Spøkelseshistorier

[AnonymBruker]

Jeg husker da jeg var barn at det var veldig spennende å fortelle spøkelseshistorier, og aller best var de med lokal tilhørighet. Dessverre har jeg glemt alle historiene. Noen som vil fortelle en historie?

Anonymous poster hash: e1724...1bc

[annelise345]

Ååå, så gøy! Jeg fant en historie på nett, som ble fortalt mye i barndomshjemmet, og den var like ekkel hver gang! Riktignok som du sier - var historien gjort om til at det skjedde i nærheten der muttern og fattern bor!
Fikk ikke til å endre bakrunnsfarge

Denne mannen var en svært jordnær stabukk som ikke trodde på noe slikt tøv som ånder og engler osv..Han var glad i å være ute i naturen, fiske og gå tur på fjellet. Han elsket å være alene med seg selv og sine tanker høyt oppe på fjellet. Dermed bestemte han seg for å ta seg et par uker oppe på fjellet for å få fred fra folk og fe.
I utgangspunktet tenkte han å bare campe, men så fikk han høre om en bonde som leide ut en koslig liten hytte fryktelig billig. Han utnytten sjansen og sikret seg stedet så fort som mulig. Overaskende nok hadde ingen gjort dette før han.

Etter å ha fått nøkklene, brukte han hele dagen på å komme seg opp til hytten. Da han var framme fant han seg til rette der, passet på å låse døren og redde opp med tepper nederst i køyesengen som sto på soverommet. Trøtt som en strømpe sovnet han straks han fikk lagt seg. Fortumlet våknet han midt på natten av en konstant følelse av å bli presset mot veggen. Han kjempet i mot og fikk nesten litt panikk der han lå. Han sparket og dyttet og til slutt gav det etter og han spratt ut av sengen og ble sittende på gulvet. Men ingen var der. Stolt som han var tenkte han automatisk at dette bare var noe han innbilte seg. Han la seg til å sove igjen.

Kort tid etter at han hadde sovnet voknet han av det samme igjen. Han sparket og dyttet til han til slutt lå midt på gulvet igjen. Men nei, det var ingen der. Nå begynte han å bli litt engstelig, men han var en stor og stolt mann, så han la seg til å sove igjen. Kort tid etter sovnet han igjen, forså å for tredje gang våkne av det samme. Denne gangen var det enda sterkere. Han kunne tydelig kjenne konturene av en person vedsiden av han fylle senga og presse han inn mot veggen. Da det ga etter inrømmet han for seg selv at han var livredd. I stedet for å legge seg tilbake i underkøyen, redde han det til i overkøyen og la seg til med nesa mot veggen.
Mens han lå der kunne han tydlig høre romstering i rommet, og til slutt en som la seg i sengen under han...

Til slutt sovnet han. Neste dag, virket alt tåpelig. Det var selvfølgelig bare inbilling! Han tilbrakte hele den herlige dagen på fjellet, fisket og gikk tur. Så ble det kveld igjen. Etter å ha spist kvelds gjorde han alt til rette for å ta kvelden. Han låste døren (alltid nøye på det) og redde opp til seg selv i underkøyen igjen. Kanskje var det for å bevise til seg selv at det hele bare hadde vært tull, kanskje for å være modig? Men han sov ikke lenge før en mektig kropp presset han inn til veggen slik at han bråvoknet. Etter å ha kjempet en stund befant han seg midt på gulvet igjen, og nå var han virkelig skremt. Han bestemte seg for at han ville vekk, og det nå!

Hurtig pakket han alle sine ting og hastet mot døra. Men så var det noe som slo han, alt i dette rommet hadde byttet plass og det hele var et eneste stort rot. Distrahert av dette grep han i dørhåndtaket. Døren gled opp. Den sto på gløtt! Han som var bombesikker på at han hadde lukket og låst kvelden før. Det var på tide å gå. Dermed forlot han hytten og flyktet inn i nattens mulm og mørke. Hele natten løp han ned fjellet til han endelig havnet på gården til bonden han hadde lånt hytten av ved foten av fjellet. Utslitt falt han i søvn i høyet i låven. Tidlig neste dag våknet han av bonden som var på vei inn for å melke kuene. Bonden virket ikke overasket av å finne han liggende der. "Tenkte meg du ville komme tilbake snart", sa han, "det er sjeldent folk holder ut så lenge". Bonden forklarte at flere hadde følt et nærvær der etter at en ung jente hadde blitt knivstukket og drept i underkøya på soverommet..

[KleintEastwood]

Dette er faktisk en sann historie om noe som skjedde i England for ganske mange år siden. Det var en jente som het Lucy som bodde med besteforeldrene sine, fordi foreldrene hennes var døde. Og hun bodde på det gamle rommet til moren sin, som var et veldig lite rom med gammeldags tapet med rosa blomster. Og alt som var der var en seng, et vindu, et sminkebord med en speil og et lite klesskap. Det her var i gamledager, så de hadde ikke strøm, så på sminkebordet hennes sto det alltid et stearinlys som hun blåste ut før hun skulle legge seg. Besteforeldrene hennes fant hun ofte nede i stuen om morgenen, for da hadde hun våknet midt på natten og gått ned og lagt seg. Men så kunne hun ikke huske å ha gjort det selv. Det hun kunne huske var at hun hadde drømt om en ung dame som hadde snakket til henne, men kunne aldri huske hva hun hadde sagt. Og en natt hadde hun blåst ut lyset og krøpet under dyna og sovnet, så våknet hun midt på natten av at hun var så tørst. Så så hun at rommet var opplyst, og at lyset som sto på nattbordet var tent. Hun gikk og vekket besteforeldrene sine og spurte om de hadde vært inne hos hun, men det hadde de ikke. De sa at hun bare hadde drømt alt sammen, så hun tok de med seg inn på rommet sitt for å vise dem, men da var lyset blåst ut, og man kunne fortsatt se røyken.

