Later som ingenting etter en krangel

[Gjest Liss]

Jeg krangla med samboeren i går. Over en filleting.. Vi var begge slitne og sultne etter jobb og det blusset opp mellom oss. vi stod hver på vårt og til slutt foreslo jeg bare at vi skulle legge ballen død. Jeg orket ikke mer og sa det ikke var verdt det. Men så spilte han bare videre.. Han ville ikke gi seg. Virket som han ville vinne diskusjonen og ha det siste ordet. snudde om krangelen til noe helt annet hver gang jeg hadde et argument han ikke hadde noe å svare tilbake med. Tror jeg til sammen hele 4-5 ganger foreslo at vi skulle gi oss, fordi det ikke var no vits å diskutere en filleting. han ga seg ikke. Og til slutt rant det over for meg.. Begynte å grine, kalte han jævla rasshøl og slengte med dørene. DA kommer han etter meg og skal ha klem og unnskylde seg. Er dette typisk mannfolk eller??? så begynte han bare å late som ingenting etterpå.. og prøvde å småpratet litt om andre ting. Jeg klarte jo selvsagt ikke å bare late som ingenting.. Føler det sier seg selv egentlig. Man blir jo ganske tappet for energi når man blir så frustrert at man begynner å gråte og blir sint. Dette fører da til at jeg bare føler for å trekke meg unna han..fordi jeg følte at han ikke ga seg. Uansett hva jeg sa. Og da når han ikke lenger klarer å vekke fram noen reaksjon i meg så begynner han faen meg å beskylde meg for SILENT TREATMENT!!! Da begynner jeg å undre litt på hva det egentlig er? Jeg tenker at det er når en person med vilje går rundt og er stille for å gi den andre dårlig samvittighet. Og det var jo overhodet ikke derfor jeg ble stille.. Jeg ble jo stille fordi han ikke ga seg og noen måtte jo avslutte det hele. Og siden han ikke var fornøyd med noe av det jeg sa så hadde jeg jo ikke noe annet valg enn å til slutt bare trekke med tilbake? Eller? hva annet kunne jeg gjort? I dag tidlig latet han bare som ingenting.. sa god morgen og kilte meg litt mens jeg lå i senga.. jeg står opp og ser ut som er jævla monster i ansiktet pga alle tårene dagen før og så later han som ingenting? Noen som har erfaring med slike folk? Evner han ikke å forstå at når man pusher enn person til tårene så har man gått for langt og at det da er på plass med en unnskyldning?? til syvende og sist kom han og ga meg en lang klem.. Og den fikk jeg vel bare fordi jeg hintet om at jeg syntes at det var rart at han kunne være så ubrydd etter det i går, og ikke fordi han selv hadde hjerneceller nok til å skjønne at han gikk for langt. spurte meg også mange ganger hva det var som var galt. Og at han ikke helt skjønte hva jeg ville at han skulle gjøre. Og da ble jeg heeeelt paff. Er han helt dum eller? jeg ba han jo flere ganger underveis om å gi seg.. det er jo ikke noe man kan gjøre når skaden allerede har skjedd!! Noen som har råd til hva man skal gjøre når busta fyker? Føler ikke at vi krangler ofte.. Men er det noe jeg burde gjort annerledes? men vi diskuterte så kom vi til bunns i hva jeg kunne gjøre for å unngå å irritere meg over han og vi kom også fram til hva han kunne gjøre bedre, men følte liksom hele veien at han skulle ha det til at det hele var litt mer min feil enn hans. Mens jeg var litt mer på den at vi bare kunne legge dette bort. Han ble liksom ikke fornøyd før han vant. Hva er greia? kan legge til at vi kranglet om at jeg føler at han er veldig dominerende i forholdet og at han hele tiden skal bestemme alt.

[Gjest Gjest]

kan legge til at vi kranglet om at jeg føler at han er veldig dominerende i forholdet og at han hele tiden skal bestemme alt.

Du kan ikke forandre et annet menneske.

Om et menneske skal forandre seg, må h*n bestemme seg for å forandre seg.

For å komme til det punktet at han har ønske om å forandre seg, må han ha en eller flere gode grunner til hvorfor han skulle gjøre noe for å forandre seg, f.eks at han innser at han gjør noe som går ut over andre.

_Men_ noen mennesker ser på seg selv som feilfrie, og har dermed ikke noe de ønsker å forandre ved seg selv...

Trives du ikke med din kjæreste og hvordan han er, bør du heller komme deg bort fra han!

[Gjest Gjest]

Råder deg til å lese Sjarmør og tyrann av Alv Dahl . (Om helseskadelige mennesker)

Og kom deg bort fra han!

[Gjest liss]

Råder deg til å lese Sjarmør og tyrann av Alv Dahl . (Om helseskadelige mennesker)

Og kom deg bort fra han!

Jeg tenker noen ganger at det er noe som feiler han. At han kanskje har noen farlige trekk ved personligheten sin. Men samtidig så skjer ikke dette ofte nok til at det er et problem. Føler at mye av litteraturen rundt psykopati omhandler ekstreme eksempler som jeg ikke kjenner meg helt igjen i.

