svigermor synes jeg er rar og sær

[AnonymBruker]

har bodd en stund sammen med kjæresten, og svigerforeldre som synes man bør ses flere ganger i uken. Kommer selv fra en liten familie og er ikke vant med så mye besøk, og har behov for å være mye alene. Merker at det er misnøye med dette fra deres side, at de ønsker å bli oftere invitert, og at vi kommer oftere til dem.Er hos de ca en gang i måneden og jeg synes det er mer enn ofte nok.Slik det er nå, kommer svigermor ofte med noen små kommentarer som viser at hun synes jeg er rar og sær. Det er noen voksne som virker som om de blir veldig usikre hvis man ikke er en som slipper folk innpå seg og som liker å være alene. Jeg blir trist og lei fordi jeg gjør så godt jeg kan og ønsker å bli likt av dem. Tips eller lignende erfaringer?

Anonymous poster hash: fd2fa...8da

[Gjest Gjest]

har bodd en stund sammen med kjæresten, og svigerforeldre som synes man bør ses flere ganger i uken. Kommer selv fra en liten familie og er ikke vant med så mye besøk, og har behov for å være mye alene. Merker at det er misnøye med dette fra deres side, at de ønsker å bli oftere invitert, og at vi kommer oftere til dem.Er hos de ca en gang i måneden og jeg synes det er mer enn ofte nok.Slik det er nå, kommer svigermor ofte med noen små kommentarer som viser at hun synes jeg er rar og sær. Det er noen voksne som virker som om de blir veldig usikre hvis man ikke er en som slipper folk innpå seg og som liker å være alene. Jeg blir trist og lei fordi jeg gjør så godt jeg kan og ønsker å bli likt av dem. Tips eller lignende erfaringer?

Anonymous poster hash: fd2fa...8da

Snakk ut med henne om hvordan du har det, og forklar at du trenger alenetid.

Kanskje dere kan møtes på halvveien og ha litt flere besøk enn nå? Kanskje dere kan gjøre besøkene litt kortere, eller at du evt kan gjøre noe alene mens dere er på besøk hos svigeremor? Kanskje du kan spørre om hun trenger hjelp til å stelle i hagen etter kaffen når dere er hos henne, slik at du får vært alene?

Jeg synes at det er synd at ikke alle forstår at mennesker er forskjellige og at en stor del av oss faktisk trenger mye mer alenetid enn andre, for å trives og for å fungere. Noen har større behov for alenetid for å ta seg igjen, pga at de er hypersensitive (HSP) og/eller er introverte eller pga andre grunner. Jeg har også lest om ei med asberger som trenger mye alenetid for å grteie å fungere.

Ca 20% av oss er hypersensitive og da blir en fortere sliten enn andre av inntrykk og vi trenger å trekke oss tilbake og slappe av.

Dere som er interessert i å lese mer om HSP kan søke på HS Person. Det finnes også foreninger for HSP.

[Gjest Rodion Raskolnikov]

Jeg tar det alltid som et komplimang når noen sier jeg er sær.

Det burde du også.

[AnonymBruker]

ja, men hun lar det litt skinne litt igjennom at hun skulle ønske at sønnen hennes hadde funnet en litt mer normal jente enn meg, en som elsker familie, masse folk rundt seg, masse familieselskaper og alt annet som de gjør i den familien..har inntrykk av at hun ikke synes jeg passer inn, og for meg som har følt at jeg ikke passer inn hele livet, er det ekstra sårt. Mange sier jo at de som vokser opp med liten familie selv, har sjansen til å utvide familien når man har en svigerfamilie. Slik føles det ikke for meg, klarer ikke å knytte meg til dem som min egen familie

Anonymous poster hash: fd2fa...8da

[Dragonfly84]

Hva sier kjæresten din, da?

[AnonymBruker]

Drit i svigermor og fortsett å lev livet ditt sånn som du vil ha det. Du er sammen med sønnen hennes, ikke henne.

Anonymous poster hash: a0cb2...fe6

[AnonymBruker]

Kjæresten min er mer sosial enn meg, men jeg har forklart det for han og han forstår det og respekterer at jeg er annerledes enn han på det, så fra han føler jeg at jeg får full aksept og forståelse. Han synes moren kan være litt masete og blande seg litt mye og er i grunn ok på å sette grenser. Men jeg tenker alltid at jeg burde vært mer sosial, passet bedre inn. Det er tydelig at hun mener at det er en dille jeg har og at hun på en måte blir personlig fornærmet over at jeg er litt tilbaketrukken av meg. Hun har en annen svigerdatter som hun forguder, som sånn omtrent er motsatt personlighet av det jeg er.

Prøver å blåse litt i det, men har oppdaget at det betyr mye for meg å ha et ok forhold til dem, og at jeg ønsker å bli likt

Anonymous poster hash: fd2fa...8da

[Dragonfly84]

Du trenger da ikke forandre deg for svigermors skyld! Jeg syns kjæresten din burde forsvare deg litt... I stedet for å la moren sin få deg til å føle deg rar. Du er jo ikke rar, du er annerledes enn dem.

