Sukker

[AnonymBruker]

Har pratet med en fyr på sukker i over en uke. Vi har masse til felles og en god " tone". En felles (fjern) venn har vi også. Det som er, er at han skriver som om vi skulle ha "kommet veldig langt". "har du fortalt vennen din om meg ennå?", "jeg er ute etter ekte kjærlighet, et langvarig forhold" og en del ting som tyder på at vi omtrent skal gifte oss (pog det uten å ha møtt hverandre engng) og så skriver han HELE tiden. Det hadde vært så bra om han ikke hadde vært fullt så "på" og det blir litt mye for fort.

Burde jeg be han roe det litt ned eller er han bare feil for meg siden jeg føler dette allerede? Jeg føler jo egentlig jeg har konklusjonen selv allerede, men vi har så mye til felles at det er litt nifst.

Anonymous poster hash: 1ded8...b41

[AnonymBruker]

Hm? Maser han om du har nevnt ham til venninnen din?

Og det går an å fortelle noen at det går litt for fort i svingene også da.

Folk liker å ta ting i sitt eget tempo og er det ikke forståelse for det, så er jo ikke forholdet noe liv laga uansett. Om en ikke kan være tålmodig altså, for den andre personen. Personlig, er jeg en person som liker å bruke lang tid hvis jeg engang skal vurdere et seriøst og langt forhold med noen, med ekte kjærlighet og alt det der. En bør virkelig ikke være redd for å bruke god tid. Og slik jeg ser det, hvis det ville ha blitt noe, så er det jo massevis av tid til den slags som nå er ønskelig å fremskynde. Men det er bare en begynnelse. Og man bør og bruke lang tid på den, for å virkelig bli kjent med hverandre først gjerne, så eventuelt vurdere om det burde bli noe mer seriøst eventuelt.

Og det er jo som kjent hyggelig å vite hvilke intensjoner folk har, når de gjør sine fremstøt og ønsker eventuelt når dem går aktivt inn for å bli bedre kjent med en. Noen tar det jo som en selvfølge, men det er jo også svært mange mennesker generelt som gjør sine fremstøt på markedet, uten å ha et snev av de samme ønskene og målene for livet sitt.

Men hadde noen begynt å mase om dette til meg etter én uke, så hadde nok jeg også ha følt for å ikke bruke noe særlig mye mer tid på vedkommende. Fordi det gjenspeiler jo egentlig bare hvor forskjellige noen mennesker kan være noen ganger. Og noen ganger ikke, eventuelt.

Men det virker som om du tviler litt, TS. Du vingler litt, fordi dere til tross for dette har så mye til felles at det faktisk er litt nifst ?

Dere har kjent hverandre i noe over én uke..? Dere har jo bare skrapt litt i overflaten da.

Anonymous poster hash: 08305...e46

[AnonymBruker]

Takk for et ordentlig svar.

Jeg har tidligere vært sammen med to som har likt meg litt bedre enn jeg har likt dem (da var jeg riktignok en usikker jente bare), og det de hadde til felles var at de hadde veldig dårlig selvtillit, veldig "på" og sjalue.

Jeg føler bare at dette kanskje har potensialet til å bli den samme historien om igjen. Jeg kjenner allerede nå at jeg blir litt kvelt, selv om han ellers virker tipp topp. Og så lurer jeg på hvor mye tid jeg kan tillate meg å bruke uten å kaste bort for mye av hans tid.

Det er sjelden noen liker meg/tar kontakt, så jeg begynner å lure på om jeg har begynt å bli desperat igjen (som da jeg var sammen med de to forrige). Jeg vet ikke hva jeg vil, vil nødig såre noen igjen unødvendig...

Anonymous poster hash: 1ded8...b41

[AnonymBruker]

Jaha? Har dem likt deg bedre enn du har likt de..?

Jeg kan forstå at dårlig selvtillit kan slite på, med hensyn til sjalusi og veldig oppmerksomhetssyke for den bekreftelsen. Det er også ganske tungt å måtte nærmest konstant " konsentrere " energien sin for å tilfredstille så mye av akkurat den slags behov. Tro meg, jeg har vært der selv og, og det ble en dealbreaker til slutt. Vel, deler av det hvertfall.

Og du føler det har potensiale til å bli akkurat den samme historien..? Vet du - naturligvis har du det da.
Fordi det vil vel alltid ha det potensiale videre også, siden det allerede er en del av historien, uavhengig av hvor dere går herfra altså.. Men hvis en heller reflekterer litt over historien sin noen ganger, kan det jo kanskje bli enklere å for fremtiden. Fordi man kan lære av den.

Og så gjøre noe annet heller. Men dårlig selvtillit? Sjalusi? Tja. Er dette et problem, så bør du jo aboslutt si i fra om det da. Det er lettere sagt enn gjort dog, om det er dårlig selvtillit, for den slags kan jo virkelig stikke kjepper i hjulene sine, har jeg hørt.. Men det virker jo som man får for mye også da, noen ganger, synes andre hvertfall. I blant.

Og jeg ville ikke ha bekymret meg over hvor mye av hans tid du burde kaste bort.
Det er som regel en gjensidig interesse for kontakten, så hvis en ikke klarer å selv stå til ansvar for hvor en selv kaster bort sin tid, så burde man ikke leke blant de voksne lengre heller altså.

Er det sjeldent folk som liker deg/tar kontakt? Det har vitterlig vanskeligheter for å tro på.
Derimot, tror jeg at du har vært mye i en 'utilgjengelig' posisjon for dem potensielle likerne som har også sannsynligvis vist det i små doser, men så derfor så har du heller aldri ansett det som så veldig seriøst. Eller ansett det, hvor mye dem egentlig likte deg. Eventuelt og ville ha likt deg om de ble skikkelig godt kjent med deg..? Eller bare våser jeg nå?

