I kveld skjer det - "The talk"

[AnonymBruker]

Etter mye om og men, har jeg tatt mot til meg til å spørre daten min om vi kan ta "the talk". Vi har datet i snart fem måneder, så det er kanskje på tide? Vi har så vidt vært innom temaet tidligere også, men da har det vært alt for tidlig. Nå etter så lang tid, er jeg klar for å enten ta "forholdet" vårt et steg videre, eller avslutte det. Vil ikke leve i denne uvissheten. Så i kveld kommer han, og jeg er kjempenervøs. Jeg vil ikke at vi skal sitte i sofaen og "avhøre" hverandre.. Noen som har tips til hvordan stemningen kan bli litt lettere? Det er så fint vær ute nå, at jeg tenker vi kan ligge ute på plena å prate.

Jeg er litt usikker på hvor jeg ser dette bærer, men dersom han er villig til å satse, er jeg med. Jeg liker ham utrolig godt, men er ikke helt trygg på hva han føler. Det er vel det jeg må finne ut av i kveld. Dersom han sier at han ikke vil noe mer med meg, blir jeg selvsagt skuffet og lei meg, men jeg vil heller vite det nå, før jeg blir enda mer følelsesmessig involvert. Jeg vet heller ikke helt hvordan jeg skal starte samtalen. Bare gå rett på sak? Forslag mottas med takk!

Anonymous poster hash: cb688...1ac

[Gjest Gjest]

Gå rett på sak du. Si at du er usikker, og ønsker ett svar på om dere har samme fokus. Såpass bør du kunne forlange etter 5 mnd. Lykke til

[MissStiles]

Bare si det som det er og hva du vil. Etter 5 måneder er det greit å vite om man er sammen eller ikke. Lykke til1

[AnonymBruker]

Takk for svar..

Får vel bare manne (kvinne) meg opp! Vanligvis har jeg ikke problemer med å si hva jeg tenker, men når det kommer til denne fyren blir jeg plutselig så usikker, stotrer som en fjortis, og det som hørtes så bra ut inni hodet mitt, kommer ut på en helt annen måte enn det jeg hadde tenkt

Anonymous poster hash: d9623...f64

[Lilliani]

Som de andre sier, si det rett ut. Når sambo tok opp temaet sa han det egentlig rett ut, og det er jeg glad for. Er så lett at det blir enda mer forvirring og rot om man går rundt grøten. Jeg sa vel også til han da at jeg så på han som kjæresten min, at jeg hadde det veldig bra sammen med han og virkelig ville satse på et forhold videre. Det lettet i alle fall stemningen, siden han tenkte stort sett det samme!

Få høre hvordan det gikk da! Lykke til!

[AnonymBruker]

Etter fem måneder er det greit å vite hva man har i hverandre, men jeg ville absolutt ikke formulert det som "move on or walk away" fordi det kan oppfattes som et ultimatum. Når folk blir konfrontert med et ultimatum så kan man raskt havne i forsvarsposisjon, noe som ikke er et fruktbart utgangspunkt for en kveld med en slik samtale. Fokuser på at du trives veldig godt med han og er forelsket og at du ønsker at dere kan kalle dere kjærester, men ikke nevn noe om at du går hvis han ikke ubetinget går med på det. Det trenger han ikke vite der og da, det er mye bedre å trekke seg tilbake og avslutte litt senere hvis du merker at han ikke vil gå videre.

Anonymous poster hash: 5d13a...470

[Gjest tsejG]

Fem måneder....?? Og i løpet av denne tiden er ingenting avklart, synliggjort, ymtet om, følbart, blitt pratet om osv osv?

Må si jeg undres en smule over hva denne relasjonen har gått ut på i denne perioden...

Kommunikasjon er visst et totalforeldet og utdatert begrep i dag, men samtidig skal det jo sies at dere ikke har forhastet dere akkurat. Uansett mener jeg man burde ha avklart såpass som hvorvidt man ønsker å satse på hverandre etter en så lang datingfase, men det er nå meg da...

Er vel bare å trekke pusten og spørre ham rett ut, "hva ønsker du, skal vi satse på en fremtid sammen og anse oss som par, eller avslutte her og nå"?

[AnonymBruker]

Ja, det har gått lang tid. Til meg å være er det veldig uvanlig, jeg har tidligere forhastet meg inn i forhold, noe som tydeligvis ikke har fungert i lengen.. Vi begynte som elskere, ikke lenge etter ble vi eksklusive, og etter det har vi vært mye sammen. Alt fra å ligge i sengen, lage mat sammen, se film, trene sammen, fjellturer, fester sammen, kino, treffe noen av hverandres venner osv. På en måte er vi som kjærester, vi snakkes hver dag, og møtes flere ganger for uken. Men jeg vet at han har holdt litt tilbake, fordi han ikke har villet gi meg falske forhåpninger, i og med at han bruker utrolig lang tid når han skal bli kjent med en potensiell kjæreste. Vi har så vidt snakket om dette tidligere, å selv om han sa at han ikke var forelsket enda da (det er noen mnd siden nå), kunne han ikke se bort i fra at han kunne bli det etter hvert (bruker som sagt lang tid). Jeg har nå lyst til å vite hva han tenker om oss nå, om hva han egentlig vil med meg, om det er noe å hent osv osv. Jeg vet at vi ikke kommer til å definere oss som kjærester med det første, men jeg vil vite om han tror det kan skje en eller annen gang..

