Når forelskelsen forsvinner..

[AnonymBruker]

Etter bare 8 mnd. Blir så forelsket igjen i ca 1 uke, og så er den borte igjen.. Er det slik det skal være??!

Anonymous poster hash: ab7c3...f85

[AnonymBruker]

"Skal være".

Jeg skal gi deg en tilbakemelding når det er blitt forsket på og blitt laget en fasit på hvordan det skal være.

Anonymous poster hash: c1352...5a6

[AnonymBruker]

Er forelskelsen borte eller alle følelsene?

Anonymous poster hash: b6e3c...5a7

[AnonymBruker]

Er forelskelsen borte eller alle følelsene?

Anonymous poster hash: b6e3c...5a7

Jeg ER selvsagt glad i ham, men tenker ikke på ha slik jeg burde (føler jeg) ...................Vi runder ettårs-dag snart, og toppen av kransekaken er at jeg er LIVREDD for at han skal fri.........

ts

Anonymous poster hash: ab7c3...f85

[Gjest trinnity]

Jeg kikk fra et 15 års sammliv, hvor vi var gift i 5 år. Trodde det kom til å ta knekken på meg. Men så fant jeg ut at det var ungene jeg var redd for å miste. Draff ei hekt fantstisk jente etter 3 uker, Det er det beste som hadde hendt meg. Vi var sammen i 2 år, før den forrige eksen klarte å ødelgge det. BITCH

[Gjest Rori]

Så lenge du fortsatt har følelser der så er vel alt "normalt"... Men om du er livredd for at han skal fri så er det kanskje noe som skurrer? Ser du ingen fremtid med han?

[AnonymBruker]

Jeg kikk fra et 15 års sammliv, hvor vi var gift i 5 år. Trodde det kom til å ta knekken på meg. Men så fant jeg ut at det var ungene jeg var redd for å miste. Draff ei hekt fantstisk jente etter 3 uker, Det er det beste som hadde hendt meg. Vi var sammen i 2 år, før den forrige eksen klarte å ødelgge det. BITCH

Jeg vet det er litt dobbeltmoral nå, men om eksen klarer å ødelegge, så var det ikke ment for å være.... Håper det går bra med deg

ts

Anonymous poster hash: ab7c3...f85

[AnonymBruker]

Så lenge du fortsatt har følelser der så er vel alt "normalt"... Men om du er livredd for at han skal fri så er det kanskje noe som skurrer? Ser du ingen fremtid med han?

Jo. Innimellom....... Så i mitt hode er det feil, men jeg vetta faen. Er såpass opp i årene at jeg burde slå meg til ro, men jeg følr ike "sjelevenn" og "the one" eller noe.....................

ts

Anonymous poster hash: ab7c3...f85

[Gjest Rori]

Men ikke tenk sånn da Det er aldri for sent å finne "the one". Ikke slå deg til ro med noe du ikke er helt sikker på. Husk at du da vurderer å tilbringe resten av livet ditt med noen, og da skal gjerne alt klaffe.. Ikke noe galt i å hive inn håndkleet og lete videre

[Gjest Trinnity]

Jeg vet det er litt dobbeltmoral nå, men om eksen klarer å ødelegge, så var det ikke ment for å være.... Håper det går bra med deg

ts

Anonymous poster hash: ab7c3...f85

Les sove med eksen så skjønner du at jeg er litt frustrert

[AnonymBruker]

Les sove med eksen så skjønner du at jeg er litt frustrert

Men ikke tenk sånn da Det er aldri for sent å finne "the one". Ikke slå deg til ro med noe du ikke er helt sikker på. Husk at du da vurderer å tilbringe resten av livet ditt med noen, og da skal gjerne alt klaffe.. Ikke noe galt i å hive inn håndkleet og lete videre

Men så er det jævla kjipt å ødelegge det vi har. Han prøver stakkar, og jeg føler meg som verdens verste.. Jeg virkelig PRØVER å finne tilbake igjen, men jeg får en slik kvelings-følelse...... Håper hver dag at det kommer tilbake, men nei....

At det ikke er normalt høres for meg skummelt ut....

ts

Anonymous poster hash: ab7c3...f85

[Gjest Rori]

Minner meg litt om en situasjon jeg var i med eksen min.. Han prøvde og prøvde og det var vel ingenting galt med han, men jeg fikk en ekstrem kvelingsfølelse og jeg også håpet jeg skulle få tilbake følelsene jeg hadde i begynnelsen, fordi på papiret var alt perfekt. Men det skjedde ikke.. Så jeg valgte til slutt å ende forholdet, og nå blir jeg nesten flau over å tenke tilbake, og over å ha vært sammen med han.. Selvom han fortsatt er verdens snilleste, men det var bare aldri ment at det skulle være meg og han. Man merker slikt.. Og man gjør som regel rett i å lytte til intuisjon og magefølelse..