Og begynner du å bli desperat, tror du? Huff. Det hørtes ikke bra ut. Jeg tror ikke du burde se på det som desperasjon på noen måter, egentlig. Som du var med de to andre..? Fordi det er aldri desperat gjort å bare høre litt på hjertet sitt i blant. Og høre hva det vil. Hva dere da sammen vil. Og går det ikke, så går det ikke. Trenger ikke å bli desperat av den grunn heller. Og hvis hjertet har lyst, men likevel vil bli endt opp som knust, så har det seg selv å takke bare. Det burde aldri ha lekt med noen på den måten da, hvis det ikke var så bra som det trodde i utgangspunktet. Men et hjerte knuses i blant hos mange. Og det overlever som regel. Og så går det videre. Og blir kanskje knust igjen. Men en vet aldri om slikt heller på forhånd. Og en har aldri såret noen unødvendig heller da. Ikke seg selv heller. Men spørsmålet er jo bare.. Er det verdt å høre på hjertet sitt ? Og hvilken kroppsdel kjenner kjærlighet best?

Min teori? Jeg har vel ingen teori. Alt jeg har.. Er følelser. Men hvor de kommer fra? Godt spørsmål.

Anonymous poster hash: 08305...e46

[AnonymBruker]

Høres ut som du bør møte han så fort som mulig, for virkeligheten er som kjent ofte en annen enn over internett

Anonymous poster hash: c2608...ffd

[AnonymBruker]

Jaha? Har dem likt deg bedre enn du har likt de..?Jeg kan forstå at dårlig selvtillit kan slite på, med hensyn til sjalusi og veldig oppmerksomhetssyke for den bekreftelsen. Det er også ganske tungt å måtte nærmest konstant " konsentrere " energien sin for å tilfredstille så mye av akkurat den slags behov. Tro meg, jeg har vært der selv og, og det ble en dealbreaker til slutt. Vel, deler av det hvertfall.Og du føler det har potensiale til å bli akkurat den samme historien..? Vet du - naturligvis har du det da.Fordi det vil vel alltid ha det potensiale videre også, siden det allerede er en del av historien, uavhengig av hvor dere går herfra altså.. Men hvis en heller reflekterer litt over historien sin noen ganger, kan det jo kanskje bli enklere å for fremtiden. Fordi man kan lære av den.Og så gjøre noe annet heller. Men dårlig selvtillit? Sjalusi? Tja. Er dette et problem, så bør du jo aboslutt si i fra om det da. Det er lettere sagt enn gjort dog, om det er dårlig selvtillit, for den slags kan jo virkelig stikke kjepper i hjulene sine, har jeg hørt.. Men det virker jo som man får for mye også da, noen ganger, synes andre hvertfall. I blant. Og jeg ville ikke ha bekymret meg over hvor mye av hans tid du burde kaste bort.Det er som regel en gjensidig interesse for kontakten, så hvis en ikke klarer å selv stå til ansvar for hvor en selv kaster bort sin tid, så burde man ikke leke blant de voksne lengre heller altså. Er det sjeldent folk som liker deg/tar kontakt? Det har vitterlig vanskeligheter for å tro på.Derimot, tror jeg at du har vært mye i en 'utilgjengelig' posisjon for dem potensielle likerne som har også sannsynligvis vist det i små doser, men så derfor så har du heller aldri ansett det som så veldig seriøst. Eller ansett det, hvor mye dem egentlig likte deg. Eventuelt og ville ha likt deg om de ble skikkelig godt kjent med deg..? Eller bare våser jeg nå? Og begynner du å bli desperat, tror du? Huff. Det hørtes ikke bra ut. Jeg tror ikke du burde se på det som desperasjon på noen måter, egentlig. Som du var med de to andre..? Fordi det er aldri desperat gjort å bare høre litt på hjertet sitt i blant. Og høre hva det vil. Hva dere da sammen vil. Og går det ikke, så går det ikke. Trenger ikke å bli desperat av den grunn heller. Og hvis hjertet har lyst, men likevel vil bli endt opp som knust, så har det seg selv å takke bare. Det burde aldri ha lekt med noen på den måten da, hvis det ikke var så bra som det trodde i utgangspunktet. Men et hjerte knuses i blant hos mange. Og det overlever som regel. Og så går det videre. Og blir kanskje knust igjen. Men en vet aldri om slikt heller på forhånd. Og en har aldri såret noen unødvendig heller da. Ikke seg selv heller. Men spørsmålet er jo bare.. Er det verdt å høre på hjertet sitt ? Og hvilken kroppsdel kjenner kjærlighet best? Min teori? Jeg har vel ingen teori. Alt jeg har.. Er følelser. Men hvor de kommer fra? Godt spørsmål. Anonymous poster hash: 08305...e46

Jeg liker måten du skriver på Du har litt rett i dine antagelser, jeg er mye for meg selv hjemme. Takk for kloke ord.

Høres ut som du bør møte han så fort som mulig, for virkeligheten er som kjent ofte en annen enn over internett Anonymous poster hash: c2608...ffd

Det tror jeg også.

Anonymous poster hash: 1ded8...b41

[AnonymBruker]

Jeg liker måten du skriver på Du har litt rett i dine antagelser, jeg er mye for meg selv hjemme. Takk for kloke ord.

Anonymous poster hash: 1ded8...b41

No sweat. Skulle bare mangle i grunn. Og du får komme deg litt mer ut da.

Anonymous poster hash: 08305...e46