Anonymous poster hash: d9623...f64

[AnonymBruker]

Kanskje det oppleves mer uformelt om dere har sex først, da er man jo gjerne mer avslappet etterpå

Anonymous poster hash: e8f36...282

[AnonymBruker]

Kanskje det oppleves mer uformelt om dere har sex først, da er man jo gjerne mer avslappet etterpå

Anonymous poster hash: e8f36...282

Hehe, kanskje vi skal gjøre det ute på plena..

Anonymous poster hash: d9623...f64

[AnonymBruker]

Gå rett på sak du. Si at du er usikker, og ønsker ett svar på om dere har samme fokus. Såpass bør du kunne forlange etter 5 mnd. Lykke til

Vet du hvordan en mann som meg hadde tenkt om du sa akkurat det der ?

Når du begynner med å si at du er *usikker* så er jo det en fin måte å si at vi avslutter bare dette her nå fra din side. Selv om jeg hadde vært kjempe gira så hadde nok bare sagt noe sånt som at det var leit å høre. Men at det da ikke er vits i å føle at du må kaste vekk mer tid på meg.

Å si da at jeg trodde vi hadde det fint sammen ville jo fått meg til å virke som en total dust med ingen antenner for hvilken vei utviklingen har gått.

Du ødelegger mye for deg selv om det er også slik du har innledet slike samtaler. Men kanskje egentlig

har ment det motsatte.

Anonymous poster hash: ffd90...30e

[AnonymBruker]

Vel.. Kan ikke si at jeg ble så mye klokere etter i går kveld. Han kom til meg, vi lå ute i sola å pratet om alt og ingenting, før jeg tok mot til meg å spørre om hva han vil med dette her. Jeg sa at han måtte svare helt ærlig og ikke være redd for om jeg skulle bli skuffet/sint/lei meg etc. Jeg ville bare ha fakta på bordet. Først var han litt nølende, men det kom til slutt frem at han pr.dags dato ikke ville være i et forhold (ikke med noen som helst, så hadde visst ingenting med meg å gjøre). Ok, så spurte jeg hva han ville med meg da. Han sa at han synes det er så utrolig gøy å være sammen med meg, og håpet at vi kunne fortsette som vi har gjort å bare ta det deretter. Jeg ble overraskende nok ikke så skuffet som jeg hadde trodd, for når jeg tenker meg om så er det veldig greit slik vi har det nå også. Jeg skal begynne på nytt studie til høsten, så jeg flytter et lite stykke fra hvor vi bor nå, kommer til å treffe nye mennesker osv, så dette er uansett ikke det beste tidspunktet til å skaffe seg kjæreste.

Etter praten var stemningen lettere enn noen gang, og det var såå deilig! Vi tullet og lo som to unger, det var nærmest så vi hadde kommet til en forståelse for det hele, at vi er veldig gode venner som er utrolig glade i hverandre, hjelper og støtter hverandre, det "presset" som jeg har kjent på en stund var helt borte.. Alt i alt, gikk vel kvelden bra

Anonymous poster hash: d9623...f64

[AnonymBruker]

Da vet du i alle fall at han ikke er ute etter noe seriøst. Bare pass på å ikke lure deg selv, og gå i " Bare jeg gir han litt tid så vil han nok bli forelsket i meg/sammen med meg"-fella. Hadde han ønsket deg som kjæreste så hadde han ikke vært i tvil lenger etter 5 mnd. For meg høres det ut som om han har deg til han finner en som passer bedre for han.

Men fint hvis et slikt forhold fungerer for deg!

Anonymous poster hash: 4b340...c3c

[AnonymBruker]

Da vet du i alle fall at han ikke er ute etter noe seriøst. Bare pass på å ikke lure deg selv, og gå i " Bare jeg gir han litt tid så vil han nok bli forelsket i meg/sammen med meg"-fella. Hadde han ønsket deg som kjæreste så hadde han ikke vært i tvil lenger etter 5 mnd. For meg høres det ut som om han har deg til han finner en som passer bedre for han.

Men fint hvis et slikt forhold fungerer for deg!

Anonymous poster hash: 4b340...c3c

Ja, jeg har tenkt tanken. At jeg må passe meg, for det er jo helt tydelig at jeg er mer "into" han enn omvendt. Jeg trives godt med han slik det er nå, og skulle jeg møte mr.Right i løpet av de neste månedene, trenger jeg ikke akkurat å ha dårlig samvittighet for å avslutte det jeg har med "mr.Right now"..

Anonymous poster hash: d9623...f64

[AnonymBruker]

Ja, jeg har tenkt tanken. At jeg må passe meg, for det er jo helt tydelig at jeg er mer "into" han enn omvendt. Jeg trives godt med han slik det er nå, og skulle jeg møte mr.Right i løpet av de neste månedene, trenger jeg ikke akkurat å ha dårlig samvittighet for å avslutte det jeg har med "mr.Right now".. Anonymous poster hash: d9623...f64

Antar at dette er hovedårsaken for å ikke tørre å eskalere noe, i tilfelle det skulle dukke opp noe bedre.

