Forhold..hjelp, hva skal jeg gjøre?

[Gjest gjest]

Atter en gang kommer det et slik -hvordan er det mulig- innlegg. Greia er at jeg er så usikker på forholdet og egentlig generelt livet mitt, jeg aner ikke hva jeg vil, hvor jeg vil bo og det største problemet om dagen. Om jeg vil være sammen med kjæresten min?

Vi har vært sammen i 4 år (faktisk neste uke). Han er 30 mens jeg er 23 år. Hvordan jeg vil beskrive forholdet? Hm, jeg vil si vi har et ustabilt forhold, rett og slett. Det første året var alt fint egentlig, alt var nytt, vi lærte å kjenne hverandre og vi var forelsket i hverandre.

Det var kun en mnd siden det ble slutt med eksen. Det var et åpent forhold som varte et år. Vi var veldig like, han var god samtalepartner men det var også et veldig kontrollerende forhold (fra hans side). Det å gå fra en umoden, kontrollerende men samtidig en som du har god kommunikasjon med til å gå til en som nesten ikke snakker med deg i det hele tatt (når det gjelder dere to, forhold, framtid etc). Har jeg egentlig slitet med hele tiden. Han er moden, voksen og slike ting da, så det er jeg veldig glad for. Men det er den kommunikasjonen.

Men jeg har prøvd å tenkt, slik er han. Jeg har et valg, enten godta han som den han er eller forlate han. Og jeg har godtatt det og det går greit. Jeg syns det er bare så utrolig slitsomt at det er jeg som må ta initativ til å gjøre noe sammen, snakke sammen (spesielt om oss er fryktelig tiltak for han ser det ut som). Og hvorfor er det ikke like viktig for menn at forholdet fungerer som det er for oss damer? Det er så slitsomt at jeg alltid må dra lasset alene, vi er jo tross alt to.

Jeg har prata med han x-antall ganger. Og sagt ting, som jeg mener burde få opp øya på han. Som f.eks at jeg vil dele livet med deg, men jeg vil ikke gifte meg med en jeg har et slik forhold med som jeg har med deg. Hadde dere ikke reagert om dama di hadde sagt noe slik? Det er vel mest jenter inne her da meen

Nå har det altså gått 4 år, vi har bodd sammen i 10 mnd. Vi snakket sammen litt tidligere og han sier han skal forandre seg og han ser at han må gjøre noe, for hvis ikke så mister han meg og blabla. Problemet er bare at nå har jeg kommet til et punkt der jeg vet ikke hva jeg vil lengre. Skal jeg fortsette og håpe på at det forandrer seg? Hva er det som gjør at ting forandres noe mer nå enn tidligere? Er det verdt det eller skal jeg droppe ut i "la-oss-gjøre-forholdet-bedre" perioden? Jeg ser jo at han prøver og har forandret seg litt etter samtala, problemet fra min side er at det gir meg ingenting, jeg blir ikke glad for det.

Jeg har slitet med ting og tang som har resultert i depresjon. Jeg har en tomhetsfølelse (ikke bare når det gjelder kjæresten, men ellers også. Utrolig slitsomt!!!). Og jeg vet ikke om det er det som gjør at jeg ikke føler noe når han gjør noe eller om det er rett og slett fordi toget er godt og jeg er lei. Jeg er jo det også, men ja. Hvordan skal jeg greie å skille de to?

Så er det den utryggheten som kommer til meg når jeg tenker på at om det blir slutt, så flytter jeg ut og han er ute av livet mitt. Jeg har ingen gutt som er min lengre. Jeg har flyttet to timer unna familien, jeg har ingen jobb og dermed ikke råd til leilighet. Egentlig ikke lyst å flytte hjem til mor heller..

I tillegg så har vi trollet som jeg kaller kjerringa (mor til kjæresten). Hun bor vegg i vegg med oss - og det gjør ikke ting likere. Jeg har aldri hatt noe mot den dama, helt til den dagen familien min kom på besøk og jeg får høre i ettertid at hun har drivi å sagt ting og tang om meg til de. Og det har gjort at jeg tar mer og mer avstand fra hun. Kjæresten vet om det, men han gjør ikke noe med det. Jeg sa at jeg skal snakke med hu selv, og etter det så har han ikke spurt om hvordan det har godt, noe som jeg også syns er veldig rart.
Og jeg tenker at så godt det hadde blitt om jeg flyttet herifra - da hadde jeg sluppet det trollet. Så hadde jeg hatt et bedre forhold med den dama, så hadde jeg kanskje hatt et annet syn også, men slik er det ikke.

Spørsmålet mitt er egentlig. Hva tenker dere når dere leser? Hva hadde du gjort? Hvor lenge skal jeg prøve før jeg tar et valg? Det blir feil å bli i forholdet KUN fordi kjæresten nå endelig har forandret seg, når jeg ikke blir glad for det eller noe.

Samtidig som alt det her, så tro det eller ei, så ser jeg for meg at jeg og kjæresten får barn sammen. Nei, det er ikke derfor jeg fortsetter, men bare sier at det er noe som holder meg igjen også. Er jo veldig glad i han!

Håper noen kan hjelpe meg. Sitter i en veldig vanskelig situasjon!!!!

[Gjest Rori]

En ting du må vite er at du aldri kan forandre en person. Hvis en person skal forandres må det skje av egen vilje og på eget initiativ. Om det ikke har blitt bedre på fire år, så er det synd å si det, men det blir sannsynligvis ikke bedre. Kanskje det er på tide å forlate han og nyte litt tid alene før du senere kan finne en du er 100% sikker på.

[AnonymBruker]

Litt copy & paste her eller?

Synes jeg har lest noen av avsnittene som er skrevet her før, ord for ord, så var det helt likt.

Anonymous poster hash: 0442a...f14