Hva er det med meg egentlig?

[Gjest Gjest]

Jeg er en jente som er ganske usikker. tingen er at jeg i mange situasjoner føler at mennesker rundt meg ikke liker meg. Eller mer at de finner noen ting jeg gjør småirriterende og slikt og føler ofte at etter folk har tilbragt tid alene med meg, at de blir mer negativ til meg, og tenker etter at vi har gått fra hverandre at "hvorfor sa hun det? hvorfor gjorde hun det?" istedenfor "å, dette var skikkelig hyggelig". jeg tenker alltid det siste etter jeg har vært med noen, og ser sjeldent det negative i personer, med mindre jeg ikke liker personen særlig godt, men da tilbringer jeg ikke tid sammen med den personen heller.. men det jeg er så usikker på er om andre ser det negative i meg istedenfor det positive, og dette gjør meg veldig usikker og gjør meg redd for å være meg selv og si hva jeg vil i frykt for at den andre personen skal tro jeg er teit.

vet ikke helt hva jeg vil fram til med dette innlegget, men er vel heller nysgjerrig på om dere tenker positivt eller negativt om andre, og om jeg må slutte å bekymre meg og lage slike scenarioer i hodet mitt om at ingen egentlig liker meg.....

[Gjest Ghostwhisperer]

Vær deg selv, ikke tenk så mye over hva andre tenker om deg

Er du usikker kommer det kanskje tydlig frem og folk aner ikke helt hvor de har deg og da kan ting fort bli litt rare.
Ikke stress med å tenke så mye på hva du skal si eller ei, ta ting som de kommer

[AnonymBruker]

Men hvorfor.. er du så usikker?

Selv er jeg en person som ubevisst fokuserer på det positive i folk. Og hvis det skjer noe veldig positivt med noen, så kan jeg gå i ganske lang tid etter å 'leve på den'. Jeg kan ta meg selv tilbake til øyeblikket og nyte godfølelsen som oppsto, av det som skjedde nettopp i det øyeblikket. Og små irrerende bagateller pleier jeg aldri å fokusere stort på, med mindre det er STORE ting som irriterer eventuelt. Men om det er det, så lar jeg også vedkommende få høre litt om det, i håp om at det muligens kan ordnes på noe vis. Og generelt, så lenge det er mer positivt enn negativt, så fokuseres det for det meste på det positive (men uten å overse det negative naturligvis).

Og jeg og, tenker stort sett at det var kjempehyggelig når jeg går fra dem, og begynner slettes ikke å grave med ned i "Hvorfor sa hun det?" og den slags, for å aktivt prøve å finne frem noe negativt. Eventuelt gjør heleten mer negativ av å blåse noe slikt opp.

Generelt i livet mitt, prøver jeg å fokusere på de tingene som gjør meg lykkelig.
Men når noe negativt dukker opp og slår meg over ansiktet med flat hånd, så er det vanskelig å ikke reagere på det. Så da prøver jeg å ta det opp og så finne ut eventuelt om hvorfor det dukket opp.

TS, jeg burde ikke bekymre meg altså, om jeg var deg.
At du er usikker er en litt kjedelig greie, men om du klarer å lene deg på noe positivt selv, så vil muligens usikkerheten forsvinne litt også. Også må du hvert fall slutte å tenke at det ikke er noen som liker deg!

Anonymous poster hash: 192b2...519

[AnonymBruker]

Heh. Det ble en artig setning inni der ser jeg.

" TS, jeg ville ikke ha bekymret meg altså, om jeg var deg. "

eller

"TS, du burde ikke bekymre deg altså. "

En kan få velge selv hvilken en foretrekker.

Anonymous poster hash: 192b2...519

[AnonymBruker]

Hva tror du det er de reagerer på, da?

Er du for eksempel veldig naiv og uskyldsren, tåler ikke en halvgrov spøk? Eller er det mer at du tar for mye eller for lite plass, er for selvopptatt, - - - -?

Anonymous poster hash: dde26...421