Til de som kan psykologi eller til menn som kjenner den typiske løgnhals

[Gjest Mikka.]

Jeg lurer på hvorfor noen lyver mye selv om de vet at det er galt. Jeg lurer på hva som gjør at de fortsetter med det selv om de blir tatt for løgn gang etter gang? Har de et ønske om å slutte med løgnen? Samboern var en løgnhals. Han vet jo at det er feil og sier han har sluttet med det. Har har løyet om veldig grove ting og spant seg inn i et nettverk av løgn jeg nesten ikke klarte å komme over da nettet raknet for han, for flere år siden. Det gjaldt forholdet til en venninne, som viste seg å være mer enn bare en venninne. Tok han tilbake under tvil. Han har jo sluttet med løgnen nå, tror jeg, men tillitten ble så brutt og jeg har tatt han i små hvite løgner i ettertid, som i grunn ikke er større enn hva vanlige mennesker lyver om. Han løy om eksen, løy om hvor han hadde vært. Han løy om facebook vennene sine. Løy om hva han hadde kjøpt. Han løy om hvem som hadde gjort det slutt i tidligere forhold. Han har jo mistet mye av troverdigheten, det vet han og av den grunn samt av andre grunner har han "sluttet". Er det mulig å slutte? Hvorfor i all verden legge seg til en så teit vane som bare ødelegger? Alle lyver vi hver dag, men noen lyver mye mer enn andre og velger løgn når de kan fortelle sannheten uten problemer. Ha skyldes dette? Kan jeg tro at samboern har sluttet med løgn nå, eller er han bedre i å skjule den? Grubler egentlig lite på dette i hverdagen, men så hører jeg om løgn rundt meg også settes jeg på tanken igjen.

[AnonymBruker]

Det er som å lese om min egen mann, bortsett fra at jeg er hans eneste forhold. Han har asberger og lyver i hytt og pine, stort og smått, mest om drikking og innkjøp av elektronika. Han bror har samme diagnose og personlighetstrekk.

Hver eneste gang det dukker opp en løgn til, enda så liten den er, så velter hele berget hans av løgner over meg igjen.

Hva er det jeg aldri har funnet ut? Hva blir det neste?

Jeg skjønner ikke hvorfor han holder på sånn her men det har jo ikke fått noen særlig annen konsekvens enn kjeft igjennom årene.

Jeg har tatt ham i en stor en i vår og en bunt med små igjennom sommeren (ting som også strekker seg tilbake i tid men som dukker opp nå).

Jeg har mistet all interesse for hans liv. Gad ane hva som er sant eller ikke. Jeg er ihvertfall ferdig med denslags.

Han kommer til å få sjokk rett rundt hjørnet, for han hadde aldri trodd i hele sin verden at jeg kom til å gå, men når vi har avviklet ett nåværende boforhold blir ikke jeg med til neste.

Anonymous poster hash: 4b790...8ce

[Gjest Rori]

Jeg kan ikke annet enn å råde deg til å gå fra han.. Hva vil du med en mann som lyver om alt? Hvorfor de gjør det kan komme av flere grunner, alt fra psykiske diagnoser til bare et ønske om å fremstå som et "bedre menneske" ovenfor deg. Kan være han lyver for å unngå konflikter, kan være han rett og slett er lystløgner, eller han kan lide av personlighetsforstyrrelser. Vanskelig å si uten å kjenne han. Men det jeg kan si med sikkerhet er at jeg ville kommet meg unna om jeg var deg, du sier jo selv at tilliten er svekket. Tillit er for meg det viktigste i et forhold.. Og det finnes faktisk menn der ute som ikke lyver.

[Steinar40]

Folk juger for å unnvike et problem, eller for å oppnå noe.

Personlig mener jeg at det er umulig å leve i sammen med noen som juger om viktige saker og ting.

Endret 23. juli 2013 av Steinar40

[Gjest Gjest]

Jeg lurer på hvorfor noen lyver mye selv om de vet at det er galt. Jeg lurer på hva som gjør at de fortsetter med det selv om de blir tatt for løgn gang etter gang? Har de et ønske om å slutte med løgnen? Samboern var en løgnhals. Han vet jo at det er feil og sier han har sluttet med det. Har har løyet om veldig grove ting og spant seg inn i et nettverk av løgn jeg nesten ikke klarte å komme over da nettet raknet for han, for flere år siden. Det gjaldt forholdet til en venninne, som viste seg å være mer enn bare en venninne. Tok han tilbake under tvil. Han har jo sluttet med løgnen nå, tror jeg, men tillitten ble så brutt og jeg har tatt han i små hvite løgner i ettertid, som i grunn ikke er større enn hva vanlige mennesker lyver om. Han løy om eksen, løy om hvor han hadde vært. Han løy om facebook vennene sine. Løy om hva han hadde kjøpt. Han løy om hvem som hadde gjort det slutt i tidligere forhold. Han har jo mistet mye av troverdigheten, det vet han og av den grunn samt av andre grunner har han "sluttet". Er det mulig å slutte? Hvorfor i all verden legge seg til en så teit vane som bare ødelegger? Alle lyver vi hver dag, men noen lyver mye mer enn andre og velger løgn når de kan fortelle sannheten uten problemer. Ha skyldes dette? Kan jeg tro at samboern har sluttet med løgn nå, eller er han bedre i å skjule den? Grubler egentlig lite på dette i hverdagen, men så hører jeg om løgn rundt meg også settes jeg på tanken igjen.

Noen er lystløgnere

http://www.klikk.no/emne/l%C3%B8gnere/