Jeg trenger hjelp med min forlovede's 3 år gamle datter... NÅ!

[AnonymBruker]

Long story short: Jeg har vært sammen med min forlovede i 2 år, og han har en jente på 3 år. Jeg har kjent henne siden hun var 1 år, og vi har hatt et veldig godt forhold helt til jeg og forloveden min nå flyttet sammen.

Alt er galt. Alt er feil. Skriking, hyling, helvete... Jeg holder på å fly i taket. Hun vil ingenting, lyder meg ikke og hun er ekstremt utspekulert og er veldig glad i å provosere meg, slik at jeg blir sint og streng i stemmen, for så å gråte og løpe til pappa. Hun har aldri vært slik mot meg, det begynte først etter jeg og forloveden flyttet sammen - DA begynte hun med alt dette. For eksempel, i forrige leiligheten som forloveden min bodde i, badet hun ofte - jeg badet henne og hun likte kjempe godt at jeg badet henne, hun var skikkelig glad i meg. Her vi bor nå er det ikke badekar, men dusj - og hun NEKTER å dusje mens jeg er på badet. Jeg får ikke tørke henne etter hun har vært på do, det er så vidt jeg får kle på henne om dagene.

Nå har vi nettopp hentet henne hos farmor og helvete er allerede løst.. Vi var en tur på stranden og vasset for å kjenne på vannet, og da var hun blid som ei sol, holdt meg i hånden og var glad. Så kommer vi hjem og hun må i dusjen, og da fyker hun opp i et raseri mot meg. Etter dusjen vil hun ha på seg morgenkåpe, så jeg tar på henne morgenkåpe og tar i tauet som er rundt morgenkåpen. Da skriker hun som bare det, legger seg i sengen og brøler og vræler. Ingenting jeg sier hjelper, hverken trøst eller prat. Så går jeg bare, og da skriker hun og hyler til pappa kommer.

Jeg ANER ikke hva jeg gjør feil.. Jeg har spurt min mor om råd, venninner som har barn om råd, hennes egen mor om råd, men INGEN VERDENS TING fungerer. Ah, nå kom hun nettopp inn med den nye nattkjolen jeg kjøpte henne - den likte hun ikke og hatet den når jeg viste den til henne, men nå når pappa tok den på henne, da var den god nok..

Jeg er så glad i henne, men det er ikke så mye å glede seg over lenger - hun er blid og snill mot meg 1 time for dag, resten er bare helvete. Jeg forstår ikke.. Og dette går utover forholdet, jeg vet ikke hvor lenge jeg holder ut. Jeg er så lei av all hylingen og gråtingen som kommer ifra ingen steds, når jeg spør henne vil hun ikke si hvorfor hun gråter, vil bare ha pappa. Og til han sier hun ikke stort heller. Jeg trenger råd.

Anonymous poster hash: 28998...d48

[Gjest MissiesH]

Først; En god klem til deg ! Det høres ut som om du er en flott stemor for henne.

Jeg fikk bare en liten innfallsvinkel her nå, og du nevner dusjen flere ganger.. Har du tenkt på å kjøpe en litt stor balje til henne?

Tror du nesten bare må holde ut til det går over. Eventuelt sette deg ned med henne, sammen med hennes far, og fortelle at du blir lei deg rett og slett.

[Gjest *MaggieQ*]

Jeg tenker at hun er redd for at du skal overta mamma rollen. At hun synes det er vanskelig at pappa ikke bor med mamma. Har du prøvd å sette deg ned sammen med henne og prate med henne? Om hvordan hun har det og hva hun føler rundt at du og pappa har flyttet sammen?

Hun er et lite barn, men hun har tusen tanker og følelser hun ikke klarer å gi uttrykk for og da er det lett at frustrasjonen går over i sinne.

Har du et godt forhold til moren? Kan også være en ide at dere alle tre snakke sammen om dette.

Jeg kan huske masse tanker og følelser fra jeg var 3 år og det er utrolig hvor mye tanker som spinner oppi hodet til unge barn.

[skruf]

En annen ting....hun er i trassalderen. Unger i den alderen der kan virkelig gi en noe å bryne seg på!

Dessuten er det ei omvelting hos dere nå, med ny plass og bo, og du har flyttet inn på permanent basis. Det vil gå seg til, bare ikke ta det personlig:)

Ang dusj så er det mange barn som hater å dusje, iallefall når de er vant med å bade. Samme styret var her da vi flyttet fra leilighet med badekar til ei leilighet med dusj. Men jeg kjøpte ei rimelig badebalje som jeg satte i dusjen, og da var alt greit igjen:)

Når det gjelder klær så kunne et plagg være verdens mest perfekte plagg da vi kjøpte det, og dagen etter så var det noe av det verste i verden....

Det er en prøvelse, men hold ut!

