Kjæresten min har det ikke bra, hva skal jeg gjøre nå?

[Gjest Bach]

Jeg trenger litt hjelp..

Jeg har en kjæreste på 23år, jeg er 26v vi har vært sammen i fire år. og det siste halve året har vært tøft for henne. Stefaren hennes døde og det tok hun tungt, og etter det har hun møtt på ekstremt mye motgang. De siste månedene har hun holdt hodet kaldt, og vært tøff, selv om ting har rast rundt henne.

Hun har brukt mye krefter på å prøve å holde familien sammen, men det klarte hun ikke. Jeg har heller ikke vært snill, hennes situasjon har påvirket meg veldig og jeg har vært rådvill. For to uker siden slo jeg opp i fylla, for å få napp hos ei annen som viste interesse for meg, og det sa jeg til henne rett i ansiktet hennes på byen. Hun drikker ikke, og sto der helt edru og tok i mot all eder og galle jeg ville få ut.

Hun fulgte etter meg hele natta, rett bak meg for å sikre seg at jeg ikke ble med hun andre hjem, til slutt fikk hun meg i drosje og lagt meg.

Jeg har sagt unnskyld, og jeg vet ikke hva som skjedde med meg den kvelden, og hun tok i mot unnskyldningen, men er selvfølgelig såret.

Så ventet hun på svar fra skole, hun har jobbet veldig hardt med å forbedre karakterene sine samtidig som alt har skjedd, allikevel har hun fått ekstremt gode resulterer på eksamen. Hun gledet seg til å starte på skole, men det var en kommunikasjonsfeil mellom saksbehandler og opptakskontoret ang de nye karakterene som gjorde at hun ikke fikk studieplass ( -hun har sendt inn klage).

Den siste uken har hun vært fjern, viste ingen følelser og oppførte seg rart. I går knakk hun sammen og sendte meg melding om det. Hun virket hysterisk og redd, hun så ikke poenget med livet lenger.. Etter 20-30 meldinger ga jeg opp, og sa at jeg måtte sove, jeg hadde ikke noe mer å si. Jeg fortalte at hun var vakker, og at ting ville ordne seg, at hun bare er blitt sterkere etter dette året, men hun tok ikke i mot.

I dag sendte jeg henne melding og spurte om hun hadde sovet godt, hun svarte nei og jeg sendte svar etter det, men hun har ikke svart. Jeg blir egentlig irritert på henne.

Hva kan jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Bare støtt henne og håp på at ting ordner seg etterhvert.

Anonymous poster hash: a843c...7bf

[Petra75]

La henne gå, for det virker ikke som om du kan tilføre den stakkars jenta noe godt.

[Gjest Snuppi]

Om du ikke kan tilføre noe positivt og være støttende bør du la henne gå.

[AnonymBruker]

Du må finne ut hva du vil gjøre. Om du virkelig ønsker å være sammen med denne jenta, så må du ta deg sammen og stille opp for henne uansett hva. Det virker som alt hun kjenner og jobber for rakner for henne, og du har ikke hjulpet til med å oppføre deg som en komplett drittsekk. Hvis hun har det så ille som det høres ut som akkurat nå, så trenger hun mye mer enn å høre at hun er vakker og at hun kommer til å bli sterkere, for det er ikke der hennes fokus er når hun står midt oppe i et liv som føles kaotisk og meningsløst for øyeblikket. At hun er fjern og ikke viser følelser er ikke det minste rart, for det første er det ikke sikkert hun hadde hatt mentale krefter til noe annet uansett, i tillegg har du brutt tilliten hennes og vist at heller ikke du er en trygghet i livet hennes akkurat nå, noe som antagelig oppleves veldig skremmende.

Skal du kunne hjelpe henne så må du sette deg selv til side for en periode, til ting begynner å løse seg for henne. Tåle litt for lite søvn, litt for mye negativitet og tenke over at hun ikke har noe særlig overskudd til deg, for det virker ikke som hun har overskudd til seg selv engang. Men det at du blir irritert på henne tyder vel ikke akkurat på at du er klar for å ta den rollen hun trenger at du tar. Du får ta en runde med deg selv og finne ut hva du vil, om du vil satse på henne så må du som sagt tåle å sette deg selv til side og fokusere på hennes behov en stund, hun trenger antageligvis stabilitet og trygghet mer enn noe annet akkurat nå.

