Alenemor - Ensom i fremtiden?

[AnonymBruker]

Er alenemor med en jente i førsteklasse. Jeg er uten arbeid og har vært det de siste årene siden jeg og far gikk fra hverandre. Har en kjæreste det går litt opp og ned med.. Akkurat nå er livet supert med meg og jenta mi, vi koser oss masse :-) Det jeg er litt redd for er hvordan ri g blir når hun blir større og mindre avhengig av meg og mer opptatt av venner osv.. Er det noen som kjenner seg igjen i dette og har erfaringer å dele? Jeg har også litt vanskelig med venner, går litt i perioder.. :-/

Anonymous poster hash: 5d513...b53

[AnonymBruker]

IKKE finn på å bygge livet ditt helt etter datteren din. Hun er et eget individ og det er absolutt du også. Det er viktig at du har egne hobbyer, interesser, venner og alt som hører med. Jeg sier ikke at du ikke skal fortsette å være en god mor, men du må også ta vare på deg selv!

Min mor gjorde meg til hennes hovedprosjekt, bestevenninne og partner. Altså, for all del, hun har vært en flott mor for meg - og jeg hadde ikke byttet henne ut.. Men. Hun hadde ikke noen kjærester i gjennom oppveksten, gjorde lite på kvelden alene og glemte seg selv vekk i sin oppdragelse av meg. Nå som jeg er voksen og har flyttet vekk, føler jeg hele tiden på at jeg "svikter" mamma. Hun har venner og slikt, men det er jeg og datteren min som er livet hennes. Vi bor i en annen by, og hun gir meg ubevisst kontinuerlig dårlig samvittighet fordi jeg ikke kan være hennes alt lengre.

Mitt råd til deg er å bygge opp deg selv. Ha litt fokus på det en periode! Datteren din er nok overbortskjemt på tid med mamma, så at du finner på litt morsomt sammen med kjæresten, gamle og nye venner tar hun ikke skade av. Forsøk å bli venner med foreldrene til noen av vennnene til datteren din, så kan dere gjøre ting sammen hele gjengen - og eventuelt sitte barnevakt for hverandre.

Anonymous poster hash: 7c4c7...331

[AnonymBruker]

Enig med over, det er skummelt å kun 'leve for barna'... Jeg tror det er mange som brenner seg på det

Anonymous poster hash: 5d513...b53

[AnonymBruker]

Enig med over, det er skummelt å kun 'leve for barna'... Jeg tror det er mange som brenner seg på detAnonymous poster hash: 5d513...b53

Enig.

Det er dessuten unaturlig å ikke ha et dagligliv ved siden av barn.

Du skriver du ikke har jobbet siden bruddet for noen pr siden.....??

Hvorfor ikke?

Skaff deg et liv!

Anonymous poster hash: cfdc3...c67