Barna mine hater min nye kjæreste.

[Gjest Anonym]

Kjæresten min gjør alt han kan for å bli godtatt av barna men de hater han uansett hva han gjør. Han er snill og grei men det hjelper ingenting.De vil ikke spise, sitte i samme bil o.s.v, Kommer han på besøk stikker de til sin far eller besteforeldre å nekter å komme hjem før han har reist,etterpå er de sure å umulig å ha med å gjøre i lang tid, De hater han fullstendig. slik har det vært i snart et år å det virker som det blir værre ikke bedre med tiden. Far er alene å han har barnas sympati alltid,skulle ønske han kom i et forhold for å se om barna var like nådeløse mot han og henne. Barna er 12 og 13 år trolig den værste aldern å få store endringer i livet sitt.muligens må en legge kjærlighetslivet på is en stund. Det var jeg som valgte å gå fra mine barns pappa, det gjør vel ikke ting bedre for meg. Om noen har tipps/egene erfaringer rundt dette setter jeg stor pris på svar.

[Prille]

Det er ikke uvanlig at skilsmissebarn har det veldig vondt, både på egne vegne og på den andre foreldrenes vegne. De greier ikke alltid formulere det selv, og er kanskje ikke engang bevisst sine egne følelser. Noen føler seg til og med uelsket når mor eller far får en ny kjæreste.

Prøv å prate med dem alene, uten kjæresten din tilstede, og hjelp dem å formulere hvordan de har det.

[Gjest Gjest]

Du må kvitte deg med barna dine.

[Gjest verste sommer]

Hvis du leser i tråden 'Skilsmisse er vondt' ser du kanskje hvorfor barna dine ikke ønsker å bli kjent med den nye kjæresten og hvorfor den forlatte har barnas sympati.

Det er du som valgte å gå. Les hvordan det føles for de som sitter tilbake etter slike valg, kanskje du får en aha-opplevelse. Jeg synes ikke synd på deg i det hele tatt.

[Britt Banditt]

Hvis du leser i tråden 'Skilsmisse er vondt' ser du kanskje hvorfor barna dine ikke ønsker å bli kjent med den nye kjæresten og hvorfor den forlatte har barnas sympati.

Det er du som valgte å gå. Les hvordan det føles for de som sitter tilbake etter slike valg, kanskje du får en aha-opplevelse. Jeg synes ikke synd på deg i det hele tatt.

Skjerp deg, du aner ikke hvorfor TS valgte å gå fra barnas far. Om hu gikk fra fordi hu var forelsket kan jeg forstå dine tanker, men det står ingenting om når de gikk fra hverandre eller hvorfor, så ikke konkluder.

[Gjest Gjest]

Kjæresten min gjør alt han kan for å bli godtatt av barna men de hater han uansett hva han gjør. Han er snill og grei men det hjelper ingenting.De vil ikke spise, sitte i samme bil o.s.v, Kommer han på besøk stikker de til sin far eller besteforeldre å nekter å komme hjem før han har reist,etterpå er de sure å umulig å ha med å gjøre i lang tid, De hater han fullstendig. slik har det vært i snart et år å det virker som det blir værre ikke bedre med tiden. Far er alene å han har barnas sympati alltid,skulle ønske han kom i et forhold for å se om barna var like nådeløse mot han og henne. Barna er 12 og 13 år trolig den værste aldern å få store endringer i livet sitt.muligens må en legge kjærlighetslivet på is en stund. Det var jeg som valgte å gå fra mine barns pappa, det gjør vel ikke ting bedre for meg. Om noen har tipps/egene erfaringer rundt dette setter jeg stor pris på svar.

Hvor ofte treffer barna dine kjæresten din?

Kanskje du kunne redusere litt på hvor ofte de treffes, for en periode, og se om det går bedre?

Barn kan lett tenke at det er kjæresten din sin feil at du og pappan ikke bor sammen.

Kjæresten din bør kanskje ikke prøve så hardt å bli likt av barna. Det er bedre at han bare er seg selv. Det ordner seg nok etterhvert.

Snakker du mye med barna dine om det at du og pappan ikke bor sammen lengre, og hvorfor,

og har de sagt hva de mener og tenker om det? Viktig å bruke tid på det.

[Gjest Gjest]

Er det lenge siden du og barnas far skilte lag?

Kan du si noe om grunnen til at dere skilte lag?

Hvor lang tid tok det før din kjæreste kom inn i bildet og dine barn møtte han?

[Gjest_idag]

Payback fra far kanskje, ikke uvanlig at den forlatte bruker barna til å ta hevn på motparten.

[Gjest Gjest]

Payback fra far kanskje, ikke uvanlig at den forlatte bruker barna til å ta hevn på motparten.

Ja, det er ikke uvanlig at den forlatte sverter den andre av foreldrene. Huff, bryr de seg ikke om at de ødelegger for barna sine ved å sverte den andre, dele ut skyld m.m.? Er de uten medfølelse og omtanke?

[Gjest_idag]

Ja

[Lilliani]

Jeg er selv skilsmissebarn og slet med stefaren min ganske lenge. Her var det også mamma som valgte å gå fra min far, dette fordi hun forelsket seg i stefaren min. Det å se pappa så knust, selv om han selvsagt prøvde å ikke vise det, gjorde at hatet for min nye stefar vokste noe voldsomt. Jeg var på samme alder som barna dine, og tro meg, vi får med oss ganske mye mer enn de voksne kanskje ønsker.