[AnonymBruker]

Først; En god klem til deg ! Det høres ut som om du er en flott stemor for henne.

Jeg fikk bare en liten innfallsvinkel her nå, og du nevner dusjen flere ganger.. Har du tenkt på å kjøpe en litt stor balje til henne?

Tror du nesten bare må holde ut til det går over. Eventuelt sette deg ned med henne, sammen med hennes far, og fortelle at du blir lei deg rett og slett.

Tusen takk.. Jeg prøver å være en flott stemor, men vet ikke helt hvordan det går altså. Har tenkt å kjøpe en stor balje ja, hun savner tydeligvis å bade så blir nok til at vi investerer i en balje. Har fortalt hennes far hvordan det går, satt nettopp å grein her og ikke visste hva jeg skulle gjøre.. Henne har jeg allerede prøvd å prate med, men hun vil ikke høre etter..

Jeg tenker at hun er redd for at du skal overta mamma rollen. At hun synes det er vanskelig at pappa ikke bor med mamma. Har du prøvd å sette deg ned sammen med henne og prate med henne? Om hvordan hun har det og hva hun føler rundt at du og pappa har flyttet sammen?

Hun er et lite barn, men hun har tusen tanker og følelser hun ikke klarer å gi uttrykk for og da er det lett at frustrasjonen går over i sinne.

Har du et godt forhold til moren? Kan også være en ide at dere alle tre snakke sammen om dette.

Jeg kan huske masse tanker og følelser fra jeg var 3 år og det er utrolig hvor mye tanker som spinner oppi hodet til unge barn.

Hun liker at jeg og pappaen har flyttet sammen, i begynnelsen syns hun det var SÅ koselig. Kjempe fornøyd med rommet hennes som jeg har laget til og hun likte det veldig, veldig godt. Moren hennes bor i Bergen og hun er innforstått med at mor og far aldri kommer til å bo sammen igjen og det er ikke noe hun "savner" eller vil skal skje, det har hun aldri gitt uttrykk for. Hun er heller ikke så knyttet til sin mor, hun er faktisk mer knyttet til meg enn sin mor... Det er iallefall slik vi forstår det på oppførselen hennes. Jeg har et godt forhold til moren hennes, ja.

Anonymous poster hash: 58926...44b

[Avalon]

Sjalusi kanskje?

Hun får jo ikke all tid alene med pappaen nå som du er flyttet inn.

[AnonymBruker]

En annen ting....hun er i trassalderen. Unger i den alderen der kan virkelig gi en noe å bryne seg på!

Dessuten er det ei omvelting hos dere nå, med ny plass og bo, og du har flyttet inn på permanent basis. Det vil gå seg til, bare ikke ta det personlig:)

Ang dusj så er det mange barn som hater å dusje, iallefall når de er vant med å bade. Samme styret var her da vi flyttet fra leilighet med badekar til ei leilighet med dusj. Men jeg kjøpte ei rimelig badebalje som jeg satte i dusjen, og da var alt greit igjen:)

Når det gjelder klær så kunne et plagg være verdens mest perfekte plagg da vi kjøpte det, og dagen etter så var det noe av det verste i verden....

Det er en prøvelse, men hold ut!

Ja, den trassalderen ja.. Moren MIN driver å sier at trassalderen ikke finnes og at når jeg og brødrene mine var små oppførte vi oss IKKE sånn. Er derfor jeg er litt usikker, haha, hvorfor er ikke dagens barn så snille som meg og mine brødre når vi var små...

Det er vell en prøvelse ja, sant.. Er bare så vanskelig noen ganger, huff. Tusen takk for svar alle sammen, det hjelper VELDIG!!!!

Anonymous poster hash: 58926...44b

[absinthia]

Å være tre år er vanskelig, man kan mange ting men ikke alt og egentlig skulle man ønske at ting var slik de alltid har vært fordi det føles trygt og godt. Treåringer er ofte ganske trassige av seg. Nå har det blitt en del omveltninger i livet til denne treåringen og det har kommet en reaksjon.

Mitt tips til deg er å ikke la deg bli terget opp til å bli sint, når hun tester deg ut - kanskje gjør hun dette for å se om hun kan stole på deg, en annen grunn kan være er at hun faktisk føler seg trygg på deg ( og det er et godt tegn) , men at hun nå forsøker å finne ut hvordan de nye rollene skal være. Dersom hun opplever at du ofte blir sint på henne, kan det tenkes at hun blir vanskeligere fordi barn som er litt utrygge kan være fæle til å teste ut relasjoner.

