Passer utadvendte best med innadvendte?

[AnonymBruker]

Jeg er veldig innadvent og er sammen med en som er ganske innadvent han også. Han er derimot flinkere til å omgås nye mennesker og er mer sosial enn meg, og jeg er flinkere på å sette ord på følelser og kommunisere innad i forholdet. Vi passer egentlig ganske perfekt sammen

Jeg hadde ikke klart å være sammen med en som var mer innadvent enn meg, og heller ikke en som var veldig utadvendt.

Hvorfor hadde du ikke klart å være sammen med en som var mer innadvendt eller veldig utadvendt?

Anonymous poster hash: 1145b...505

[Gjest Maria_Marihøne]

Hvorfor hadde du ikke klart å være sammen med en som var mer innadvendt eller veldig utadvendt?

Anonymous poster hash: 1145b...505

En som var veldig mer innadvendt enn meg hadde vært for slitsomt. Jeg ønsker ikke å være den som alltid drar i gang samtaler, og når vi møter nye folk er det veldig greit å ha en som kan innlede samtaler og dra meg med.

Veldig utadvendte mennesker har jeg problemer med å omgås lenge om gangen. Jeg er ikke glad i oppmerksomhet og liker å ha det rolig rundt meg.

[Gjest .-L-.]

Em jeg tror egentlig at alle kombinasjoner går her jeg, så lenge man tilbringer tid nok med en man liker så pleier det som regel å utvikle seg følelser uansett Jeg kan godt like en person som er innadvent.

[Alvina]

Tror jeg er ganske utadvendt, men samtidig introvert. Trives best med menn som er /kan være begge deler, alt til sin tid liksom.

Har vært sammen med en bare som jeg husker var introvert, han flørtet som en gal i fylla osv. Det ble selvfølgelig ikke noe mer på han selv om han er godt gift i dag og har barn som konkurrerer i norgesmesterskap.

Tror jeg passer best sammen med en som er litt omgjengelig til vanlig og ikke trenger alkohol for å prate med andre mennesker.

[Cata]

Her er så mange mulige kombinasjoner at jeg tror jeg må nøye meg med å ta utgangspunkt i meg selv. Jeg føler vel at det er et lite skille mellom introvert og innadvendt. Selv er jeg temmelig introvert i den forstand at mange mennesker over lengre tid gjør meg sliten, men på den annen side er jeg bare periodisk innadvendt. Sammen med mange ukjente mennesker blir jeg innadvendt så lenge det ikke er snakk om jobbsammenheng, men kjenner jeg menneskene kan jeg vel oppfattes som utadvendt. Tipper det er mange som tidvis ønsker å stoppe skravla på meg i en del sammenhenger.

Tror dermed jeg ville blitt voldsomt stresset av å være sammen med en svært utadvendt person, og enda mer stresset av en ekstrovert og utadvendt en. På den annen side så ville jeg nok også latt meg irritere av en introvert og innadvendt person som jeg måtte hale ordene ut av.

For min del ville altså en introvert person som likevel er i stand til å snakke ganske frivillig vært det optimale.

Men ser også problemet med at det for en utadvendt og ekstrovert person, må bli temmelig slitsomt å prøve å trekke med en innadvendt partner i alle mulige sammenhenger, særlig dersom partneren ikke vil.

Konklusjon: I grove trekk tror jeg den beste kombinasjonen er to introverte eller to ekstroverte personer, der begge er moderat innad- eller utadvendte.

[Nowayback]

Innadvendte ville vel aldri passet sammen, for de hadde vel neppe kunnet sjekket den andre opp? Det høres logisk ut at minst èn i forholdet må være utadvendt.

[Cathrine88]

Innadvendte ville vel aldri passet sammen, for de hadde vel neppe kunnet sjekket den andre opp? Det høres logisk ut at minst èn i forholdet må være utadvendt.

De trenger jo ikke å være tafatte bare fordi de ikke elsker å omgi seg med andre mennesker hele tiden.

[AnonymBruker]

Utrolig mange rare oppfatninger av innadvendte i denne tråden. Jeg er innadvendt, men liker å være sosial med venner, liker imidlertid ikke store upersonlige fester. Er jeg på slike fester liker jeg å snakke med 1-2 personer om gangen. Har ingen problemer med å snakke med venner eller til en mann jeg liker, heller ikke å kommunisere i et forhold. Imidlertid trenger jeg en viss alenetid og liker noen ganger stillhet. Jeg synes bare overfladiske samtaler med ukjente er uinteressante og trenger ikke masse bekjente, kun en håndfull gode venner. Vi innadvendte er ikke stumme eller uten evne til å kommunisere, vi trenger bare ikke snakke hele tiden.