Det gikk ganske mange år før jeg og mine søsken klarte å akseptere de store forandringene som skjedde i våre liv, det skal jeg ærlig si. Men så er vi kanskje over gjennomsnittet sta alle sammen også. Vi klandret stefaren vår for at mamma og pappa ikke var gift, noe som i bunn og grunn var helt feil av oss. Men vi trengte en syndebukk. Det gjorde forferdelig vondt at de gikk fra hverandre. Og det knuste meg å se pappa så såret og trist. Han kjempet tappert for at vi ikke skulle måtte blandes inn og for at vi skulle slippe å se ham i den tilstanden. Men i alle fall jeg skjønte det ganske godt. Han var ikke seg selv. Og det gjorde virkelig vondt.

Det jeg skulle ønske min mor gjorde var å sette seg ned med oss, fortelle hva, hvorfor og ikke minst latt oss ha mer alenetid sammen med henne.

Jeg er den dag idag veldig glad for at mamma traff denne mannen. Begge mine foreldre er mer lykkelig enn noen gang. Du må gi det tid. Snakke med barna dine, og ikke minst prøve å finne på ting alene med dem. Ting som kanskje var naturlig at hele familien gjorde sammen. Vise at det går fint an å gjøre det selv om dere har gått fra hverandre. Det tar tid. Lang tid. Og i den alderen er ting ekstra vanskelig. Men som regel ordner det seg til slutt! Forhåpentligvis også for dere!

Masse lykke til! Jeg håper det ordner seg for deg, din kjære og ikke minst barna dine!

[Gjest Ts]

Er det lenge siden du og barnas far skilte lag?

Kan du si noe om grunnen til at dere skilte lag?

Hvor lang tid tok det før din kjæreste kom inn i bildet og dine barn møtte han?

Ts det er nesten to år siden, Mine følelser var borte,det var hovedgrunnen, Det er litt over et år siden min kjæreste kom inn i bilde,jeg kjente han fra tidligere siden vi var kolegaer.

[AnonymBruker]

Hadde aldri godtatt en slik drittunge-oppførsel. Dette handler nok først og fremst om mangel på grenser og disiplin i oppdragelsen. Da mener jeg ikke at man skal være helt nazi, skremme og bruke vold, men å ta styringa på hjem og familie.

Anonymous poster hash: 147d2...b65

[Gjest Gjest]

Tror ikke barna har fått bearbeidet bruddet ennå. To år er ikke lang tid, og er nok i tidligste laget å bli introdusert for ny kjæreste.

[Prille]

Ja, det er ikke uvanlig at den forlatte sverter den andre av foreldrene. Huff, bryr de seg ikke om at de ødelegger for barna sine ved å sverte den andre, dele ut skyld m.m.? Er de uten medfølelse og omtanke?

Den type tankegang hjelper ikke barna! Barna føler smerten til den forlatte parten.

[Gjest Gjest]

Hadde aldri godtatt en slik drittunge-oppførsel. Dette handler nok først og fremst om mangel på grenser og disiplin i oppdragelsen. Da mener jeg ikke at man skal være helt nazi, skremme og bruke vold, men å ta styringa på hjem og familie.

Anonymous poster hash: 147d2...b65

Har vel ikke barn heller du da, tipper jeg..

[AnonymBruker]

Husk også på hvor jævlig det vil føles for barna når de blir eldre og kanskje finner ut at de ødela livet ditt, bare fordi du ikke tok tak i ting tidligere.

Anonymous poster hash: 147d2...b65

[Gjest Gjest]

Du hadde kjæreste innen det var gått ett år siden bruddet? Og introduserte han da? Der har du nok svaret, du har involvert kjæresten i barnas liv alt for tidlig. Klassisk feil begått av nyskilte...

[Version 2.0]

Ja, det er ikke uvanlig at den forlatte sverter den andre av foreldrene. Huff, bryr de seg ikke om at de ødelegger for barna sine ved å sverte den andre, dele ut skyld m.m.? Er de uten medfølelse og omtanke?

Er så dumt å si slike ting som du gjør nå. Jeg ble selv forlatt, og tenker mer i baner som at han er den som ikke eier omtanke og medfølelse. Var jo tross alt han som gjorde at ting ble slik de ble. Nå er selvsagt ikke alt svart-hvitt og det finnes et hav av årsaker til hvorfor samlivsbrudd skjer, men den som velger å gå fordi familielivet er så kjedelig eller fordi de synes det er slitsomt med småbarn og lite sosialt liv de første årene, kan takke seg selv for at barna misliker de. De har tross alt ødelagt en god del for barnet sitt.

Når det er sagt, så har jeg aldri svertet pappaen foran barnet mitt, selv om jeg hadde en forferdelig kjærlighetssorg som gikk over flere år, han fant seg ei ny og lignende. Men jeg skjønner godt at noen faller i fella og gjør akkurat dette. Man vet hva som er moralsk og etisk korrekt oppførsel ovenfor barna, men det er slettes ikke alle som alltid klarer å forholde seg deretter. Følelser kan være en veldig vond ting, og det å bli forlatt over natta med barn i bildet, er noe de aller fleste vil ta veldig tungt.

[AnonymBruker]

En skilsmisse føles som dødsfall og blir en stor sorg. Barn kan sørge i 3 år og lengre. I mens er de voksne egoistiske og finner nye partnere og driter i barna. Egoismen lenge leve. Du skulle ventet med introdusere ny kjæreste før minst 1-2 år.

Anonymous poster hash: b6552...8ca