[AnonymBruker]

han forsvarer meg litt nemlig, men tror ikke hun forstår, virker som hun synes folk som vil være alene er veldig rare, at hun tenker at man må bare komme seg ut. Vi er veldig forskjellige mennesketyper som har problemer med å kommunisere og som stadig misforstår hverandre kan det synes som.Litt trist bare det i grunn..

Anonymous poster hash: fd2fa...8da

[AnonymBruker]

han forsvarer meg litt nemlig, men tror ikke hun forstår, virker som hun synes folk som vil være alene er veldig rare, at hun tenker at man må bare komme seg ut. Vi er veldig forskjellige mennesketyper som har problemer med å kommunisere og som stadig misforstår hverandre kan det synes som.Litt trist bare det i grunn..

Anonymous poster hash: fd2fa...8da

Men han kan vel besøke familien sin uten deg, vel??

Kjenner at hvis broren min ville se meg bare en eneste gang i måneden, så hadde jeg blitt kjempeskuffa og lei meg...

Anonymous poster hash: c525b...56e

[bebisss]

Jeg vil IKKE se min svigerfamilie hele tiden heller, en gang i mnd er nok for meg også. Vi gjør aldri noe når vi er der uansett, mannen og svigermor prater sammen mens jeg blir holdt utenfor og sitter i sofaen og stirrer i veggen. Heldigvis er han også en person som ikke har behov for å se foreldrene sine hele tiden.

Min bror ser jeg omtrent aldri, vi bor på to forskjellige steder i landet og foreldrene våre er møtepunktet vårt og vi ses sjeldent, kanskje på julen om jeg er der eller han er der. Så vi er like hjemme også..

[AnonymBruker]

Jeg tar det alltid som et komplimang når noen sier jeg er sær.

Det burde du også.

Anonymous poster hash: c525b...56e

[Rosa Sitron]

Jeg møter svigers kanskje 5 ganger i året jeg. Skjønner ikke hvordan man skal klare flere ganger i året. Hadde gjerne møtt svigers litt oftere, men ikke mer enn 1-2 ganger i mnd.

Møter foreldrene mine litt oftere enn svigers, men fortsatt ikke i nærheten av en gang i uken. Søsknene mine ser jeg kanskje en gang i måneden. Oftere om brodern trenger ett sted å sove en fredagsnatt.

Og jeg er ikke en person som liker å være alene =)

[Armitage]

har bodd en stund sammen med kjæresten, og svigerforeldre som synes man bør ses flere ganger i uken. Kommer selv fra en liten familie og er ikke vant med så mye besøk, og har behov for å være mye alene. Merker at det er misnøye med dette fra deres side, at de ønsker å bli oftere invitert, og at vi kommer oftere til dem.Er hos de ca en gang i måneden og jeg synes det er mer enn ofte nok.Slik det er nå, kommer svigermor ofte med noen små kommentarer som viser at hun synes jeg er rar og sær. Det er noen voksne som virker som om de blir veldig usikre hvis man ikke er en som slipper folk innpå seg og som liker å være alene. Jeg blir trist og lei fordi jeg gjør så godt jeg kan og ønsker å bli likt av dem. Tips eller lignende erfaringer?

Anonymous poster hash: fd2fa...8da

Akkurat sånn har jeg det også. Bare at samboer (han er 34) egentlig er enig med meg og føler selv at det å se foreldrene og søsknene sine flere ganger i uken blir litt mye. Vi blir derfor sett på som litt outsidere i familien. Men det er noe vi har lært oss å ikke bry oss om.

Det er helt normalt å ikke se foreldrene sine så ofte når man er voksen selv. Men man skal selvfølgelig ikke glemme de helt.

[Version 2.0]

Jeg er heller ikke særlig glad i besøk hit og dit hele tiden, men jeg synes 1 gang i mnd var litt lite. Men nå har jeg barn da, så da stiller saken seg kanskje litt annerledes.

[AnonymBruker]

takker for svar:)

Kjæresten besøker familien sin uten meg altså. Og jeg hindrer han ikke i å besøke de, snarere tvertimot, siden jeg har så dårlig samvittighet for at vi ikke er der mer og for den dårlige og usosiale svigerdatteren jeg føler at jeg er. Det blir ikke nok besøk for de uansett føler jeg. Hver gang vi er der kommenterer de at det er lenge siden sist, selv om det kanskje er 2 uker siden, det synes ikke jeg er lenge. Helst tror jeg de vil ses 2-3 ganger i uken, helst oftere. Og er helt enig at man ikke skal glemme foreldrene heller, absolutt ikke. Har ikke barn, og den andre yndlingssvigerdatteren har to barn, så det blir vel litt annerledes ja

Anonymous poster hash: fd2fa...8da

[Armitage]

han forsvarer meg litt nemlig, men tror ikke hun forstår, virker som hun synes folk som vil være alene er veldig rare, at hun tenker at man må bare komme seg ut. Vi er veldig forskjellige mennesketyper som har problemer med å kommunisere og som stadig misforstår hverandre kan det synes som.Litt trist bare det i grunn..

