Stalkingproblem

[AnonymBruker]

Jeg har et problem. For et år siden hadde jeg og typen tidenes heftigste fyllekrangel, det endte med brudd og kaos, og til slutt sto han å klina med den største klamydia tøsen i hele agder foran nesen min.

Hun er kjent for å spesielt henge seg etter opptatte gutter, kjent for å rote med flere samtidig, kjent for å være utro. Ja, kjent for å være horete rett og slett. Hun har et sykt plastikk utseende, er den typiske bimbo porno stjerna der restylane og silikon gone wrong. Dette sier jeg ikke bare fordi jeg er bitter, det er faktisk sant. Ingen liker denne damen (snart 30) og hun blir snakket stygt om selv av familie og nære venner av henne.

Uansett, typen og jeg ordna opp, samma det, fyllekrangel big deal, vi kom oss over det, trodde jeg. Sorry kort forklaring, men må korte ned ellers blir det uendelig langt dette her.

Problemet mitt nå er det at enda ett år senere har jeg SYKE stalking tendenser. Sjekker bloggen og facebooken hennes 10 ganger daglig, ser jeg at hun skal til bygden min holder jeg meg inne fordi jeg er livredd for å treffe på henne. Jeg sjekker på bloggen hennes og facebooken hennes hvor hun skal ut å feste i helgene så jeg slipper å treffe på henne. Jeg er besatt av å inn å sjekke konstant, fordi jeg er livredd for å møte på henne.

Jeg er ikke redd kjæresten min skal gjøre det igjen, eller tekste med henne, treffe henne, se henne igjen osv. Jeg stoler fult og helt på han, det er tross alt et år siden og det er INGEN tegn til utroskap. Jeg er ikke sjalu og kontrollerende ang det der. Det er bare det at jeg piner meg selv. Hver dag miner jeg meg selv på det vonde som skjedde den gangen, jeg får flashbacks. Jeg klarer bare ikke stoppe å stalke henne....

Jeg tror det er fordi jeg aldri fikk avsluttet det og snakket skikkelig ut om det med kjæresten min. Vi ordnet så fort opp, og jeg har ekstremt behov for å bearbeide og snakke om kjipe ting, det har ikke han.

Tar denne anonym, jeg høres jo helt psykotisk ut.

Anonymous poster hash: e3d53...21d

[globalagogo]

Hver gang du stalker henne så putter du en femmer på et glass.

Eller

Hver gang du stalker henne så smekker du deg selv med et gummistrikk

osv

gjør deg selv oppmerksom på det du gjør.Slutt å plage deg selv.

[aasmund87]

Tror du har rett med at du må snakke med kjæresten om dette. Hun er jo på en måte ikke en del av dette problemet lengre.

Om det ikke løser seg etter en prat med han, ville jeg gått inn for å møte henne.

[Gjest Blondie65]

Last ned app'en "dags since" og bruk den til å stoppe å kontrollere hva denne jenten gjør.

[AnonymBruker]

Har snakket med en veninne, og hun foreslo jeg skulle sende henne en PM. Det er bare det at hell no at hun skal vite at det der ødela så mye for meg. Hun vet ikke at jeg eksisterer lengre en gang. Det som er så ille er at jeg har et skikkelig sinne mot henne, hun har en tendens til å skrive alt på bloggen sin, og hun holder enda på med å rote med opptatte fyrer. Kjenner jeg blir grusomt sint og det ødelegger hele dagen min. Jeg er så utrolig dum og tåpelig som holder på sånn her.

Føler meg som et spøkelse som ikke har kommet meg til den andre siden som fortsatt er fanget Det er helt latterlig problem. Jeg har sånn smått snakket litt om det til kjæresten, men jeg får tilbake at han trodde vi var over det, og at han ikke vil snakke om det og henne fordi han har så dårlig samvittighet å vil gå videre med det. Skjønner at han føler vi har snakket ut, for akkurat der er jeg ekstra sensitiv å trenger ekstra mye snakking, dveling, evalueringer og synspunkter og scenarioer.

Jeg går i samtaler, ikke pga det der, men andre ting. Er dette noe jeg kan bearbeide hos en psykolog? Jeg har vokst opp i rus og slikt, og har sett at man danner seg rare reaksjonsmønstre. Kanskje det har en sammenheng.

Anonymous poster hash: e3d53...21d

[JayGatsby]

Jeg har et problem. For et år siden hadde jeg og typen tidenes heftigste fyllekrangel, det endte med brudd og kaos, og til slutt sto han å klina med den største klamydia tøsen i hele agder foran nesen min.

Hun er kjent for å spesielt henge seg etter opptatte gutter, kjent for å rote med flere samtidig, kjent for å være utro. Ja, kjent for å være horete rett og slett. Hun har et sykt plastikk utseende, er den typiske bimbo porno stjerna der restylane og silikon gone wrong. Dette sier jeg ikke bare fordi jeg er bitter, det er faktisk sant. Ingen liker denne damen (snart 30) og hun blir snakket stygt om selv av familie og nære venner av henne.

Uansett, typen og jeg ordna opp, samma det, fyllekrangel big deal, vi kom oss over det, trodde jeg. Sorry kort forklaring, men må korte ned ellers blir det uendelig langt dette her.