Videre går rådet mitt på at du skal stå på ditt, men at du må forsøke å komme henne i forkjøpet i situasjoner du vet kan bli vanskelige. Du kan f.eks forsøke å ikke stille spørsmål som krever ja eller nei- svar ( som f,els skal vi gå å bade?) men heller spørre spørsmål som: vil du ha med deg lekebåten eller dukka i dusjen? Skal du ha den røde eller den grønne nattkjolen på når du har dusjet e.l.

Edit: skulle bare si at du kan godt bli streng når det er på sin plass, selv om du ikke viser henne at du holder på å eksplodere innvendig.

Endret 24. juli 2013 av absinthia

[AnonymBruker]

Sjalusi kanskje?

Hun får jo ikke all tid alene med pappaen nå som du er flyttet inn.

Kan være, men har aldri merket noe til sjalusi sånn ellers! :/ Liksom om jeg og forloveden ligger på sofaen og koser, så bryr hun seg ikke noe særlig med det. Noen ganger vil hun kose sammen med oss, noen ganger fortsetter hun videre med sitt.

Anonymous poster hash: 58926...44b

[skruf]

Ja, den trassalderen ja.. Moren MIN driver å sier at trassalderen ikke finnes og at når jeg og brødrene mine var små oppførte vi oss IKKE sånn. Er derfor jeg er litt usikker, haha, hvorfor er ikke dagens barn så snille som meg og mine brødre når vi var små...

Det er vell en prøvelse ja, sant.. Er bare så vanskelig noen ganger, huff. Tusen takk for svar alle sammen, det hjelper VELDIG!!!!

Anonymous poster hash: 58926...44b

Mødre har ofte glemt hvor ille egne barn var når de var små....såklart de hadde de mest veloppdragne gullene i verden som aldri trasset seg

[AnonymBruker]

Å være tre år er vanskelig, man kan mange ting men ikke alt og egentlig skulle man ønske at ting var slik de alltid har vært fordi det føles trygt og godt. Treåringer er ofte ganske trassige av seg. Nå har det blitt en del omveltninger i livet til denne treåringen og det har kommet en reaksjon.

Mitt tips til deg er å ikke la deg bli terget opp til å bli sint, når hun tester deg ut - kanskje gjør hun dette for å se om hun kan stole på deg, en annen grunn kan være er at hun faktisk føler seg trygg på deg ( og det er et godt tegn) , men at hun nå forsøker å finne ut hvordan de nye rollene skal være. Dersom hun opplever at du ofte blir sint på henne, kan det tenkes at hun blir vanskeligere fordi barn som er litt utrygge kan være fæle til å teste ut relasjoner.

Videre går rådet mitt på at du skal stå på ditt, men at du må forsøke å komme henne i forkjøpet i situasjoner du vet kan bli vanskelige. Du kan f.eks forsøke å ikke stille spørsmål som krever ja eller nei- svar ( som f,els skal vi gå å bade?) men heller spørre spørsmål som: vil du ha med deg lekebåten eller dukka i dusjen? Skal du ha den røde eller den grønne nattkjolen på når du har dusjet e.l.

Edit: skulle bare si at du kan godt bli streng når det er på sin plass, selv om du ikke viser henne at du holder på å eksplodere innvendig.

Tusen tusen takk for godt svar... Trygg på meg er hun, det har jeg ved flere anledninger lagt merke til og hennes far + svigerforeldrene mine osv bemerker ofte at hun virker utrolig trygg på meg. Så det er jo veldig bra.. Men igjen takk for gode råd. Får håpe det går seg til snart. Får vell bare holde ut!

Mødre har ofte glemt hvor ille egne barn var når de var små....såklart de hadde de mest veloppdragne gullene i verden som aldri trasset seg

Hahaha, sant det du sier!!

Anonymous poster hash: 58926...44b

[Gjest *MaggieQ*]

Tusen takk.. Jeg prøver å være en flott stemor, men vet ikke helt hvordan det går altså. Har tenkt å kjøpe en stor balje ja, hun savner tydeligvis å bade så blir nok til at vi investerer i en balje. Har fortalt hennes far hvordan det går, satt nettopp å grein her og ikke visste hva jeg skulle gjøre.. Henne har jeg allerede prøvd å prate med, men hun vil ikke høre etter.. Hun liker at jeg og pappaen har flyttet sammen, i begynnelsen syns hun det var SÅ koselig. Kjempe fornøyd med rommet hennes som jeg har laget til og hun likte det veldig, veldig godt. Moren hennes bor i Bergen og hun er innforstått med at mor og far aldri kommer til å bo sammen igjen og det er ikke noe hun "savner" eller vil skal skje, det har hun aldri gitt uttrykk for. Hun er heller ikke så knyttet til sin mor, hun er faktisk mer knyttet til meg enn sin mor... Det er iallefall slik vi forstår det på oppførselen hennes. Jeg har et godt forhold til moren hennes, ja. Anonymous poster hash: 58926...44b