Anonymous poster hash: 96ce4...db8

[up!]

Hvorfor dro du ikke til henne når hun endelig brøt sammen, etter å ha holdt ut så mye? Tenkt hvor forlatt og såret hun føler seg, nå har hun mistet alt. Familien, deg (selv om dere ble sammen igjen) og fremtiden.

Jeg synes du skal dra hjem til henne, lage middag, ordne alt, hun trenger ikke å løfte en finger og så bare være der for henne. La henne gråte, la henne prate ut om alt som rører seg inni henne, vær en skulder for henne.

Eventuelt, hvis du ikke klarer det, ta kontakt med hennes bestevenninne og si at nå trenger hun henne.

[Gjest Bach]

Jeg vil være her for henne, men jeg blir usikker på hvordan jeg skal takle det. Jeg blir sint når hun er sånn, da tenker jeg det er best at hun ordner opp selv. Jeg hadde sett for meg at alt skulle bli bra når hun kom inn på skole, men så ble jo alt dritt igjen. Når får man pause?

Og jeg er lei av at hun nagger om den jenta fra byen... På en måte vil jeg ikke hjelpe henne, på en annen måte vil jeg være der for henne. Jeg vil at det skal bli bra igjen og vi kan fortsette som vanlig. Om jeg forlater henne vil hun jo bli enda mer ødelagt.

Jeg dro ikke til henne i går for vi har vært sammen hele helgen, så jeg var sliten og tenkte at hun taklet det best alene.

Kanskje jeg bare skal ringe venninna hennes og holde meg unna til alt blir bra?

[AnonymBruker]

Det er ikke ofte jeg tenker dette altså, men fy fader for en drittsekk du er. Ser du ikke det selv?

Anonymous poster hash: 95d45...939

[Gjest Bond]

Du skal enten støtte henne og hjelpe henne, eller la henne gå så hun kan finne noen som faktisk kan dette!

Å slå opp på fylla og hele den hendelsen er virkelig grusomt - og det skal mye mer enn en liten unnskylding for å gjøre opp for den der. Kjæresten din, hun som du er sammen med, hun har hatt et tøft år, og du oppfører deg på den måten?

Hele hennes verden er på vei til å rakne ned, og du blir irritert fordi hun ikke svarte deg fort nok eller for at hun ikke klarer å høre og tro på det fine du sier? Du blir sur og grinete? Herregud man, du oppfører deg virkelig ikke! Livet er ikke bare hyggelig og pent hele tiden, men det er da det er viktig å vise hva man er laget av.

Her må du nok fortest ta deg i nakken og oppføre deg som en støttende kjæreste skal oppføre seg. Det er ikke nok å sende noen SMS en kveld - du skal dit, du skal holde henne rundt og du skal hjelpe henne. Du skal ikke si en gang at hun skal klare det, du skal si det hver eneste forbanna dag. Det er det en kjæreste skal gjøre.

Mann opp og vær en skikkelig kjæreste, eller la den jenta finne noen som kan støtte henne!

Endret 22. juli 2013 av Bond

[AnonymBruker]

Du skal enten støtte henne og hjelpe henne, eller la henne gå så hun kan finne noen som faktisk kan dette!

Å slå opp på fylla og hele den hendelsen er virkelig grusomt - og det skal mye mer enn en liten unnskylding for å gjøre opp for den der. Kjæresten din, hun som du er sammen med, hun har hatt et tøft år, og du oppfører deg på den måten?

Hele hennes verden er på vei til å rakne ned, og du blir irritert fordi hun ikke svarte deg fort nok eller for at hun ikke klarer å høre og tro på det fine du sier? Du blir sur og grinete? Herregud man, du oppfører deg virkelig ikke! Livet er ikke bare hyggelig og pent hele tiden, men det er da det er viktig å vise hva man er laget av.

