na

[Gjest utslitt]

Nå forstår jeg hva par snakker om når de vurderer å gå hver til sitt...

Når støy og leven fra barna tar knekken på de.

Vi er utslitte. En sønn på 7 med ADHD, en datter på fire. De slåss konstant.. og en liten på 1 år. Det er mye utfordringer. SLitt med økonomi, slitt med det ene og det andre uten at jeg vil gå inn på det - men faktum er. Vi er utslitt! Dagene går med til plikt, ungemas, regninger osv. Vi får ikke tid se hverandre som kjærester - blir utslitt - så sjalu da den ene blir flørtete med andre på jobb... fordi der får han fri fra maset hjemme... Jeg er blitt dritsjalu, egentlig kun som et resultat av situasjonen hjemme.. Vil egentlig ha det bra - elsker han.. vi gråter til og med en del sammen om dette - er oppgitt begge to.

trenger tips, råd.. vi må bli et godt team igjen, finne gnisten.. jeg vil være sexy for han...osv osv

[AnonymBruker]

Får dere tilstrekkelig hjelp i forhold til han med ADHD? Nå tenker jeg ikke på medisinering, syns det er trist om det i tilfellet er eneste alternativet når han er så liten.
Har selv ADHD og kan være en "plage" for de rundt meg, men det er jo slitsomt for meg selv også med all den energien som bobler over...eller det forferdelige raseriet.
Om dere ikke får annen hjelp enn medisiner, bør dere se hvilke muligheter dere har. Mye er gjort bare med noen justeringer som kan hjelpe han å takle hverdagen bedre.
Får han hjelpen han trenger, vil det ikke føles så voldsomt lenger og kanskje det da også blir mindre krangling med yngre søsken.

Mener på ingen måte å være belærende eller komme med pekefinger og si dere gjør noe feil, for dere gjør helt sikkert det dere kan!
Men syns bare det er trist dere skal slite så voldsomt. Mener ikke at det er ungens feil fordi han har ADHD, nå tenker jeg hele situasjonen dere alle er i.

Har dere mulighet for avlastning en gang i blant? Enten en barnepasser eller et avlastnings opplegg av noe annet slag? Ikke ofte, men et par ganger i måneden kanskje...slik at dere får rom til å puste ut og bare være dere to.

Faste rutiner (om dere ikke har det allerede), kan også være til hjelp. Stå på "krava" selv om dere er slitne og vil gi etter, det vil etterhvert lønne seg og barna skjønner at det er mor og far som bestemmer.

Var vel ikke det mest nyttige jeg hadde å komme med, men mener det bare godt! Får så vondt av folk som sliter. Har selv vært og er delvis ennå i en situasjon som tærer på.

Håper det ordner seg for dere!

Snakk om problemene, ikke pakk noe inn eller vær nedlatende, det hjelper ingen. Men er klart det er vanskelig når man er langt nede.

Vil du være sexy for han, vær deg selv! Tenk på når dere møttes, hva som gjorde at han falt for deg. Var det hår, sminke eller klær?
skal ikke alltid så mye til

Igjen, håper det ordner seg! Stå på

Anonymous poster hash: a6e96...04b

[Gjest Kiki]

Nå forstår jeg hva par snakker om når de vurderer å gå hver til sitt...

Når støy og leven fra barna tar knekken på de.

Vi er utslitte. En sønn på 7 med ADHD, en datter på fire. De slåss konstant.. og en liten på 1 år. Det er mye utfordringer. SLitt med økonomi, slitt med det ene og det andre uten at jeg vil gå inn på det - men faktum er. Vi er utslitt! Dagene går med til plikt, ungemas, regninger osv. Vi får ikke tid se hverandre som kjærester - blir utslitt - så sjalu da den ene blir flørtete med andre på jobb... fordi der får han fri fra maset hjemme... Jeg er blitt dritsjalu, egentlig kun som et resultat av situasjonen hjemme.. Vil egentlig ha det bra - elsker han.. vi gråter til og med en del sammen om dette - er oppgitt begge to.

trenger tips, råd.. vi må bli et godt team igjen, finne gnisten.. jeg vil være sexy for han...osv osv

Hvorfor valgte dere å få barn nummer tre? var det ikke stressende nok med de to første? Regner med dere ikke skal ha flere.