prøver så godt jeg kan å tenke positivt. Prøver å ikke tenke så altfor mye på dette, sånn at ikke siste del av sommeren blir helt ødelagt, men jeg er et veldig følsomt menneske og tar ting tungt. Selv om jeg har vært igjennom mange tunge ting i livet mitt, føler jeg ikke at jeg blir noe særlig sterkere. Jeg sliter med å takle motgang..

TS

Anonymous poster hash: 7b2e1...a0f

[AnonymBruker]

Om du ikke har noen erfaring innenfor kontorjobber kan du prøve vikarbyråer, om de liker deg kan det godt hende at de gir deg sjangsen. Så når du får litt erfaring blir det jo lettere Om du ønsker å bli konservator så regner jeg med du har sans for detaljer, er nøyaktig og liker systematikk. Dette er også egenskaper som er fine i kontorjobber.

Lykke til

Anonymous poster hash: 74c3d...3b1

[AnonymBruker]

TS her igjen.

Jeg tok en telefon til fakultet og som en nevnte over her var det ikke mulig å komme inn. Ingen stor overraskelse, men var verdt et forsøk. Han jeg pratet med var veldig hyggelig og og hjelpsom. Han foreslo at jeg kunne bli enkeltemnestudent eller ta et annet studie med opptak neste år og fordype meg i emner i det opprinnelige faget. Han anbefalte også at jeg tar et møte med lederen for studiet nærmere studiestart for kanskje å få litt veiledning, så kommer nok til å gjøre dette.

Jeg holder fortsatt på studieplassen jeg får tror jeg. Det er kjipt med mye studielån, men forhåpentligvis klarer jeg meg til jul iallefall..kanskje jeg til og med kommer til å like studiet.

Ser flere spør om hva jeg opprinnelig ville studere og det var kulturarv og bevaringskunnskap for å bli konservator

Forresten så hadde en kontorjobb vært veldig greit for ryggen, men føler det er vanskelig å få en slik jobb uten utdannelse, eller er det en mulighet for det?

Tusen tusen takk for alle de søte oppmuntringene deres! Det helper litt

Anonymous poster hash: 7b2e1...a0f

Det er fint og lurt at du tenker nøye gjennom ting, men noen bekymrer seg for mye. Du tar faktisk en utdannelse, og det er utrolig mye verdt i seg selv. Senk skuldrene litt, og sats der interessen er størst. Når noen ikke kommer langt med en konkret utdannelse, er det ofte de som var minst interesserte som faller fra, ikke de med genuin interesse for sitt fag.

22 år er ingen alder! Jeg kjenner mange som er ferdig med sin utdanning i omtrent 23-års alder. Mange av disse har ikke gode nok karakterer til å gå videre til master, og begynner på nye utdanninger. Det er mange fordeler med å studere når man er eldre, for eksempel at man er mer klar over sine mål.

Anonymous poster hash: 5a8f1...5a8

[Gjest Beano]

Jeg syntes at det er viktig å studere noe som man interesserer seg for, men om den interessen IKKE vil føre til en relevant jobb, syntes jeg at du burde velge med ''hodet''. Jeg tror ikke at du kommer til å være særlig lykkelig om 3-6 år om du står utenfor NAV kontoret for å søke om sosialstøtte, mens du samtidig har tatt opp et stort lån hos Lånekassen. Så TS for å kunne gi deg et godt svar, hva slags utdanning har du valgt? Hvilken utdanning ble du frarådet å søke?

[Gjest JakeGreen]

Ikke begynn på noe du ikke har lyst å studere. Da er det bedre å jobbe eller eventuelt være enkeltemnestudent som du har fått tips om.

Husk at det er mange måter å utdanne seg på. Du kan jo jobbe ett år, spare opp penger og reise verden rundt før du begynner på en utdannelse. Kanskje finner du ut at du har lyst å 'bli noe annet' underveis.

Slapp av og lykke til!