En kveld satt besteforeldrene nede i stua etter at Lucy hadde lagt seg, og så kunne de plutselig høre det knirke i trappen. De gikk for å se, men det var ingen der, og når de gikk opp lå Lucy i sengen sin og sov. Noen minutter senere kom hun ned til dem og sa at moren hennes sto oppe og spurte etter dem. De trodde igjen at hun hadde drømt, og fulgte henne opp på rommet hennes igjen, og da sto lyset og brant. Men Lucy nektet å legge seg igjen. De sa at hun måtte legge seg, og hun begynte å hyle og skrike og slå rundt seg. De la henne i sengen, blåste ut lyset og låste døra. Noen timer senere, våknet bestemoren av at noen skrek. Hun satte seg opp og fikk øye på datteren sin ved skapet. Hun vekket bestefaren, men da var hun borte. Så hørte de skriket igjen, og løp ut og låste opp døren til rommet til Lucy. Hun var vekk, og lyset på nattbordet sto og brant. De så henne aldri igjen.

I flere år, helt frem til den dagen de døde, hørte de skrikene fra rommet til Lucy, det som hadde vært rommet til moren hennes og datteren deres da hun var liten. Og hver gang de gikk opp for å se, var det ingen der, men lyset sto og brant på nattbordet. Det rare var at det aldri brant ned. For hver gang de sjekket, var det akkurat like høyt, og det ble aldri mindre. En vinternatt våknet bestemoren igjen av at datteren sto ved skapet. Hun ble sint og redd og skrek: «Give us our Lucy back!» Lucys mor smilte og sa: «She's mine.» så forsvant hun igjen. Den samme natten våknet hun igjen, denne gangen av røyklukt. Lyset på nattbordet hadde veltet, og store deler av rommet sto i brann De fikk slukket brannen før den spredde seg, men deler av tapetet ble brent, sammen med sengen, nattbordet og rammen på speilet ble også sort av brannen.

Etter at besteforeldrene døde, var det flere familier som flyttet inn. Den første familien hadde en jente på elleve år som fikk rommet som Lucy hadde hatt. De fikk inn nye møbler og det eneste stedet de kunne se at det hadde brent, var tapetet. Akkurat som Lucy, våknet jenta av at det sto et stearinlys på nattbordet og brant. Hun brukte ikke stearinlys, for dette var etter at strømmen kom. En annen gang var hun oppe på rommet sitt, og så kunne hun plutselig se ansiktet til Lucy i speilet. Det ble etterhvert så ille at de måtte fjerne speilet fra rommet hennes for at hun skulle tørre å være der. Jenta døde da hun var bare fjorten år, og det er ingen som vet helt hva som skjedde. Hun ble funnet død på rommet sitt, og det virket som at hun hadde falt og slått hodet i sengekanten. Hun ble funnet med vidåpne, forskremte øyne. Da flyttet den familien ut.

De neste familiene ble aldri boende i det huset i mer enn et halvt år. To av de hadde døtre som ble funnet døde på det samme rommet. Fem av dem kunne fortelle at de hadde sett en liten pike med lyst hår og hvit nattkjole i speilet. I 1992 fant en familie at det var skjært eller kloret eller risset inn «help me» i blomstertapetet i veggen, og da de erstattet det med et nytt, ble det en brann på rommet og veggtapetet brant ned. Ingen visste årsaken til brannen, for det var ingen som brukte det rommet, og ingen ovner sto på og ingen lys sto og brant der inne. Etter det flyttet også den familien ut. Det sies at huset står tomt i dag, og at ingen har bodd i det de siste fem årene, sikkert på grunn av alle ryktene som har blitt fortalt gjennom årene. En gang var det en som gikk forbi huset sent på kvelden som fortalte at han hadde sett ansiktet til en jente i vinduet i andre etasjen, altså fra rommet til Lucy. En annen gang var det en vennegjeng som gikk forbi på halloween som hadde sett et blafrende lys ifra det samme rommet. Da de skulle gå tilbake igjen var lyset borte, men så kunne de høre skrik. De ble livredde og løp sin vei. Det er sagt at man se lyset fra stearinlyset i vinduet hvis man går forbi en sen kveld, høre skrikene eller kanskje til og med se Lucy stå og se ned på deg i vinduet. (Det er selvfølgelig sant alt sammen)

[Gjest Belle âme]

Det var ei jente som heitte Josephine som var aleine heime ein natt. Ho var ikkje redd for ho hadde den elskede hunden sin. Ho gjekk og la seg, hunden slikket henne på foten. Det begynte plutselig å dryppe. Josephine gikk ut av senga og lette etter den dryppende krana. Ingen av kranene dryppet. Sida det hadde gitt seg så gikk Josephine og la seg igjen. Hunden slikket henne på foten. Ett minutt seinare begynte det å dryppe igjen. Josephine reiste seg og lette grundigare denne gangen. Fortsatt ingen kran som dryppa. Ho la seg og hunden slikket henne på foten.Da krana dryppa for 3. Gang så gikk ho inn på badet. Da var dryppinga høg. Ho såg ned i badekaret og skrek. Det låg hunden hennes drept og blodet dryppet.

Kem slikket Josephine på foten?