Anonymous poster hash: 42ef9...d46

[Gjest lira]

Jeg og mannen min er introverte og vi passer sammen som hånd i hanske. Det betyr ikke at vi er usosiale, ikke snakker sammen eller kommuniserer for den saks skyld. Har vært sammen med utadvendte før og jeg tror nok at like bar leker best in the end..Virker som folk tror introvert er synonymt med asosial og det er det ikke.

[aasmund87]

Mener å ha lest at dette har blitt forsket på.

Det de kom frem til at hvor innadvendt eller utadvendt man er har ingen påvirking når det gjelder vennskap eller forhold

Altså alle kombinasjoner funker like bra

[AnonymBruker]

Introvert betyr at man bruker energi med å være med andre og henter energi ved å trekke seg tilbake og være alene. Ekstrovert betyr at man henter energi ved å omgås andre.

En introvert trenger ikke være sjenert! Den trenger bare å være alene for å samle opp energi til å være sosial og omgås andre mennesker.

Anonymous poster hash: f3c5b...6ce

[AnonymBruker]

Jeg har alltid trodd at jeg var introvert, helt til jeg nå har reist med en god venninne i to uker. Jeg lengtet ikke etter alenetid, der funket vi bra, men jeg lengtet ekstremt etter nye impulser og andre mennesker å snakke med! Og jeg som egentlig ikke kan fordra smalltalk

Så jeg konkluderte med at der jeg alltid har tenkt at jeg trenger mye alenetid (som jeg også trenger, men som kan dekkes i selskap med gode venner som man kan være stille sammen med), så trenger jeg å snakke med litt forskjellige personer over en periode på to uker.

Når det gjelder forhold, så tror jeg at en mer utadvendt person enn meg selv er det beste. Mest fordi jeg kan være ukomfertabel i nye sosiale situasjoner, samtidig som jeg liker at andre drar meg med og trives godt bare jeg "kommer i gang". Samtidig har jeg ikke noe problem med alenetid, og har derfor mulighet til å gi en partner frihet til å gjøre sine egne ting.

Anonymous poster hash: 1436f...08e

[AnonymBruker]

Innadvendte ville vel aldri passet sammen, for de hadde vel neppe kunnet sjekket den andre opp? Det høres logisk ut at minst èn i forholdet må være utadvendt.

Innadvent betyr faktisk ikke at man ikke kommer i kontakt med andre eller ikke har selvtillit til å sjekke opp noen. Både kjæresten og jeg er introverte - vi trives best med få mennesker av gangen, og er ikke de som inviterer masse folk på fest eller som underholder hele selskapet. Men vi er ganske trygge på oss selv, vet hva vi vil, og prater mye når vi først trives med noen (enten det er hverandre, venner, familie eller kolleger).

Både han og jeg har noe dårlig erfaring med å være sammen med ekstroverte personer - litt fordi de har forventet at man skal være tilsvarende sosial selv, litt fordi man ikke forstår hverandres prioriteringer (når det gjelder sosialt liv vs andre ting), litt fordi vi kanskje har vært "uheldige" med at den ekstroverte ikke nødvendigvis forstår seg selv - eller den introvertes behov. Og selvsagt at vi heller ikke har forstått den ekstroverte.. Hvis man klarer å se og forstå at man har ulike behov og ulike styrker, og klarer å finne en balanse hvor begge får det de trenger av hverandre, så kan jo "hvem som helst" passe sammen. Foreløpig er min erfaring at jeg trives best med en introvert kjæreste, men det er jo personavhengig også.

Anonymous poster hash: 275a4...3e8

[Aomame]

Bare for å gjøre det klart, å være introvert/innadvendt er ikke det samme som å være tafatt, sjenert eller usosial! Det betyr bare at man er sosial på en litt annen måte enn ekstroverte er. Det betyr at man i hovedsak samler energi når man får være litt i fred, og ikke har like stort behov for sosial stimuli. Men man kan likefullt ha det hyggelig i sosiale situasjoner, og like å prate med folk. Men man liker kanskje best de festene der man havner i interessante samtaler med noen få, eller å ha en kveld der man inviterer venner hjem til middag i stedet en heidundranes kveld ute på byen.

Selv om jeg er den mest introverte av oss var det jeg som sjekket opp min forlovede

[melly666]

Frem til 2:44 forklarer godt hva en introvert/innadvendt person er, for mange har ganske rare oppfatninger.

Jeg trives best med andre innadvendte. Innadvendte pleier å kommunisere på en stille og forsiktig måte, tenker før de snakker, lytter og å like seg best i små grupper. Jeg vet de tenker seg om, så derfor kan jeg slappe av, være meg selv og snakke mye uten å bli alt for sliten.

