1,5 åring trasser

[^me^]

jeg har en 1,5 år gammel gutt som har begynt å trasse noe helt forferdelig.

han skal gå, helst springe fritt overalt, vogna skal han iallefall ikke sitte i!hvis det er noe han ikke vil slenger han seg i bue bakover og begynner å hyle og skrike.

når jeg sier at han ikke skal gjøre noe og sier strengt nei til han hører han ikke etter og bare fortsetter til jeg må ta det i fra han (ofte er det kasting av saker og ting det er snakk om).

hvordan skal man ta tak i slikt når barnet bare er 1,5 år?forklaringer er jo ikke noe vits i liksom...jeg føler meg rådløs når han bare sitter og gliser når jeg kjefter på han....og ja...jeg er konsekvent!

noen mødre der ute som har råd?

[Kooko]

Følger med, har en 2.5 åring som også har vært I sin trass periode siden hun fylte 2. lille monster hjemme og en forsåvidt engel hos andre... Har lite råd å gi, det bare tærer på meg!! Vi begynte med konsekvenser (dvs, om du griner og trasser I butikken går vi hjem, sånne!) men hun forstår lite av...

Bleh, vanskelig og slitsom det der!!! Skjønner jeg blir fort til å lurer på om det er noe galt med meg...

sukk....

[AnonymBruker]

For det første, ikke tenk på trass som noe negativt. Det er helt normalt at de kjenner på grensene, få trygghet fra foreldrene, og helt nødvendig på veien for å finne ut av "jeg'et".

Avledning, konsekvenser, la de små få ta enkle valg, og velg kampene dine. Om de ikke forstår alt vil de forstå de store linjene.

Og så er det viktig å lytte til dem, fortelle at man forstår, og forklre dem hvorfor det må være slik og sånn. de forstår etterhvert.

Anonymous poster hash: 2d3c0...fcd

[Diddles]

....og tilby en klem - det funker her! Hun vil gjerne trøstes når raserianfallene tar henne!!

[absinthia]

For det første er trass sunt og bra for utviklingen, selv om det kan være et slit for oss foreldre.

Funker ofte greit å fortelle dem hva de kan få lov til istedenfor. Dvs at du f.eks tar fra ham det han kaster og viser ham hva han får lov til å gjøre med gjenstanden i steden for, eller at du tar fra ham gjenstanden ( om det er noe han ikke får lov til å leke med) og gir ham en annen, smiler og sier, men du/ vi kan leke med denne ( finn noe tilstrekkelig spennende) Her i huset er vår nylige ett og et halvtåring lidenskapelig opptatt av å leke at han lager mat, så han får iblant låne kasserolle, eller bakebolle, samt rørespader og f.eksen krydderboks som ikke er så lett å åpne, eller en eller annen tom emballasje. Dette har funket godt på de andre også, når de trengte å bli tatt ut fra situasjonen.

Når dere går tur, kan du prøve å få ham til å se på ting langs grøftekanten sammen med deg eller la ham få noe tilstrekkelig spennende som han bare får låne når han sitter i vogna.

Dette er et stadie som går over før eller siden, så man trenger ikke henge seg for mye opp i å "oppdra det bort" selv om man selvfølgelig ha grenser og skal vise at når foreldrene sier at man f.eks skal sitte i vogna, så må man det.

[AnonymBruker]

Vi har kongen av trass i huset for tiden, men avledning funker som fjell.

Anonymous poster hash: 08334...f71

[AnonymBruker]

Elsk meg mest når jeg fortjener det minst for det er da jeg trenger det mest... Det tenker jeg min lille sier når han trasser (er også 1,5 år). En slags testing av grenser... Jeg har løst det med å ikke dra ut mer enn nødvendig når ungene har vært i den alderen. Grensesetting med forklaring hjelper lite når de er så små så det er "nei" som brukes her. Og en god klem når de roer seg ned såpass at man slipper til

Anonymous poster hash: 44de5...d3f

[AnonymBruker]

For det første er trass sunt og bra for utviklingen, selv om det kan være et slit for oss foreldre.

