Jeg trenger virkelig hjelp nå

[AnonymBruker]

Huff, jeg må virkelig få hjelp fra dere. Har ventet og ventet men nå går det ikke mer, jeg ville helst unngå dette men nå har det gått så langt at jeg må skrive denne tråden.

Jeg og kjæresten har vært kjæresten siden vi var 15 år, nå er vi begge straks 19. Han er alle tiders og jeg elsker han virkelig! Vi har vært gjennom utrolig mye sammen siden jeg har hatt store problemer gjennom oppveksten og han og hans fantastiske familie har alltid vært der for meg! Vi har alltid hatt det perfekt forholdet!

For ca et halvt eller 1 år siden begynte jeg å slutte å tenne på han, klarte virkelig ikke å ha sex med han lenger. Han ser veldig bra ut, flott veltrent kropp og et herlig ansikt og et perfekt indre! Men jeg klarte ikke. Dette har absolutt ikke blitt bedre, tvert i mot.

Nå har jeg mistet følelsene mine for han, forstå meg rett, jeg er så utrolig glad i han at det kan ikke sammenlignes med noe, men jeg har ikke kjæreste følelser. Jeg vil nesten ikke ta på han for det føles feil, til og med kyssing føles feil!

Jeg har fortalt han alt dette, og han blir helt knust. Han elsker meg og han tenner på meg og forholdet fra hans side er perfekt. Det er altså kun følelsene mine det ligger på.

Vi har prøvd alt, vi har begynt å trene sammen begge to, kjøpt inn nye sexleketøy som kan spice opp sexlivet, vært på romantisk ferie, fjellturer, kino, middager og til og med prøvd ut "pause" i 2-3 uker der vi ikke så hverandre og ikke snakket mer enn 1-2 meldinger om det var noe.

Jeg tar meg selv i å tenke på andre gutter, hvor kjekke de er og hvor mye jeg har lyst å oppleve litt moro. Han har aldri vært med noen andre enn meg og har gitt meg klar beskjed om at det vil han ikke heller, med tårevåte øyne:(

Begynner å gråte av å skrive dette!

Vi har det så utrolig bra sammen, vi forstår hverandre, han er tålmodig, jeg vil ha han som far til mine barn, men jeg klarer ikke mer!

Han har et utrolig godt forhold med familien min, når han ikke har vært hos meg på en stund spør de etter han og sier de savner han, og kjæresten min og pappa er ofte på fisketurer o.l bare de to..

Jeg har også et likedan forhold til foreldrene hans!

Hva i all verden skal jeg gjøre? Jeg er helt knust! Vi har prøvd alt, men følelsene mine er ikke der, og de kommer ikke tilbake heller...

Anonymous poster hash: 9b3ac...86a

[Gjest ada]

Gjør det slutt. Enkelt og greit.

[Gjest HappyWaffle]

sånn kan det gå, rett og slett. det beste er nok å gjøre det slutt hvis du mener at du har prøvd alt for å få tilbake de følelsene.

har du prøvd å tenke på hva det var som gjorde at du likte han helt i starten?

[AnonymBruker]

Gjør det slutt. Enkelt og greit.

Mener du at jeg burde det? Tenk alt jeg kommer til å miste, og tenk hvis jeg angrer? Huff, det er så utrolig vondt!

Anonymous poster hash: 9b3ac...86a

[AnonymBruker]

sånn kan det gå, rett og slett. det beste er nok å gjøre det slutt hvis du mener at du har prøvd alt for å få tilbake de følelsene.

har du prøvd å tenke på hva det var som gjorde at du likte han helt i starten?

