Jeg er så siiint!

[Gjest Archie]

Jeg er så sint... jeg føler at det innestengte sinnet tærer meg opp på innsiden.

Min mor har en alvorlig personlighetsforstyrrelse som har gått fullstendig ubehandlet i alle år. Hun er en lønghals som lyver om absolutt alle områder av livet, og om alle ting. Hun har diktet opp en fullstendig fiktiv familie, en fiktiv fortid og dikter opp historier om hva som helst uten grunn. Det virker ikke som gleden av å få noen til å tro på løgnene er rushet hennes (slik som ved mytomane), jeg tror hun bare skammer seg over hva som er sant.

Hun bryter uten problemer kontakt med folk og er helt uinteressert i å forsones med noen. Selv da min søster brøt kontakt med henne i over ti år kunne hun brydd seg mindre.

Hun blir rasende i situasjoner hvor raseri ikke er en naturlig reaksjon. Hun truer med vold og drap omtrent for ingenting. Hvis hun ser en person på TV hun ikke liker (feks en stygg skuespiller eller en politiker) vil hun si til TVen: Du er så stygg at mora di skulle ha drukna deg i det første badet du fikk! Og hun er slettes ikke vakker selv.

Hun forstår ikke vanlig sosial omgang, feks vitser og humor. Hun forstår ikke hva folk snakker om. Hun avbryter ofte og slår ALLTID temaet over på seg selv. Hun dikter gjerne opp en historie på stående fot, for å være med i en samtale. Ofte er historiene så dårlige at hun driter seg ut. Folk blir pinlige berørte, og hun bare fortsetter...!

Hun eier ikke økonomisk ansvarlighet. Hun stjeler og lyver for å ha penger. Hun har ingen talenter, hun kunne ikke hatt en eneste jobb, hun klarer ikke å planlegge og gjennomføre noe.

Hun drikker og ruser seg på smerte og sovepiller.

Mitt problem er at jeg har blitt manipulert av henne hele livet. Hele min person er underkuet av denne onde personen som har brukt min kropp, mine følelser og mine talenter for å oppnå noe selv.

Hun er innvandrer, og hvert eneste ord hun har fortalt om absolutt alt LØGN! Jeg vet faktisk ikke engang hva hun heter! Hun har hatt minst fire forskjellige navn siden hun kom til norge, hun løy på alderen, hun har INGEN familie.

Når jeg sier at hun og alle løgnene hennes kan dra en viss plass bryr hun seg ikke. OK for henne. Jeg verker etter at hun skal trygle meg og unnskyldning og komme å fortelle meg den hele og fulle sannheten fra A til Å, men som min far sier: Det kommer aldri til å skje. Hvis du sier noe til henne hører hun ikke engang etter, hun tenker bare på hva hun skal svare.

Jeg har gjort alt for henne, for å gjøre henne glad. Hun har alltid manipulert meg til å tro at hennes ulykkeligheter er min skyld. Feks at den vonde ryggen hennes hadde vært så mye bedre om jeg aldri hadde blitt født. At mine søsken var så glade i henne, mens jeg, ja jeg ville vel tisset på graven hennes om jeg kunne... og jeg var alltid bebyrdet med dårlig samvittighet. Jeg hadde en GRUSOM ungdomstid, og en barndom jeg har fortrengt.

Jeg har prøvd alt jeg kan å finne ut noe om henne, men hun er som en ikke-eksisterende person. Jeg aner ikke hvor jeg skal lete, hvordan jeg kan finne ut... hun er rett og slett et mysterium.

Jeg vil vite alt. hvem er hun, hvorfor er hun slik som dette. Hvem er i såfall jeg...! Hvordan bli kvitt denne tankegangen, som jeg vet at på en absurd måte fremdeles gir henne makt over meg, selv om vi ikke har kontakt...

[AnonymBruker]

Huff, så triste greier TS:( Tror jeg først og fremst ville snakket med fastlege og fått møte en psykolog, slik at moren din ikke kan fortsette å ha slik innvirkning på deg. Jaggu ikke sikker på hva jeg ville gjort etterpå.

Anonymous poster hash: 43d79...120

[AnonymBruker]

Du er en ressurssterk, innsiktsfull og velartikulert kvinne. Den du er, er du på tross av henne, ikke på grunn av henne. En vet ikke så mye om hvorfor folk har personlighetsforstyrrelser, men det mest fornuftige er å sette det på uflakskontoen. Du kommer aldri til å bli slik.

Hvis du har mye sinne kan kaskje yttrykjsterapi være noe. Eller kognitiv terapi som plasserer tankene i håndterbare båser. Tror det er lurt å tenke over hvor mye mer energi du vil vie til å forstå dette mennesket. Kanskje du mest trenger brytere til å skru av tankemønstre som har handlet om å overleve barndommen din?

Anonymous poster hash: e34bc...be4

[Britt Banditt]

Du kan ikke forandre andre mennesker, man kan bare forandre seg selv. Hun vil ikke forandre seg, da kan ikke du gjøre noe med det heller, og det er nok det du må innse.

Hun forsurer hverdagen din, og du bør derfor kutte all kontakt. Er det egentlig noen som helst grunn til å faktisk ha kontakt? At hun er moren din er ingen god nok grunn alene.

[AnonymBruker]

Wow, jeg har brutt med moren min for langt mindre enn det der. Ville ha lagt meg en plan jeg, for eksempel å skaffe meg en jobb sånn at jeg tjener si 500.000 i året. Da hadde jeg tatt med råd til en privatdektektiv.. På den måten har du det liggende klart i fremtiden, så kan du gjøre det da.

Anonymous poster hash: 73642...564

[Gjest Archie]

Jeg har ingen kontakt med henne nå. En dag sluttet jeg bare å ta telefonen. Hun har ikke prøvd å ta kontakt, skrevet brev eller nå meg eller mine barn på noen måte, dette betyr som sagt ikke noe for henne.

Da min mor gikk gravid med meg brukte hun hele engangsstønaden på alkohol og festing. Jeg ble født undervektig, før tiden og har hatt dårlig helse hele livet pga dette. Jeg har ikke spesielt god økonomi pga dette, men klarer meg helt fint. Å leie en privat etterforsker kunne virkelig vært noe, jeg har tenkt tanken mange ganger. Også å ta en slik blodprøve som viser hvilke raser man kan bestå av.

Jeg har funnet en gammel ekskjæreste av henne på Facebook og skrevet til han, men han har ikke svart. Jeg ser at han ikke har vært oppdatert noe på noen måneder, og mistenker at han muligens ikke har sett den.

Foreløpig er jeg min egen privatetterforsker.

[AnonymBruker]

At han på Facebook ikke har svart kan være at han ikke har sett meldingen fordi den har lagt seg i mappen "annet" som post fra de man ikke er venn med legger seg i. Bare et tips Er ikke alle som tenker på å sjekke den.

Jeg har en far jeg har kuttet ut. Han er på langt nær så ille som din, men ille på sitt vis (han er et klassisk eksempel på psykopat, etter å ha lest en del om temaet). Jeg fokuserte mye på dette i flere år etter jeg fant ut hvordan han er, men jeg vet at UANSETT hva jeg sier til han, uansett hva jeg spør om, så vil han aldri svare ærlig. Jeg måtte bare innse at jeg ikke fikk vite det jeg ville, og at han ikke er verdt å bruke energi på. Etter det fikk jeg et mye roligere liv.

Anonymous poster hash: 7902f...2e3