Anonymous poster hash: fd2fa...8da

Jeg er også introvert, men har en jobb som krever at jeg må være veldig utadvendt. Og jobber med nye mennesker rundt med hver dag. Dette kan bli utrolig slitsomt, så jeg trenger tiden jeg har etter jobb for å lade opp. Høres ut som du også er litt slik.

Sånn har jeg alltid vært. Da jeg var liten så kunne jeg sitte i flere timer alene på rommet med en bok og var sjeldent ute med venner.

Jeg har også forsøkt å forklare dette til svigers, men de er så innmari opptatt av at familie skal stille opp for hverandre hele tiden så de bryr seg lite om det. Men jeg har lært meg å ikke bry meg om dem. Har også sagt til samboer at han kan dra å besøke sin familie når som helst det passer ham og at jeg ikke alltid trenger å være med. Men jeg stiller opp i de fleste bursdagsselskap og noen middagsselskap i ny og ne hvis jeg ikke er opptatt på jobb.

Mitt råd til deg er vel at du ikke må la ting gå innpå deg. Og slutte å bry deg så mye om hva svigermor mener. Vet det er litt vanskelig i starten siden man vil jo gjøre et godt inntrykk på familien til den nye kjæresten. Men etterhvert så kommer de sikkert til å akseptere at det er sånn det er.

Det kunne jo ha vært mye verre. At svigermor synes du er sær er ikke verdens undergang.

[Smascha]

har bodd en stund sammen med kjæresten, og svigerforeldre som synes man bør ses flere ganger i uken. Kommer selv fra en liten familie og er ikke vant med så mye besøk, og har behov for å være mye alene. Merker at det er misnøye med dette fra deres side, at de ønsker å bli oftere invitert, og at vi kommer oftere til dem.Er hos de ca en gang i måneden og jeg synes det er mer enn ofte nok.Slik det er nå, kommer svigermor ofte med noen små kommentarer som viser at hun synes jeg er rar og sær. Det er noen voksne som virker som om de blir veldig usikre hvis man ikke er en som slipper folk innpå seg og som liker å være alene. Jeg blir trist og lei fordi jeg gjør så godt jeg kan og ønsker å bli likt av dem. Tips eller lignende erfaringer?

Anonymous poster hash: fd2fa...8da

Du skal ikkje forsøke å snu bordet litt her då, som det heiter på engelsk..??

Ut fra den situasjonen du beskriv, så verkar det nærmast som om svigermora din er såra fordi du viser at du ikkje har lyst å tilbringe tid med henne (og kanskje resten av den nærmaste familien til sambuaren din).

Dersom ho kjem med ytringar, slik du beskriv, så er det jo fordi ho ynskjer å ha deg nærmare i livet enn slik det er i dag.

Kanskje det er vanskelig for henne også å seie rett ut korleis ho føler det, slik det er for deg?

Du skriv at ho har eit veldig nært forhald til den andre svigerdattera si. Det er nok fordi denne jenta viser at ho set pris på svigermora si og ynskjer å bruke tid saman med henne.

Er det slik at sambuaren din også ser sine foreldre berre ein gong i månaden og at han ikkje drar til dei utan deg?

[Gjest Rori]

Du kan jo forsøke å ta en prat med henne om det. Flere ganger i uken høres litt vel volsomt ut.. Uansett er det godt at kjæresten din forstår, og hvis ingenting blir bedre av en samtale så får du bare ignorere kommentarene og oppførselen hennes så langt det lar seg gjøre. Han kan jo bare besøke de uten deg, om han har lyst til det :-)

[AnonymBruker]

Du skal ikkje forsøke å snu bordet litt her då, som det heiter på engelsk..??

Ut fra den situasjonen du beskriv, så verkar det nærmast som om svigermora din er såra fordi du viser at du ikkje har lyst å tilbringe tid med henne (og kanskje resten av den nærmaste familien til sambuaren din).

Dersom ho kjem med ytringar, slik du beskriv, så er det jo fordi ho ynskjer å ha deg nærmare i livet enn slik det er i dag.

Kanskje det er vanskelig for henne også å seie rett ut korleis ho føler det, slik det er for deg?

Du skriv at ho har eit veldig nært forhald til den andre svigerdattera si. Det er nok fordi denne jenta viser at ho set pris på svigermora si og ynskjer å bruke tid saman med henne.

Er det slik at sambuaren din også ser sine foreldre berre ein gong i månaden og at han ikkje drar til dei utan deg?

jo, det er jo nettopp ut ifra disse tankene den dårlige samvittigheten kommer, jeg har ikke lett for å slippe folk innpå meg og dette har jeg forklart, men det faller liksom litt igjennom. Så lurer jeg på hvor mye av det jeg skal "ta på meg", hvor mye av hennes evt sårhet over dette er noe jeg bør ta innover meg og føle dårlig samvittighet for, at jeg trenger lenger tid mens hun vil ha det annerledes, hvis dere skjønner:) Kjæresten er der oftere og som sagt, hindrer han overhodet ikke.

Anonymous poster hash: fd2fa...8da