Lurer bare på om det er vanlig at noen menn later som ingenting etter en krangel?

[Gjest Marmot]

Jeg tenker at om dere klemte og han sa unnskyld, så tror han vel at dere er ferdige da? Det hadde i hvert fall jeg tenkt, og det er jeg ganske sikker på at kjæresten min hadde også. Om du ikke var klar til å ta i mot unnskyldningen hans ennå, sa du det?

[Gjest liss]

Det er forskjell på en genuin "klem" og en klem som kommer bare for at jeg skal "Get over it" om du skjønner hva jeg mener.. jeg føler ikke at det å si unnskyld er nok. Rett og slett fordi det ikke er så vanskelig å si unnskyld. jeg kunne gjerne tenkt meg en forklaring på hvorfor han ikke ga seg med å kverrolere før tårene mine trillet. men den får jeg vel aldri... Fordi da må han vel innrømme at han bare var teit

[Gjest Marmot]

Ja, det skjønner jeg. Her avslutter vi alltid "krangler" med klemming og unnskyldning, og det hender én av oss sier "Du, jeg er ikke helt klar ennå" også venter vi litt til. Men det blir jo noe annet enn det du beskriver.

[Gjest Liss]

Helt utrolig.. nå når jeg kom hjem så skulle vi snakke om det. Han stirret konstant i pc skjermen sin og jobbet parallelt med at vi "diskuterte" det. Fortsatt litt i forsvarsposisjon.. Selv om jeg prøvde så godt jeg kunne å være nøytral. sa til syvende og sist unnskyld og at det var feil av han å fyre opp under diskusjonen når jeg flere ganger prøvde å avslutte den. Tok bare 12 timer. Om han mente det får være en annen sak...

[Gjest]

Han høres slitsom ut!

Er du sikker på at du ikke hadde hatt det bedre alene?

Hva med å dra han med på en form for parterapi?

[lottelotti]

Han hadde jo sagt unnskyld og gitt deg en klem for og orde opp når han så at du gråt og var lei deg. Han trodde sikkert at dere hadde ordnet opp. Og når han prater vanlig med deg etter på så er det vell for og få det "normalt" igjen. Om du ikke var klar for og prate normalt med han enda så kunne du jo bare ha sagt det? Isteden for og ignorere han, som sender signal om at du fortsatt er sur.

[lottelotti]

Han hadde jo sagt unnskyld og gitt deg en klem for og orde opp når han så at du gråt og var lei deg. Han trodde sikkert at dere hadde ordnet opp. Og når han prater vanlig med deg etter på så er det vell for og få det "normalt" igjen. Om du ikke var klar for og prate normalt med han enda så kunne du jo bare ha sagt det? Isteden for og ignorere han, som sender signal om at du fortsatt er sur.

[Gjest Liss]

Han hadde jo sagt unnskyld og gitt deg en klem for og orde opp når han så at du gråt og var lei deg. Han trodde sikkert at dere hadde ordnet opp. Og når han prater vanlig med deg etter på så er det vell for og få det "normalt" igjen. Om du ikke var klar for og prate normalt med han enda så kunne du jo bare ha sagt det? Isteden for og ignorere han, som sender signal om at du fortsatt er sur.

Lot han ikke klemme meg da jeg brøt sammen i tårer. Akkurat da ville jeg jo bare langt unna han. Så vrei meg unna og gikk inn på soverommet. Han fulgte etter meg og da dro jeg bare inn på et annet rom. så han hadde ingen grunn til å tro at ting hadde ordnet seg. han stakk og trente etter det, og da han kom hjem hadde jeg lagt meg. I dag tidlig lata han som om ingenting hadde skjedd. mulig jeg er spesiell på dette, men når du med vilje pusher kjæresten din til bristepunktet så skal jeg faen meg ha en forklaring på hvorfor etterpå. jeg kan ikke la slikt bare blåse forbi.. det er jo samme som å si at det er akseptabelt

[AnonymBruker]

Lot han ikke klemme meg da jeg brøt sammen i tårer. Akkurat da ville jeg jo bare langt unna han. Så vrei meg unna og gikk inn på soverommet. Han fulgte etter meg og da dro jeg bare inn på et annet rom. så han hadde ingen grunn til å tro at ting hadde ordnet seg. han stakk og trente etter det, og da han kom hjem hadde jeg lagt meg. I dag tidlig lata han som om ingenting hadde skjedd. mulig jeg er spesiell på dette, men når du med vilje pusher kjæresten din til bristepunktet så skal jeg faen meg ha en forklaring på hvorfor etterpå. jeg kan ikke la slikt bare blåse forbi.. det er jo samme som å si at det er akseptabelt

Det er det så absolutt. Dere burde virkelig prate sammen og eventuelt "krangle" ferdig..?

Han forstår jo åpenbart ikke noe om hvordan dette oppleves for din del.

Anonymous poster hash: 4bc12...68d

[AnonymBruker]

Hvordan går det nå ts?

Anonymous poster hash: bf30d...8b9