Funker ofte greit å fortelle dem hva de kan få lov til istedenfor. Dvs at du f.eks tar fra ham det han kaster og viser ham hva han får lov til å gjøre med gjenstanden i steden for, eller at du tar fra ham gjenstanden ( om det er noe han ikke får lov til å leke med) og gir ham en annen, smiler og sier, men du/ vi kan leke med denne ( finn noe tilstrekkelig spennende) Her i huset er vår nylige ett og et halvtåring lidenskapelig opptatt av å leke at han lager mat, så han får iblant låne kasserolle, eller bakebolle, samt rørespader og f.eksen krydderboks som ikke er så lett å åpne, eller en eller annen tom emballasje. Dette har funket godt på de andre også, når de trengte å bli tatt ut fra situasjonen.

Når dere går tur, kan du prøve å få ham til å se på ting langs grøftekanten sammen med deg eller la ham få noe tilstrekkelig spennende som han bare får låne når han sitter i vogna.

Dette er et stadie som går over før eller siden, så man trenger ikke henge seg for mye opp i å "oppdra det bort" selv om man selvfølgelig ha grenser og skal vise at når foreldrene sier at man f.eks skal sitte i vogna, så må man det.

Og jeg er veldig enig i dette

Anonymous poster hash: 44de5...d3f

[Vera Vinge]

Jeg har en sønn på samme alder som deg, ts, og jeg er enig med deg i at det er utfordrende når de forstår lite. Eller de forstår en god del, men ikke hvorfor de ikke får gjøre ting f.eks. Men jeg er enig med absinthia i at avledning fortsatt funker i den alderen. Nå har vi nok vært heldige så langt, siden sønnen min stort sett vil ting som er greit å ville. Men om han hadde hylt når vi var ute og ikke ville sitte i vogn, ville jeg plassert ham i vogna likevel, evt. med noen medbragte leker, noe å spise eller smokk, hvis jeg absolutt måtte handle. Evt. dratt hjem. Jeg kan skjønne at det er kjedelig å gå i butikker, og syns derfor det er helt greit å ha med noe de kan holde på meg (jeg tenker mao. ikke på det som belønning i den forstand).

[Tolly]

Beklager denne, men AH SÅ GODT Å HØRE! Det er altså ikke bare meg som har en sånn "uoppdragen" 1,5-åring.. Nå er jeg skikkelig sliten og på randen til og gi opp/etter..

Føler at alle glor når hun får anfallene sine i butikken. Jeg er nok skikkelig KG-skada av alle som mener at unger skal holdes utenfor samfunnet til de er voksne og fornuftige KG-brukere.

Hva jeg gjør med trassen? Sørger for å beregne god tid slik at jeg ikke får tidspress i tillegg til skrikinga. Og så forsøker jeg å forklare og å avlede. Og så sier keg unnskyld til alle som går forbi i butikken og sier at hun er kommet i selvstendighetsalderen.

Og så holdet jeg meg mest unna å ta turer med minde vi begge er opplagte.

[Teriyaki]

Hvis mitt barn får raserianfall så forklarer jeg kort hvorfor han ikke fikk lov, også prøver jeg å avlede han. Å bruke energi på å si unnskyld til folk på butikken eller å bli flau ser jeg ingen grunn til. Alle vet at små barn trasser av og til.

Her om dagen måtte jeg virkelig bruke kraft for å få gutten til å slippe en sånn brannbil man putter penger på fordi en annen jente med far stod i kø. Så når min sønn var ferdig så sa jeg at nå var det jenta sin tur og vi skulle på butikken. Gutten ble helt hysterisk lei seg og klamret seg fast. Jeg forholdt meg rolig og fikk han til å slippe. Snudde meg, smilte til mannen og sa at denne bilen likte han visst, og vi begge lo litt. Deretter gikk jeg med en hylskrikende unge som brukte lang tid på å slutte å skrike. Men jeg snakket med en hyggelig tone og prøvde å avlede, noe som til slutt gikk.

Å bli flau og forlegen kan jeg skjønne om ungen er ti år, men dette er altså snakk om små barn. slitsomt til tider, men det går over.