Hvordan få tre hannhunder til og gå overens? ( Langt innlegg )

[Auroressa]

Hei alle hundeeiere som har hatt denne problemstillingen ( noe lignende? ), det har seg slik at jeg har to hannhunder (Papillon) en på 3 og en på 2/5 år. Yngstemann er super sosial, snill mot alle, null problemer. Eldste derimot er en liten særing, skeptisk til alle, unntatt de få han stoler på og kjenner, litt kranglete mot meg (eier) fra tid til annen, men jeg har alltid tatt det som hans personlighet og respektert han som den -hunden- han er. Han er skeptisk når det kommer til andre hann hunder men tisper går han overrens med. Han er litt gneldrete og kan "kødde" litt når han hilser på større hann hunder men går som vanligvis overens med mindre raser, og jeg lar han alltid hilse på andre på tur. Problemstillingen som nå er kommet fram er at jeg matmor har fått meg en kjæreste, og kjæresten min han har en engelsk bulldog, en liten herremann på 3 år. Eldste hunden min og denne bulldoggen de går ikke sammen overhode, her er det knurring fra min hver gang bulldoggen beveger på seg eller går forbi etc. Samtidig er bulldoggen en liten særing selv, han er eiesyk når det kommer til leker og mat. Så er det leker på gulvet og en av mine hunder skal gå forbi etc så kan han plutselig fly på dem. Det har vært så mange "slåsskamper" at jeg har mistet tellingen. Ingen har blitt skadd , bank i bordet, og det virket mer aggresivt enn det det er. Men nå snakker jeg og kjæresten om et mulig samboerskap, og vi kan virkelig ikke ha tre hunder under samme tak, hvor det kan være slåsskamper opptil daglig. Vi vil at det skal være leker på gulvet og mat skal bli gitt til alle sammen samtidig og at alle skal kunne være bestevenner, kanskje en drømmetenkning men det er nå hva vi som eiere håper på.

På tur så går dem overens, og kan stå ved siden av hverandre og lukte på ting, bevege seg rundt hverandre uten knurr , men så fort vi er inne og min eldste og hans hund skal bevege seg rundt hverandre er det bråk. Samtidig som hans bulldogg kan finne på og "fly" på en av mine vist det er snakk om en leke, mat, noe han vil ha.

Hva gjør vi?

Kjæresten min har foreslått at jeg kan ta ballene på eldstegutten min, jeg liker ikke tanken da jeg føler han er underlegen nok , nervøs, og en særing, jeg vet ikke mye om hva en kastrering vil gjøre? Vil det fjerne nervøsiteten/angsten? Vil det bli forverret?

Og hvordan kan det løse noe da kjæresten min sin hund fremdeles er en eiesyk liten råtass?

Hjelp!!!

[Mnaari]

For det første: fjern alt som kan krangles om. Nå man har to hannhunder som i utgangspunktet ikke går sammen så ville jeg ikke ha trigget slosskamp med å la ting som kan krangles om liggende fremme. Det er å be om bråk. Mat de gjerne samtidig, men på hvert sitt sted så alle får spise i fred.

Å kastrere en hund som er usikker fra før er neppe en god ide. Når man da fjerner testosteronet så risikerer man og få en enda mer usikker hund. Gry Løberg har en bra artikkel om dette: http://www.manimal.no/?p=193

Sånn jeg har forstått det så er det din hund som starter alt av konflikter som ikke omhandler leker og andre ressurser? Ved å fjerne alt som de kan sloss om så er det en ting som gjenstår: få din hund trygg på den andre. Jeg ser for meg at dess flere slagsmål de havner i dess mer utygg blir din hund. I såfall ville jeg over en periode sørget for å unngå alt av konflikter. Skill hundene, ikke la de komme i slosskamper. Altså at de er i samme hus, men ikke får startet noe bråk. Gi de hver sin plass inne med så god avstand at den usikre hunden takler det. La all kontakt med de skje ute på tur hvor det ikke blir noen konfilkter. Kanskje den usikre etterhvert blir tryggere på den andre slik at det ikke oppstår konflikter inne heller?

[Gjest]

Bulldoggen må i første omgang trene vekk eiesyken sin! Sånt skal man ikke ha noe av, greit om det er under lek og på tull, men å gå til angrep er ikke lov. Hva om dere får barn og det er ungen deres som tar fra hunden en leke, er det da like greit at den angriper?

[Auroressa]

Bulldoggen må i første omgang trene vekk eiesyken sin! Sånt skal man ikke ha noe av, greit om det er under lek og på tull, men å gå til angrep er ikke lov. Hva om dere får barn og det er ungen deres som tar fra hunden en leke, er det da like greit at den angriper?

Han gjør ikke slikt når det kommer til mennesker. Alle kan fint ta fra han ballen etc, selv ta den fra munnen.

[Auroressa]

For det første: fjern alt som kan krangles om. Nå man har to hannhunder som i utgangspunktet ikke går sammen så ville jeg ikke ha trigget slosskamp med å la ting som kan krangles om liggende fremme. Det er å be om bråk. Mat de gjerne samtidig, men på hvert sitt sted så alle får spise i fred.

Å kastrere en hund som er usikker fra før er neppe en god ide. Når man da fjerner testosteronet så risikerer man og få en enda mer usikker hund. Gry Løberg har en bra artikkel om dette: http://www.manimal.no/?p=193

Sånn jeg har forstått det så er det din hund som starter alt av konflikter som ikke omhandler leker og andre ressurser? Ved å fjerne alt som de kan sloss om så er det en ting som gjenstår: få din hund trygg på den andre. Jeg ser for meg at dess flere slagsmål de havner i dess mer utygg blir din hund. I såfall ville jeg over en periode sørget for å unngå alt av konflikter. Skill hundene, ikke la de komme i slosskamper. Altså at de er i samme hus, men ikke får startet noe bråk. Gi de hver sin plass inne med så god avstand at den usikre hunden takler det. La all kontakt med de skje ute på tur hvor det ikke blir noen konfilkter. Kanskje den usikre etterhvert blir tryggere på den andre slik at det ikke oppstår konflikter inne heller?

Skal lese reportasjen du linket meg til, og takk for et utdypende svar.