Ja, det var det jeg "levde på" lenge.. Når jeg begynte å miste følelsene hjalp det å se på gamle bilder/filmer av han, men han har forandret seg en del, han har ikke så mange venner lenger pga han flyttet og han er rett og slett blitt litt kjedelig :/

Anonymous poster hash: 9b3ac...86a

[Gjest Gjest]

Nå er du bare 19 år, så det er vel ikke så aktuelt - men, få iallfall ingen barn med denne mannen. Hvis du føler det sånn nå er det iallfall dømt til å bli skilsmisse i fremtiden og det er ikke noe du ønsker for deg og dine barn, tro du meg.

Ellers vet jeg ikke hva som er best, men når man er 19 år er det nok best å være singel for å finne ut hva man egentlig vil.

[AnonymBruker]

Du har nok vokst ifra han rett og slett.

Anonymous poster hash: a0e7f...87a

[Gjest Ghostwhisperer]

Kjipt som f... men følelser kan ingen styre dessverre og du kan jo ikke være med han på feil grunnlag heller.
Det er selvfølgelig både vondt og trist når et forhold når endepunktet, men det blir ikke bedre av å bli når en ikke har de rette følelsene.

Det er både vondt og trist som sagt, men med tid går det over. Dere er ennå unge og livet har nok mange erfaringer å by på. Ikke lås deg fast i at han bli knust eller at du er glad i han, funker det ikke så funker det ikke, man kan ikke tvinge det frem bare fordi man ønsker at det skal være perfekt.

Hvem vet, med tid kan det jo være det plutselig blusser opp følelser igjen og dere finner tilbake til hverandre, men akkurat nå tror jeg du heller bør bevege deg videre, for begges del.
Ta deg tid til å være singel, ikke haste deg inn i noe nytt.

[AnonymBruker]

Jeg hadde det sånn med min første kjæreste. Vi ble sammen når jeg gikk igjennom en veldig tøff periode, og jeg tror at det jeg egentlig i utgangspunktet trengte da var en god venn, og ikke en kjæreste.
Vi var også stormforelsket, vi ble samboere og forlovet oss. Jeg hadde et superbra forhold til foreldrene hans, og alle så for seg at det skulle være vi to for alltid.

Men så en dag bare døde følelsene mine.... :/ Følelser styrer seg selv, dessverre.
Vi valgte å gå hver for oss, før vi ble uvenner eller noe, så vi er fortsatt venner. Det er snart 10år siden nå.

Anonymous poster hash: 8476f...4d8

[Gjest ada]

Mener du at jeg burde det? Tenk alt jeg kommer til å miste, og tenk hvis jeg angrer? Huff, det er så utrolig vondt!

Anonymous poster hash: 9b3ac...86a

Miste? Altså, hva har du egentlig sammen med han nå når dine følelser er borte?? Stress, ubehag, tunge tanker, bekymringer og "stygge" kritiserende tanker om han, ikke sant? Da er det bedre at du gjør det slutt for du kan bare ikke være sammen med en gutt bare fordi han vil det. Ta et valg, og ta konsekvensene av det. Konsekvensene ved å fortsette å holde sammen kan bli barn, hus, ekteskap og mye mer arbeid ved et mulig fremtidig brudd. Og da er du heller aldri helt fri fra han, pga mulige barn. Tenk litt på det. Jeg tror du vet svaret du søker allerede.

[Gjest Gresshoppesang]

Det er urettferdig for gutten at du "holder på ham" når følelsene er borte. Jovisst kommer han til å ha det vondt en stund etter bruddet, men det går over og ved å gjøre det slutt, gir du ham muligheten til å finne en ny jente.

Dersom du holder og holder på ham, er det misbruk av dere begge sin tid. Tid dere kunne brukt til å komme over bruddet og videre her i verden.

[Gjest kinkylita]

Jeg syns det høres ut som at du har kommet i en ond sirkel hvor hodet ditt tuller med deg, og prøver å overbevise deg at dette forholdet er feil. Det er tydelig at du har følelser for han, hvis ikke du hadde hatt det, ville ikke dette ha vært så vanskelig. Jeg tror hodet ditt kødder, og får det til å tro at alt er mer komplisert enn det er, og at dette nesten har gått over i å bli tvangstanker. Nå har du vært ærlig med han. Hva med å fokusere på alt det fine dere har sammen, så går nok disse tankene over etterhvert.