Hun er i trassalderen som en annen sier og hun tester grenser. Tenk på henne som en hund(bær med meg her). Barn og hunder reagerer på stress, stemning etc. Som med en hund så kan ikke barnet uttrykke seg så frustrasjonen kommer med sinne(fremfor knurring og halen mellom beina)

Om du klarer å ikke la henne stresse deg og ikke la henne provosere deg så tror jeg du er et godt sett på vei. At du ikke hever stemmen, men er rolig og konsekvent og bestemt. Om hun merker at du ikke blir frustrert og lar deg påvirke av at hun blir vanskelig og grinete når hun skal dusje, men bare sier "Nå skal vi dusje" og tar henne bestem inn i dusjen og ikke lar deg påvirke av at hun er sinna så vil hun etterhvert slutte fordi hun ikke får reaksjonen hun vil ha fra deg.

Gi henne gjerne masse skryt underveis at hun er kjempeflink og stor jente som dusjer etc.

[absinthia]

Bare som en slags trøst, skulle jeg si at en del av disse situasjonene du nevner er ganske typiske, 3-åringer vil ofte bestemme og gjøre det meste selv og det kan bli et skikkelig hubaluba når man f.eks : ikke bretter dyna over dem på " den riktige måten" at man kler på dem genseren, når de hadde tenkt å gjøre det selv osv. De to midterste barna mine var noen skikkelig sinnatagger i denne alderen, så det er ikke sikkert at det hadde vært så fryktelig mye annerledes om du var barnets mor og hadde bodd sammen med henne hele livet.

[Alvina]

Tror du kan ta det som et kompliment at hun trasser mot deg, hun er tre år og enda ikke fire. Når hun tør trasse mot deg betyr det gjerne at hun liker deg og stoler på deg.

[Gjest Mamma]

Syns absinthia gir gode råd og vil bare føye til litt egne erfaringer: gi henne valg og medbestemmelse der dette passer; bade i balje eller dusje? Den eller den nattkjolen? Osv. Og jeg ville snakket m pappaen; her i huset avslutter vi alltid en konflikt med ungen selv- den andre går aldri inn i en "krangel"

[Gjest Gjest]

Hun begynte å sabotere deg da dere flyttet sammen. Hun er sjalu og vil ha livet tilbake slik det var før, da hun og pappa var familie og du var hyggelig og spennende gjest.

Jeg ville tatt to skritt tilbake og latt far ta dusjing, grensesetting, hoveddelen av nattakosen osv. La henne venne seg til at du bor der, og så kan du bli gradvis ner aktiv i forhold til henne igjen etterhvert som hun får vennet seg til den nye situasjonen.

[AnonymBruker]

I ekte KG-stil skal jeg foreslå at hun er emosjonelt ustabil.

Nei, jeg vetafaen, jeg. Håper det løser seg.

Anonymous poster hash: bac02...96a

[AnonymBruker]

Jeg tror i hvertfall ikke at hun er redd du skal ta over mamma rollen, sånn tenker ikke en treåring.

Men nå som du og faren har "endret" forholdet, og du er da "fast" inventar istedet for på besøk, så vil hun nok teste grensene på nytt. Hva er lov nå? Hvor langt kan jeg gå nå? Det er hennes måte og sjekke terrenget. Og barn gjør sånn, det er viktig at du ikke lar deg trege (jepp, veldig lett å si) prøv heller å prate med henne om ting, prøv å hjelpe henne å sette ord på følelser.

Ikke bli sintere på henne nå, da vil hun se på forandringen som at du ble sintere og dere vil gå inn i en ond sirkel. Hun har kjent deg siden hun var ett år og hun er nok veldig glad i deg, og derfor så tester hun også grenser.

Og det er vel ingen hemmelighet at trassalderen absolutt er et tema med en treåring ;p

Anonymous poster hash: ae16b...747

[LilleSnupp]

Som ei skrev lengre opp.. hun trasser deg fordi hun er trygg på deg. Hadde hun vært redd for at du skulle forlate henne (dersom hun ikke var snill-pike), så hadde hun ikke trasset. Ta det som et kompliment - når det står på som verst!

.. og 3-års alderen kan være tøff, både for biologiske foreldre og steforeldre. Å ikke like klærne når man blir presentert for de første gang er heller ikke noe de gjør for å være slem(, er min mening). Vår lille frøken liker aldri nye klær hun får og skal slettes ikke prøve de! Aldri i livet!!

[Gjest Måkehyl]

Min sønn på tre kan være akkurat lik, og jeg er moren. Det er kun faren som duger, han hyler til faren kommer og da er alt bra.

De tester grenser, vil ha kjærlighet og omsorg og vet ikke helt hvordan.

Har du prøvd å finne på ting alene med henne? Badeland, dra i parken ol? Alenetid for dere to kan hjelpe.