Her må du nok fortest ta deg i nakken og oppføre deg som en støttende kjæreste skal oppføre seg. Det er ikke nok å sende noen SMS en kveld - du skal dit, du skal holde henne rundt og du skal hjelpe henne. Du skal ikke si en gang at hun skal klare det, du skal si det hver eneste forbanna dag. Det er det en kjæreste skal gjøre.

Mann opp og vær en skikkelig kjæreste, eller la den jenta finne noen som kan støtte henne!

Helt uakseptalt svar, og det attpåtil fra en admin på forumet?? Du bør absolutt tenke deg om før du svarer.

Om TS hadde vært en drittsekk som ga faen, så hadde han vel aldri skrevet dette innlegget. Han er rådvill og vet ikke hva han skal gjøre for å hjelpe, det kan du jo lese i innleggene hans.

Anonymous poster hash: a91ad...7d4

[Gjest Blubberella]

Man skal være forsiktig med å uttale seg om mennesker på nett som man ikke kjenner, men ut ifra det du skriver høres du umoden ut. Jeg synes hun har all rett til å "nagge" over den greia med den andre dama for det var så tvers i gjennom drittsekk av deg at du burde være glad hun ikke forlot deg der og da. Hun var en god kjæreste og støttet deg oppi alle sine problemer. Det er ikke rart hun har brutt sammen.

Hvis du er så usikker og faktisk irriterer deg over at hun reagerer på all motgangen sin, er du ikke klar for å støtte henne som en god kjæreste. Da tror jeg heller du burde ringe en god venninne av henne eller andre familiemedlemmer som står henne nær, og få dem til å ta hånd om henne. Så kan du trekke deg rolig ut og la henne ordne opp i problemene med ett problem mindre. For akkurat nå er du et ekstra problem i hennes liv siden du har oppført deg som en egoistisk drittsekk istedet for å vise empati for alt hun går i gjennom. Jeg tror dere begge trenger å være fra hverandre, hun for å slippe å tenke på det du gjorde og takle at du blir irritert over reaksjonene hennes på problemene hun har. Du fordi du akkurat nå tydeligvis er mest opptatt av deg selv og hva du føler, og ikke kan gi henne det hun trenger.

[Gjest Bach]

Jeg vil ha hu som kjæreste, men jeg tror ikke jeg klarer å leve opp til hennes standard. Nå har jeg jo prøvd lenge, men det jeg gjør fungerer ikke, jeg føler meg ikke bra nok! Jeg vil ikke fortsette å trøste henne når hun ikke tar i mot!

Finnes det ikke noe annet jeg kan gjøre? Hjelper det og kjøpe blomster? Kan jeg behu om å legge det bak seg og forklare at jeg vil klare å støtte henne bedre da?

[Gjest navnelapp]

Helt uakseptalt svar, og det attpåtil fra en admin på forumet?? Du bør absolutt tenke deg om før du svarer.

Om TS hadde vært en drittsekk som ga faen, så hadde han vel aldri skrevet dette innlegget. Han er rådvill og vet ikke hva han skal gjøre for å hjelpe, det kan du jo lese i innleggene hans.

Anonymous poster hash: a91ad...7d4

Når ts seier at han vert sint når ho er deppa så vitnar ikkje det om at ts er så veldig stabil og stødig å ha i motgang. Han må skjerpe seg, full støtte til det Bond skriv.

[Gjest Bond]

Helt uakseptalt svar, og det attpåtil fra en admin på forumet?? Du bør absolutt tenke deg om før du svarer.

Om TS hadde vært en drittsekk som ga faen, så hadde han vel aldri skrevet dette innlegget. Han er rådvill og vet ikke hva han skal gjøre for å hjelpe, det kan du jo lese i innleggene hans.

Anonymous poster hash: a91ad...7d4

Jeg sa ikke han var en drittsekk, jeg sa at det å dumpe noen på fylla når de har det tøft fra før er grusomt. Og det synes jeg fortsett. Er ikke helt slik en støttende kjæreste skal oppføre seg. Jeg skjønner at han angrer akkurat den hendelsen, men den angeren må også inkludere det at kjæresten hans er ikke helt ferdig med å bearbaide det. Han er lei at hun maser om det selv om det skjedde bare to uker siden? Vel - etter en slik hendelse skal man tåle litt mas fra den som har blitt sviket.