Med utadvendte er jeg alltid på vakt. Det er mange gråsoner så klart, men med de aller mest utadvendte er alt for bråkete og snakkete for min del, i tillegg til at jeg som bruker litt tid på å si det korrekte ofte blir avbrutt. Dessuten sier de oftere ting som kommer ut litt feil, og jeg er veldig følsom på sånt.

Jeg klenger meg til den jeg kommer med på fester, og snakker med den ene personen resten av kvelden. Derfor fungerer jeg dårlig med en gutt so er utadvendt - som mest sannsynlig vil gå rundt og sosialisere med ulike mennesker.

Så en innadvendt gutt er perfekt Oss to og noen nære venner er alt jeg trenger for å være lykkelig.

[AnonymBruker]

Bare for å gjøre det klart, å være introvert/innadvendt er ikke det samme som å være tafatt, sjenert eller usosial! Det betyr bare at man er sosial på en litt annen måte enn ekstroverte er. Det betyr at man i hovedsak samler energi når man får være litt i fred, og ikke har like stort behov for sosial stimuli. Men man kan likefullt ha det hyggelig i sosiale situasjoner, og like å prate med folk. Men man liker kanskje best de festene der man havner i interessante samtaler med noen få, eller å ha en kveld der man inviterer venner hjem til middag i stedet en heidundranes kveld ute på byen.

Selv om jeg er den mest introverte av oss var det jeg som sjekket opp min forlovede

Men utadvendte syns ofte at innadvendte er stille og innadvendte syns at utadvendte er bråkete, som melly666 skriver.

Anonymous poster hash: 1145b...505

[Gjest Gjest]

jeg var sammen med en som var innadvent. det var svært slitsomt i sosiale sammenhenger..han greide seg på en måte ikke selv

[Gjest Fluttershy]

Jeg var sammen med en veldig utadvendt person og holder på å bli sprø. Besøk til alle døgnets tider, alltid ut å være med folk, fest hver helg osv. Nei takke meg til mannen min som er like innadvendt som meg. Vi trives veldig godt i vårt eget selskap, ingen av oss presser den andre til å være sosial om en ikke ønsker det og vi har en helt annen forståelse for en annens behov en hva eksen min hadde.

Og bare for å ha det sagt, nei vi kjeder oss absolutt ikke sammen, vi koser oss heller med film og kino isteden for å være ute med venner hele tiden, vi har en kjempe bra kommunikasjon og har absolutt ingen problemer med å ta opp ting som plager oss ol.

Så min erfaring er at en veldig utadvendt og en veldig innadvendt person ikke går særlig bra over ens som kjærester.

[Gjest diingo]

Det tror jeg er individuelt. Jeg er vel innadvent og kjæresten min er ikke så pratsom han heller. Jeg tror at om jeg skulle vært med en utadvendt så kunne det gått begge veier- enten havner jeg i bakgrunnen, ellers så kunne jeg lært av han og kanskje begynt å snakke mer selv.

Men jeg trives med min kjæreste selv om vi begge er sjenerte, han snakker kanskje litt mer enn meg, men vi lærer heletiden. Vi var nylig i Italia sammen, og ingen av oss ville snakke engelsk, men vi var jo nødt skulle vi overleve der nede. Så vi utfordret hverandre og byttet på å snakke. Jeg tror vi begge vokste på turen selv om han kanskje snakket mest

Men jeg personlig liker best jordnære folk, jeg har en tendens til å falle i bakgrunnen om jeg er med innadvendte, og jeg vil ikke være en som ikke har noe jeg skulle sagt i et forhold

[Gjest diingo]

Det tror jeg er individuelt. Jeg er vel innadvent og kjæresten min er ikke så pratsom han heller. Jeg tror at om jeg skulle vært med en utadvendt så kunne det gått begge veier- enten havner jeg i bakgrunnen, ellers så kunne jeg lært av han og kanskje begynt å snakke mer selv.

Men jeg trives med min kjæreste selv om vi begge er sjenerte, han snakker kanskje litt mer enn meg, men vi lærer heletiden. Vi var nylig i Italia sammen, og ingen av oss ville snakke engelsk, men vi var jo nødt skulle vi overleve der nede. Så vi utfordret hverandre og byttet på å snakke. Jeg tror vi begge vokste på turen selv om han kanskje snakket mest

Men jeg personlig liker best jordnære folk, jeg har en tendens til å falle i bakgrunnen om jeg er med innadvendte, og jeg vil ikke være en som ikke har noe jeg skulle sagt i et forhold