Håper Mr. Right Now ikke liker deg noe særlig da, siden han sannsynligvis blir dumpet for en annen omsider uansett.

Og å selv anta hvor interessert noen er i en uten å egentlig vite, uten å ha snakket med vedkommende om det, er ofte veldig lurt. Det forteller også svært mye om personen selv som går ut i fra slikt. Men kanskje denne og har en klar sammenheng med mitt første avsnitt.

Anonymous poster hash: 2f3c4...507

[AnonymBruker]

Antar at dette er hovedårsaken for å ikke tørre å eskalere noe, i tilfelle det skulle dukke opp noe bedre.

Håper Mr. Right Now ikke liker deg noe særlig da, siden han sannsynligvis blir dumpet for en annen omsider uansett.

Og å selv anta hvor interessert noen er i en uten å egentlig vite, uten å ha snakket med vedkommende om det, er ofte veldig lurt. Det forteller også svært mye om personen selv som går ut i fra slikt. Men kanskje denne og har en klar sammenheng med mitt første avsnitt.

Anonymous poster hash: 2f3c4...507

Ikke vet jeg. Jeg vil ikke mase så mye mer om hva han føler og ikke føler for meg. Jeg må jo bare tro på ham når han sier at han ikke har utviklet noen sterke følelser for meg, og dermed tro at det ikke blir så tungt for han når jeg går videre. Jeg vil ikke ha et slik "forhold" som dette ut og bort.. Jeg vil ha noen som vil ha meg like mye som jeg vil ha dem, noe det tydeligvis ikke er snakk om her.

Anonymous poster hash: d9623...f64

[AnonymBruker]

Det er nesten som min situasjon. Han sa også at vi har det fint og tar det derfra. Det hele har etter over ett år ført til frustrasjon, usikkerhet, sidesprang fra hans side og et frem og tilbake forhold med lite innhold og mye venting og tanker. Han viser også tegn på å være sjalu.

Etter fem måneder var det litt enklere. Etter sju sa han at han elsket meg. Etter åtte måneder inviterte han meg med på ferie som han sier er den mest minnerike han har hatt.

Så var han usikker på oss etter noen uker igjen. I vår var vi også på en tur som han tok initiativet til. Men hans følelser har nok svingt en del og noen perioder har han ikke tatt kontakt. Noen ganger svarer han ikke på meldinger. Blir det stille fra meg ringer han meg alltid og vil at vi skal møtes.

Jeg vet at han er glad i meg, i alle fall som en pulevenninne, men jeg er nok ikke den typen han vil ha som samboer eller kone eller binde seg til som fast kjæreste. Jeg ser det også, vi er veldig like, har samme humor, kan prate om alt, har det fantastisk i senga, men også totalt forskjellige. Og så lenge han ikke vil satse og ha meg som kjæreste ser jeg ingen fremtid med han og har tenkt å gå videre og be han slutte kontakte meg.

Har ikke noe råd til deg. Jeg var også lettet etter samtalen. Lufta var renset, men følelser kan man ikke styre og for min del er det best å holde avstand.

Anonymous poster hash: b103a...c5d

[Gjest Gjest]

Det dere holder på med er faktisk et forhold, at han ikke vil ha noe " seriøst" ser jeg p å som at han ikke vil det med DEG bare.. Holdt og på med en fyr hvor jeg sa jeg ikke var klar for forhold, men jeg var visst det liekvel da jeg traff min nåværende samboer.

[AnonymBruker]

Ja, det er ikke lett å bli klok på denne fyren. Som sagt, så var stemningen veldig god i går etter at vi hadde snakket. Latteren satt løst, og han var den som tok initiativ til kos (blei ikke no'sex på'n i går ) og klem, og han sa at han kunne tenke seg å reise på en ferie sammen med meg. Wtf?! Så mange blandede signaler på en gang.. Handlingene hans sier meg at han bryr seg om meg, mens han sier at han ikke bryr seg på "den" måten. Skal ikke være enkelt. Vi har hatt kontakt hver eneste dag i over fem mnd, og om det er en dag jeg er litt utenfor å ikke svarer med en gang er han veldig på. Nei, selv om det er veldig koselig og godt å være sammen med ham, vet jeg nok innerst inne at det ikke er noe å satse på fremover. Har bare ikke lyst til å avslutte det riktig enda.. Er jo glad i ham.. :/

Jeg vil jo si at vi har et forhold selv om vi ikke definerer oss som kjærester. Jeg har møtt foreldrene hans, vært der på både middager og overnattinger, vi har møtt hverandres venner, søsken osv. Vi snakker om alt, og vi vet ting om hverandre som ingen andre vet. Jeg vet jeg kan ringe ham om det er noe, og vice versa .

Anonymous poster hash: d9623...f64

[AnonymBruker]

He's not that into you.

Anonymous poster hash: 7303c...5ee