Og jeg synes fortsett også at hvis han har lyst å være en støttende kjæreste da skal han støtte henne gjennom det hele på en helt annen måte, noe han ikke akkurat gjør nå - ut i fra hva han har skrevet her. Mulig han gjør mer, men ut i fra svarene leser jeg at han er mer irritert på at hun ikke har kommet over det ennå, og at hans forsøk har ikke hatt en magisk effekt.

Han sier jo selv at han vil hjelpe henne, men at han samtidig at han ikke er helt sikker om han vil det. At det hadde vært greit om ting kunne bare være som vanlig. Det man må skjønne med å støtte noen gjennom en virkelig tøff periode er at ting blir ikke magisk bedre, ting blir ikke som før over en natt og at man må faktisk for en periode sette noen andres behov først. At han ikke orket til å dra til henne når alt raknet for henne fordi han var sliten sier jo litt om prioriteringene for min del.

Mulig han gjør noe mer eller fremstår annelredes til henne - men på et forum forholder man jo seg til det som er skrevet. Og ut i fra dette synes jeg at han ikke har vært særlig støttende. Om han kan være den støtten hun trenger - sikkert. Men det er et valg han må ta, med alt det medbringer.

[Gjest Bond]

Jeg vil ha hu som kjæreste, men jeg tror ikke jeg klarer å leve opp til hennes standard. Nå har jeg jo prøvd lenge, men det jeg gjør fungerer ikke, jeg føler meg ikke bra nok! Jeg vil ikke fortsette å trøste henne når hun ikke tar i mot!

Finnes det ikke noe annet jeg kan gjøre? Hjelper det og kjøpe blomster? Kan jeg behu om å legge det bak seg og forklare at jeg vil klare å støtte henne bedre da?

Det er ikke fordi du ikke er bra nok - når man har det veldig tøft er det vanskelig å tro på det fine andre sier. Man hører, men man har kanskje ikke nok energi til å reagere slik du kanskje forventer. Det finnes ikke noe fasit for oppførsel når man mottar trøst. Hun kommer ikke til å takke deg og plutselig bli bedre. Det å trøste noen innebærer ikke at man kan forvente en viss spesifikk reaksjon - du gjør det fordi du vil hjelpe. Og ikke all hjelp som gis har en umiddelbar synlig effekt. Den hjelpen man gir er langsiktig.

Det som er viktig er at den som skal være den støttende ikke gir seg, du skal være til stede. Av og til trenger man til og med ikke si så mye - bare hold rundt henne og vise henne at du kommer til å være der. Når hun trenger hjelp, kommer du til å være der - solid.

Men dette innebærer også at du ikke kan velge å bare droppe å trøste henne fordi du er sliten. Du kan ikke gå på fylla og oppføre deg dumt. Du kan ikke gi deg når du synes hun er negativ eller ikke "mottar" trøsten din. Du kan ikke bli sur og grinete fordi hun "maser" om hendelsen to uker siden. Du skal ta alt det der og fortsette å være der og støtte henne.

Ville ikke du at noen skal være der for deg når alt i livet ditt rakner? Og tror du at du kunne sitte og jatte med og si hvor gla du er for støtten når verden din har fullstendig blitt ødelagt?

Du har litt å bevise mtp hendelsen to uker siden, det skal sies. Det hadde du hatt selv om hun ikke hadde hatt et tøft år. Du kan sikkert kjøpe blomster om du vil, eller prøve å få henne med på noen morsomme aktiviter så hun ikke bare drukner i elendigheten, men du kan ikke kjøpe deg ut fra det å være emosjonelt til stede.

[Gjest Gjest]

Jeg vil ha hu som kjæreste, men jeg tror ikke jeg klarer å leve opp til hennes standard. Nå har jeg jo prøvd lenge, men det jeg gjør fungerer ikke, jeg føler meg ikke bra nok! Jeg vil ikke fortsette å trøste henne når hun ikke tar i mot!

