Liker ikke utadvendte folk

[AnonymBruker]

Jeg er så fælt til å sammenlikne meg med andre og det gjør at jeg misliker meg selv. Jeg har alltid hatt en rolig personlighet og det har jeg fått høre helt fra barneskolen. Jeg trives med å høre på hva andre folk snakker om og trenger ikke alltid bidra med noe. Det er ikke alltid jeg kommer på noe å si heller, det får meg til å føle meg så kjedelig og mislykket. MEN, jeg skulle så ønske at jeg var utadvendt selv. Høres helt latterlig ut at jeg ikke liker utadvendte mennesker men skulle ønske jeg var sånn selv.

Anonymous poster hash: 5d9cc...ee9

[Gjest Gjest]

Personlig er jeg fornøyd med min introverthet. Alle ekstroverte mennesker jeg kjenner bryr seg for mye om hva andre tenker om dem og den uselvstendigheten hos voksne mennesker irriterer meg.

[AnonymBruker]

Utadvente mennesker kan fort bli for utadvente sånn at det blir slitsomt.

Anonymous poster hash: 9d689...3ba

[AnonymBruker]

Vi har f.eks. en nabo her som er veldig utadvendt som "alle" liker. Hun ler med HØY latter og snakker høyt hele tiden. Skulle ønske jeg kunne være så hjertelig, men det faller meg ikke naturlig å brøle ut setninger og gapskratte av alt. Jeg er mer den rolige typen som lett kan bli kjedelig og bare sitte der liksom.

Prøver å si til meg selv at man ikke kan gå og sammenlikne seg med andre, men det er vanskelig. Ser jo at det er slike personligheter folk liker.

Anonymous poster hash: 5d9cc...ee9

[AnonymBruker]

TS over her.

Anonymous poster hash: 5d9cc...ee9

[Gjest anonym*]

Fikk ikke helt poenget ditt, men mener du at du ikke liker utadvendte folk, at like barn leker best` ish? At det hadde vært mer dynamisk om du var utadvent selv fordi det hadde blitt lit kontrast, kanskje dere hadde utfylt hverandre bedre...Hmm,

interessant problemstilling. Tror dere at utadvendte liker bedre innadvendte og vise versa f.eks når det kommer til partner?

[AnonymBruker]

Poenget mitt er vel at jeg kulle ønske jeg var utadvendt og at jeg føler meg mislykket og kjedelig når jeg er sammen med utadvendte folk. Jeg får en vond klump i magen for jeg vil så gjerne slippe meg løs, men jeg har en sterk sperre som gjør at jeg fort blir kjedelig. Folk tror nok jeg er sjenert, men jeg er bare rolig. Og jeg hater det.

Anonymous poster hash: 5d9cc...ee9

[Gjest Crazycatlady]

Jeg er en rolig og introvert person. Kommer aldri til å bli en person som snakker med alle og som skravler mye. Hadde store problemer med å godta det en stund, men nå setter jeg mer og mer pris på det. Det er sånn jeg er rett og slett.

Verden trenger alle slags personligheter og ikke bare de utadvendte.

Eneste jeg ikke liker er folk som ikke klarer å fokusere på andre enn seg selv og overkjører andre. Avbryter andre og tror at alt de sier er så utrolig morsomt og interessant. Kjenner jeg blir irritert da.

[Gjest anonym*]

Poenget mitt er vel at jeg kulle ønske jeg var utadvendt og at jeg føler meg mislykket og kjedelig når jeg er sammen med utadvendte folk. Jeg får en vond klump i magen for jeg vil så gjerne slippe meg løs, men jeg har en sterk sperre som gjør at jeg fort blir kjedelig. Folk tror nok jeg er sjenert, men jeg er bare rolig. Og jeg hater det.

Anonymous poster hash: 5d9cc...ee9

Det at du føler deg slik har ingenting med realiteten og gjøre, det er DINE TANKER som gjør at det oppleves slik. Jobb med ditt eget tankemønster. Tankens kraft er vanvittig sterk.

Og rolig har ikke nødvendigvis noe med innadvendtht og gjøre. Man kan være rastløs så det holder men allikevel introvert.

[Aomame]

Det er mange fordeler med å være introvert akkurat som det finnes fordeler med å være ekstrovert. Synd at du føler deg mislykket på grunn av det. Kan anbefale å se denne: http://www.ted.com/talks/susan_cain_the_power_of_introverts.html.

Prøv heller å se det positive med din personlighet. Du får uansett gjort lite med den

[AnonymBruker]

"there are always more people willing to speak, than there are people willing to listen" ikke helt samme sak, men verden har godt av oss innadvendte også. Akkurat som den har godt av utadvendte

Anonymous poster hash: 8023d...c0f

[AnonymBruker]

Jeg føler hele barndommen min er ødelagt på grunn av meg selv. Har vært den mest sjenerte i klassen og klarte ikke komme ut av sirkelen fordi jeg var stemplet som stille. Jeg fikk kommentarer som ''åh, kan du snakke?'' når jeg faktisk tok mot til å si noe, og det gjorde at det ble værre og værre.

Har alltid ville vært utadvendt. Mitt største ønske! Men likte ikke utadvendte folk for følte de fikk all oppmerksomheten og aldri holdt kjeft, så vanskelig å komme til.

Hater meg selv. Gi meg en medisin som gjør at jeg ikke er nervøs og tør å snakke.

Vet ikke om dette hjelper, men jeg har det i hvertfall likt.

