Det å 'leve for barna'?

[AnonymBruker]

Inspirert av tråden om alenemødre og ensomhet.. Er det mange her som såkalt 'lever for barna'? Hva syntes dere om de som de som gjør det, Og er det egentlig så negativt??

Anonymous poster hash: c416f...cb6

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det høres litt ensformig ut. Lever man ikke for partneren sin lenger da, om man har en? Lever man ikke for alle de andre gledene i livet også? Betyr det at livet virkelig ikke hadde noen mening før man fikk barn, og at man da ikke hadde noe å leve for?

Det er flott med foreldre som er veldig engasjert i barna sine, og som setter dem aller aller høyest på prioriteringslisten. Men jeg tenker at de da kanskje vil få et sjokk når barna flytter ut, og man har mistet seg selv og sin partner på veien også kanskje. Og så tror jeg at man ikke blir like gode foreldre om man ikke setter seg selv høyt på listen også.

Selv kjennes det mye ut som at jeg lever for barnet mitt akkurat nå, og kanskje vil det vedvare. Hun er i tankene mine stort sett hele tiden. Men jeg passer også på å ha andre ambisjoner og områder i livet mitt som gir meg glede. Jeg lever også i stor grad for jobben min som jeg virkelig elsker. Jeg lever for mannen min og for vennene mine, for gode middager sammen med utvidet familie og venner, for grilling og god øl, for ferie og gode tv-serier. Jeg lever rett og slett for det gode liv, og datteren min er en viktig del av det livet, men ikke det eneste som jeg lever for.

En kollega av meg lever stort sett kun for barna sine, og skal jeg være ærlig opplever jeg henne som en ganske kjedelig person. Hun er ikke i stand til å snakke om annet enn sine barn og deres liv, planer etc. Hun fremstår som ganske sneversynt, og jeg tenker hun kommer til å bli veldig ensom med årene.

Anonymous poster hash: cfc40...110

[Miss I.W.]

Jeg tenker at hvis jeg skal ha noe å gi barna mine; verdier, oppdragelse, opplevelser, osv. så må jeg også ha påfyll, leve, oppleve og utvikle meg selv. Jeg lever for meg selv, min kjære, barna og familien vår (i ingen bestemt rekkefølge).

Barna gir utrolig mye , men det blir nok litt ensformig hvis de alltid skal settes først i ett og alt.

[AnonymBruker]

Jeg ser på det udelt negativt, men så har bestevennina min en mor som "lever for barnet". Som i praksis vil si at mora til bestevennina mi har gjort datteren sin ansvarlig for sin egen lykke. Datteren hennes skal være selskapsdame, økonomirådgiver, kokk, hushjelp, taxisjåfør, psykiater, osv for mora.

Bestevennina mi er 25 år og blir følelsesmessig kvelt av en mor som lever kun for henne. Derfor er jeg ekstremt ekstremt skeptisk til mødre som påstår at de lever kun for barna. Ofte er de mødre martyrer og kan være ganske manipulerende når barna kommer i en alder det er naturlig at de flytter ut og lever sitt eget liv.

Anonymous poster hash: 84eb5...6b6

[Amens]

Jeg ser på det udelt negativt, men så har bestevennina min en mor som "lever for barnet". Som i praksis vil si at mora til bestevennina mi har gjort datteren sin ansvarlig for sin egen lykke. Datteren hennes skal være selskapsdame, økonomirådgiver, kokk, hushjelp, taxisjåfør, psykiater, osv for mora.

Bestevennina mi er 25 år og blir følelsesmessig kvelt av en mor som lever kun for henne. Derfor er jeg ekstremt ekstremt skeptisk til mødre som påstår at de lever kun for barna. Ofte er de mødre martyrer og kan være ganske manipulerende når barna kommer i en alder det er naturlig at de flytter ut og lever sitt eget liv.

Anonymous poster hash: 84eb5...6b6

Huff det høres ikke noe hyggelig ut.

Jeg kjenner en kvinne som muligens kommer til å bli litt sånn når hennes tenåringer snart er gamle nok til å forlate redet

Jeg har aldri vært så glad i det konseptet med å kun leve for ett fåtall personer (om det nå er barn, familie eller partner), for hva skjer om de personene forsvinner ut av livet ens? Om jeg får barn, er de øverst på lista, men jeg kommer nok til å leve litt for meg og.

[AnonymBruker]

AB 4 igjen.

TS, før du bestemmer deg for å leve for barna er det greit å huske på at Barn er bare Barn en liten del av livet deres, størstedelen av livet er de faktisk voksne mennesker. Gjennomsnittsmenneske lever et sted til mellom 70-80 år avhenging av kjønn og helse. Selv flyttet jeg på hybel som 15 åring, så hvis moren min hadde levd for barna så hadde hun i praksis bare levd i 15 år ut av mine 80 år på jorden.

For det andre er det rett og slett ikke nødvendig å leve for barna. Kanskje de første 6 mnd, men ellers trenger ikke barn foreldre som lever for de.

Ikke minst, tenk på hva slags manipulerende signaler du sender ut til ungene når du erklærer at de er eneste grunnen til at du eksisterer og puster.

Anonymous poster hash: 84eb5...6b6