Finnes det ikke noe annet jeg kan gjøre? Hjelper det og kjøpe blomster? Kan jeg behu om å legge det bak seg og forklare at jeg vil klare å støtte henne bedre da?

Du lever ikke opp til noen jentes standard når du vil løse motløshet på nivå med å ikke se mening i livet lenger med sms-svar, og pririterer din egen søvn fremfor å dra til henne.

Du har tydeligvis ikke så mye livserfaring. Å miste et familiemedlem er vondt, lenge. Uansett hvor flink du er som kjæreste, vil ikke sorgen fordufte, hun vil trenge støtte lenge. Og du vil aldri få en kjæreste som garantert ikke møter tøffe ting i livet sitt. Ting kan skje for deg og, skal hun da true med å være utro fordi du er kjedelig som sørger?

Det er slitsomt å være nær en som sørger, men det er en nødvendig fase av forvoldet. Snakk med noen du stoler på om de følelsene du har av å ikke være bra nok, og med henne om hvordan du konkret kan være til støtte. Men det tsr TID. Et 4 års forhold er verdt det.

[Gjest Blubberella]

Jeg vil ha hu som kjæreste, men jeg tror ikke jeg klarer å leve opp til hennes standard. Nå har jeg jo prøvd lenge, men det jeg gjør fungerer ikke, jeg føler meg ikke bra nok! Jeg vil ikke fortsette å trøste henne når hun ikke tar i mot!

Finnes det ikke noe annet jeg kan gjøre? Hjelper det og kjøpe blomster? Kan jeg behu om å legge det bak seg og forklare at jeg vil klare å støtte henne bedre da?

Også her kommer det tydelig frem at du har fokus på deg selv. Du føler at hun ikke gir deg det du vil ha av reaksjoner og ønsker tydeligvis at hun skal komme over problemene for å gjøre det mer behagelig for deg, siden du sliter med å takle situasjonen hennes nå. Jeg mener det er her problemet ligger. Du må legge bort selvmedlidenheten en god stund og kun fokusere på henne. Hun har det svært vanskelig nå og er psykisk langt nede og da reagerer man på mange rare måter, og det må du faktisk tåle dersom du skal være der for henne.

Ellers skrev Bond noen meget fornuftige og kloke ord du burde ta med deg.

[Pawn Hearts]

Det er ikke fordi du ikke er bra nok - når man har det veldig tøft er det vanskelig å tro på det fine andre sier. Man hører, men man har kanskje ikke nok energi til å reagere slik du kanskje forventer.

(...)

Du kan sikkert kjøpe blomster om du vil, eller prøve å få henne med på noen morsomme aktiviter så hun ikke bare drukner i elendigheten, men du kan ikke kjøpe deg ut fra det å være emosjonelt til stede.

Jeg forkortet innlegget (alle kan lese hele litt lenger oppe på siden). Kloke ord. Av og til er det synd at man bare kan plusse én gang.

[Gjest LonelyAngel]

"For to uker siden slo jeg opp i fylla, for å få napp hos ei annen som viste interesse for meg, og det sa jeg til henne rett i ansiktet hennes på byen."

Ehh.. ikke rart at dama de ikke har det godt. Med en gang du møter motstand og avvisning så må du i buksa på en annen jente? Nei.. la henne gå og finne seg en skikkelig mann.

[Gjest Bach]

Ja greit jeg forstår dere. Men jeg synes det det vanskelig å vite hvor jeg skal tråkke.

Sendte hu melding nå.

Meg: hei, hva skjer?

Hun: hei, ingenting, sitter på trappa. Hva skjer der?

Meg: okei soler du deg? På vei hjem fra jobb.

Hun: nei, men jeg har vært inne i hele dag..så tidlig?

Meg: forklarer henne bare om noe dataproblemer på jobben

Hun: okei

Meg: okei

Hun: var det noe mer eller?

Forstår dere at det er frustrerende?

Meg: nei, hva er dt for et spørsmål?

Hun: det virket bare som det var noe mer, som du ikke skreiv.

Meg: det var ikke noe mer jeg ville skrive

Hun: okei greit