-(ikke ts)

Anonymous poster hash: 883d8...c1c

[AnonymBruker]

Fikk ikke helt poenget ditt, men mener du at du ikke liker utadvendte folk, at like barn leker best` ish? At det hadde vært mer dynamisk om du var utadvent selv fordi det hadde blitt lit kontrast, kanskje dere hadde utfylt hverandre bedre...Hmm,

interessant problemstilling. Tror dere at utadvendte liker bedre innadvendte og vise versa f.eks når det kommer til partner?

Jeg tror faktisk det. Er selv utadvent, og har tidligere bare vært sammen med utadvente menn. Min nåværende samboer er introvert, og vi har et mye mer stabilt forhold. Han får meg til å være mer avslappet og bry meg mindre om hva andre tenker om meg.

Anonymous poster hash: a7b3c...32a

[AnonymBruker]

Jeg føler hele barndommen min er ødelagt på grunn av meg selv. Har vært den mest sjenerte i klassen og klarte ikke komme ut av sirkelen fordi jeg var stemplet som stille. Jeg fikk kommentarer som ''åh, kan du snakke?'' når jeg faktisk tok mot til å si noe, og det gjorde at det ble værre og værre.

Har alltid ville vært utadvendt. Mitt største ønske! Men likte ikke utadvendte folk for følte de fikk all oppmerksomheten og aldri holdt kjeft, så vanskelig å komme til.

Hater meg selv. Gi meg en medisin som gjør at jeg ikke er nervøs og tør å snakke.

Vet ikke om dette hjelper, men jeg har det i hvertfall likt.

-(ikke ts)

Anonymous poster hash: 883d8...c1c

Det høres ut som sosialangst. - Prøv cipralex feks. snakk med legen din.

Anonymous poster hash: a7b3c...32a

[AnonymBruker]

Har det litt på samme måte selv, men grunnen til at jeg skulle ønske jeg var mer utadvendt er fordi det er så irriterende når andre avbryter meg og ikke bryr seg om hva jeg sier.

Anonymous poster hash: 63fa2...261

[AnonymBruker]

Jeg føler hele barndommen min er ødelagt på grunn av meg selv. Har vært den mest sjenerte i klassen og klarte ikke komme ut av sirkelen fordi jeg var stemplet som stille. Jeg fikk kommentarer som ''åh, kan du snakke?'' når jeg faktisk tok mot til å si noe, og det gjorde at det ble værre og værre.

Har alltid ville vært utadvendt. Mitt største ønske! Men likte ikke utadvendte folk for følte de fikk all oppmerksomheten og aldri holdt kjeft, så vanskelig å komme til.

Hater meg selv. Gi meg en medisin som gjør at jeg ikke er nervøs og tør å snakke.

Vet ikke om dette hjelper, men jeg har det i hvertfall likt.

-(ikke ts)

Anonymous poster hash: 883d8...c1c

Tror ikke det finnes vidunderpiller dessverre. Men skulle gjerne likt å endre tankemønsteret mitt.

TS.

Anonymous poster hash: 5d9cc...ee9

[AnonymBruker]

Hadde det også slik at jeg skulle ønske jeg sto på andre siden og var den folk la merke til. Men har også erfart at det er de folka andre også blir fort slitne av, og da er det jo ikke noe å misunne likevel

Jeg er så "heldig" å har adhd og kan virke veldig innadvent når jeg ikke tar medisiner, men det er bare fordi det er så forferdelig vanskelig å holde fokus når man har en hyperaktiv hjerne som produserer en million tanker.
Følte meg også mye dum når jeg bare var stille i en sammenheng, for det ble jo stadig kommentert og flirt av at jeg var så "rolig".

Det eneste som funka var å gi totalt faen i hva andre syns, jeg aksepterer meg selv som jeg er, selv om jeg er en skrue.
Så tenker jeg som så at det må jo være mer spennende med en person som bare forteller "litt å litt" enn noen som alltid buser ut med alt på en gang

Vi "innadvente" er noen interessante folk vi også, det tar bare litt tid å se det selv

Anonymous poster hash: 60d36...f4e

[Pawn Hearts]

"What I mean by reified consciousness, I can illustrate—without elaborate philosophical contemplation—most simply with an American experience. Among the frequently changing colleagues which the Princeton Project provided me with, was a young lady. After a few days, she had gained confidence in me, and asked most kindly: “Dr Adorno, would you mind a personal question?”. I said, “It depends on the question, but just go ahead”, and she went on: “Please tell me: are you an extrovert or an introvert?”. It was as if she, as a living being, already thought according to the model of multi-choice questions in questionnaires.”

Theodor W. Adorno

[Gjest Gjest]

_{Det er vanskelig å bli kjent med en person som aldri åpner kjeften! Det er nermest umulig!}

_{Det å prate med andre mennesker fører ofte til at en finner løsninger på små hverdagsproblemer og dette er veldig nyttig!"}

_{Hvis du har så liten selvtilit at du ikke kan si noe,bør du jobbe med dette. Selvbildet blir betydelig bedret av å kunne komunisere med andre.}

_{å være utadvent å snakke med alle "fremede" er noe jeg har måttet lære meg da jeg har en jobb som gjør at jeg må små prate med fremede mennesker hver dag hele dagen. Dette er oftest prat om vær og nytt på radioen... mennesker som er nære venner prater jeg om nære ting med,dette er ting jeg ikke deler med andre.}

[Gjest Gjest]

Personlig er jeg fornøyd med min introverthet. Alle ekstroverte mennesker jeg kjenner bryr seg for mye om hva andre tenker om dem og den uselvstendigheten hos voksne mennesker irriterer meg.

Helt enig.

Det er jo logisk at ekstroverte mennesker bryr seg mer om hva andre mener, da de har større sosiale behov enn introverte mennesker og dermed er mer avhengig av å bli akseptert i flokken. Jeg er glad at jeg selv i svært liten grad er plaget av dette.