Problemet mitt nå er det at enda ett år senere har jeg SYKE stalking tendenser. Sjekker bloggen og facebooken hennes 10 ganger daglig, ser jeg at hun skal til bygden min holder jeg meg inne fordi jeg er livredd for å treffe på henne. Jeg sjekker på bloggen hennes og facebooken hennes hvor hun skal ut å feste i helgene så jeg slipper å treffe på henne. Jeg er besatt av å inn å sjekke konstant, fordi jeg er livredd for å møte på henne.

Jeg er ikke redd kjæresten min skal gjøre det igjen, eller tekste med henne, treffe henne, se henne igjen osv. Jeg stoler fult og helt på han, det er tross alt et år siden og det er INGEN tegn til utroskap. Jeg er ikke sjalu og kontrollerende ang det der. Det er bare det at jeg piner meg selv. Hver dag miner jeg meg selv på det vonde som skjedde den gangen, jeg får flashbacks. Jeg klarer bare ikke stoppe å stalke henne....

Jeg tror det er fordi jeg aldri fikk avsluttet det og snakket skikkelig ut om det med kjæresten min. Vi ordnet så fort opp, og jeg har ekstremt behov for å bearbeide og snakke om kjipe ting, det har ikke han.

Tar denne anonym, jeg høres jo helt psykotisk ut.

Anonymous poster hash: e3d53...21d

Du hørtes ut som et klassisk bygdedyr.

[Gjest Blondie65]

Ta dette med psykologen din.

Ellers er dette som med alt annet man skal vende seg av med: ta en beslutning, gjennomfør det.

Synes også du skal ta opp med psykologen at du ikke greier å formidle til kjæresten din hvor bessettende dette har blitt og hvor nødvendig det er å få pratet om det.

[Gjest]

Hør om psykologen din kan lære deg å di-assosiere. Da vil du lære deg en teknikk som får ubehagelige ting på avstand.

Ellers synes jeg kjæresten din burde vært litt mer forståelsesfull og ikke bare tenkt på hvordan han selv opplever situasjonen.

[Gjest Gjest]

Hør om psykologen din kan lære deg å di-assosiere. Da vil du lære deg en teknikk som får ubehagelige ting på avstand.

Ellers synes jeg kjæresten din burde vært litt mer forståelsesfull og ikke bare tenkt på hvordan han selv opplever situasjonen.

Kan noen forklare om dette, og hvordan det gjøres?

[Gjest]

Kan noen forklare om dette, og hvordan det gjøres?

Jeg ser at jeg skrev ordet litt feil. Disosiering, ikke di-assosiering. Man skal passe seg litt for å svare når man er i halvsøvne og men iphone.

Disosiering virker sånn at man ser for seg hendelser som er veldig plagsomme. Ser de som en film. Først på et digert lerret. Deretter så tjuner du ned farger og minker bildet. Du spiller samme snutten om igjen mange ganger og analyserer situasjonen. Og en del mer.

Men du er avhengig av hjelp fra en som kan dette og er flink.

Jeg lærte det hos en veldig dyktig coach, men de er det ulik kvalitet på.

En bekjent lærte noe tilsvarende hos en psykolog.

Om du lærer deg dette, så kan du kvitte deg med mye gruff både fra barndommen og fra episoden du beskriver. Det er jo knyttet sammen, men det ser du vel selv?

Jeg fikk en tanke som jeg lurer på om har noe for seg. Er opphenget i henne fordi du i henne ser hva du kunne ha endt opp som med din bakgrunn? Men at du lurer på om du virkelig fortjente å komme deg ut av det? Beklager, nå ble jeg veldig hobby-psykolog her.

Uansett,

[Gjest]

Beklager, svarte visst gjesten her som om det var TS.

[Gjest Gjest]

Jeg ser at jeg skrev ordet litt feil. Disosiering, ikke di-assosiering. Man skal passe seg litt for å svare når man er i halvsøvne og men iphone.

Disosiering virker sånn at man ser for seg hendelser som er veldig plagsomme. Ser de som en film. Først på et digert lerret. Deretter så tjuner du ned farger og minker bildet. Du spiller samme snutten om igjen mange ganger og analyserer situasjonen. Og en del mer.

Men du er avhengig av hjelp fra en som kan dette og er flink.

Jeg lærte det hos en veldig dyktig coach, men de er det ulik kvalitet på.

En bekjent lærte noe tilsvarende hos en psykolog.

Om du lærer deg dette, så kan du kvitte deg med mye gruff både fra barndommen og fra episoden du beskriver. Det er jo knyttet sammen, men det ser du vel selv?

Jeg fikk en tanke som jeg lurer på om har noe for seg. Er opphenget i henne fordi du i henne ser hva du kunne ha endt opp som med din bakgrunn? Men at du lurer på om du virkelig fortjente å komme deg ut av det? Beklager, nå ble jeg veldig hobby-psykolog her.

Uansett,

Takk for forklaring!

Jeg er ikke TS, men dette kann også være til hjelp for meg.

[Gjest]

Takk for forklaring!

Jeg er ikke TS, men dette kann også være til hjelp for meg.

Jeg tror mange kunne ha nytte av dette.

Nesten alle har noe som gnager i større eller mindre grad.

Følte meg veldig mye lettere etter at jeg fikk dette til.

Du må se situasjonen i øynene, akseptere at det var sånn, analysere den, og så forminsker du den så den ikke lenger får noe stor plass i hodet ditt.