[AnonymBruker]

Minner meg litt om en situasjon jeg var i med eksen min.. Han prøvde og prøvde og det var vel ingenting galt med han, men jeg fikk en ekstrem kvelingsfølelse og jeg også håpet jeg skulle få tilbake følelsene jeg hadde i begynnelsen, fordi på papiret var alt perfekt. Men det skjedde ikke.. Så jeg valgte til slutt å ende forholdet, og nå blir jeg nesten flau over å tenke tilbake, og over å ha vært sammen med han.. Selvom han fortsatt er verdens snilleste, men det var bare aldri ment at det skulle være meg og han. Man merker slikt.. Og man gjør som regel rett i å lytte til intuisjon og magefølelse..

Jeg burde høre på likesinnede (selvom det er eksen din).. Bodde dere sammen? Hva gjorde du? Hvordan evt.... Hvordan kom du frem og fikk mot til å ordne opp med deg selv?

ts

Anonymous poster hash: ab7c3...f85

[AnonymBruker]

Han virkelig ER verdens snilleste og beste på alle måter for meg, men ja, det skurrer....

ts

Anonymous poster hash: ab7c3...f85

[AnonymBruker]

Om du vil fortsette å være sammen med ham og finne ut av det, så er det viktig at du tar opp dette med frieri osv, at det er svært uønskelig. Men gjør det på en fin måte. Det er viktig å være åpen om slikt. Intet kjipere enn å tro alt er rosen rødt, slippe bomben og bli avvist under ett storslagent fireri^^'

Men bare for å nevne det så har forelskelse og de følelsene blitt forsket på veldig mye. For noen dapper det litt av rundt ett år, for andre kan den vare rundt 6år. Folk er veldig forskjellig, og ikke bare folk men også forhold. Og det er normalt å føle seg mer forelsket noen dager enn andre etter at det første store har gått over.

Mitt råd til deg er å få orden på deg selv litt. Høres kanskje pittelitt ut som du er redd for at det skal gå for fort i svingene pga ett års dagen deres og alderen osv. Ro det ned, og når du slapper helt av der får du se litt på om det er han du vil tilbringe livet med eller ikke. Ingenting som haster

Anonymous poster hash: 4c165...d3a

[AnonymBruker]

Om du vil fortsette å være sammen med ham og finne ut av det, så er det viktig at du tar opp dette med frieri osv, at det er svært uønskelig. Men gjør det på en fin måte. Det er viktig å være åpen om slikt. Intet kjipere enn å tro alt er rosen rødt, slippe bomben og bli avvist under ett storslagent fireri^^'

Men bare for å nevne det så har forelskelse og de følelsene blitt forsket på veldig mye. For noen dapper det litt av rundt ett år, for andre kan den vare rundt 6år. Folk er veldig forskjellig, og ikke bare folk men også forhold. Og det er normalt å føle seg mer forelsket noen dager enn andre etter at det første store har gått over.

Mitt råd til deg er å få orden på deg selv litt. Høres kanskje pittelitt ut som du er redd for at det skal gå for fort i svingene pga ett års dagen deres og alderen osv. Ro det ned, og når du slapper helt av der får du se litt på om det er han du vil tilbringe livet med eller ikke. Ingenting som haster

Anonymous poster hash: 4c165...d3a

takk for godt svar Litt perspektiv er aldri feil Men ang frieriet, så vet jeg ikke hva jeg vil. Han er ikke masete, situasjonen er ikke masete, men problemet er om jeg vil forlove meg med akkurat ham... Har ingen andre mannfolk i kikkerten altså, men det føles rart, andre daer greit Og så setter jeg meg i vranglås... Og da vurderer jeg alle muligheter. Da bla. at vi ikke burde være sammen.......

ts

Anonymous poster hash: ab7c3...f85

[AnonymBruker]

takk for godt svar Litt perspektiv er aldri feil Men ang frieriet, så vet jeg ikke hva jeg vil. Han er ikke masete, situasjonen er ikke masete, men problemet er om jeg vil forlove meg med akkurat ham... Har ingen andre mannfolk i kikkerten altså, men det føles rart, andre daer greit Og så setter jeg meg i vranglås... Og da vurderer jeg alle muligheter. Da bla. at vi ikke burde være sammen.......

ts

Anonymous poster hash: ab7c3...f85

andre dager

Anonymous poster hash: ab7c3...f85

[Gjest Rori]

Vi bodde egentlig ikke sammen, men han hadde mer eller mindre flyttet inn til meg. Han bare begynte å irritere meg, og jeg ble sint over ting som ikke var noe å bli sint over, jeg gikk rundt og var irritert og sur konstant og det er ikke sånn jeg egentlig er.. Men forholdet var bare ikke rett for meg, selvom han aldri gjorde noe galt. Vanskelig å forklare egentlig.. Så jeg innså bare at det ikke hadde noe fremtid. Det tok et par måneder, og jeg ble bare mer og mer i dårlig humør, så gjorde jeg det bare slutt. Han ble naturligvis knust, men jeg merket allerede samme kveld at jeg hadde tatt riktig valg.. Humøret ble betraktelig bedre og jeg følte meg lettere til sinns.

[AnonymBruker]

Men må dere gifte dere da, og fri så tidlig?

Anonymous poster hash: a27b0...dea

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si jeg altså..

En forelskelse kommer og går. Og noen ganger forsvinner den helt.

Og da må man nok innse realiteten og handle deretter.

Anonymous poster hash: c1352...5a6