[Gjest oreokaka]

Huff, jeg vet hvordan du har det.. Håper det ordner seg

[AnonymBruker]

Ikke gjør noe forhastet!

Jeg hadde et godt forhold til en gutt i ca 3 år. Vi bodde sammen i 2 år.. Jeg begynte å "miste følelser", selv om vi hadde det utrolig bra på mange måter. Småting irriterte meg, vi begynte å krangle endel. Jeg gjorde det slutt.

Senere innså jeg at han var det beste som kunne hendt meg, og jeg angret på at jeg gjorde det slutt. De tingene som ikke var kjempebra hos oss, er ting som ikke betyr noe. Det som skal til i det lange løp, var på plass. I tillegg til å passe godt sammen, hadde vi et godt forhold til hverandres familie også. Det synes jeg er viktig...

Etter nesten 3 år fra hverandre tok vi opp kontakten. Etter en periode hvor vi tok ting rolig for å være helt sikre på hva vi ønsket, ble vi sammen igjen. Nå har vi vært sammen i over 8 år til sammen, og har det herlig!

Hører om flere som gjør det slutt og angrer, for noen er det da ingen vei tilbake. Så man bør virkelig tenke seg om før man tar skrittet!

Anonymous poster hash: e4b37...d6a

[Gjest Regine]

Forhold som begynner når man er 15 er svært skjeldent "meant to be". Gjør dere begge en tjeneste og avslutt forholdet. Ja, det er vondt, men det er også en del av det å bli voksen. Dere overlever, begge to, med litt mer erfaring og bedre grunnlag for framtidige forhold.

[Tibbie]

Det virker som om du fremdeles elsker han.

Hva om du tar slike piller som gjør deg kåt? Kanskje du tenner mer på han da?
Eller hva om dere prøver trekant eller firkant? Det virker som om du trenger å utforske litt på sexfronten, og det virker som om han trenger det for å "klare seg bedre der ute" sånn i tilfelle dere bestemmer dere for å slå opp.

Gjør det slutt. Enkelt og greit.

Hvordan er det enkelt...(og greit)?

[AnonymBruker]

Forhold som begynner når man er 15 er svært skjeldent "meant to be". Gjør dere begge en tjeneste og avslutt forholdet. Ja, det er vondt, men det er også en del av det å bli voksen. Dere overlever, begge to, med litt mer erfaring og bedre grunnlag for framtidige forhold.

Sjelden ja.. Men jeg kjenner til flere som ble sammen som veldig unge, og som har solide og gode forhold nå, rundt 15-20 år senere..

Noen gjør det slutt for fort. Jeg synes det virker som at TS bare er litt lost akkurat nå, men at ting snart kan endre seg til det bedre igjen.

Anonymous poster hash: e4b37...d6a

[Gjest GirlonGirl]

Spør han om du kan få lov å ha sex med andre gutter. Eller kanskje åpent forhold er midt i blinken for dere.

[stortsettglad]

Det kan være verdt å ta noen timer hos sexolog, for å få hjelp til å bli kjent med hverandre seksuelt igjen. Følelsene er jo tydeligvis der, selv om du ikke tenner, og du sier selv at han ser bra ut. Jeg har hatt det likedan, og vi fikk veldig god hjelp allerede etter bare en time.

[AnonymBruker]

Jeg vil påstå at alle par opplever oppturer og nedturer inkludert manglende lyst og tiltrekning hos den ene eller begge. De fleste par med fornuft vet at dette skjer og er naturlig og at man ikke må gi opp. Det handler ikke om å spice opp sexlivet. Det handler om å fortsette å gi hverandre kjærtegn. Har du ikke lyst på sex, så må da det være greit i en periode. Dere kan likevel klemme, massere hverandre, bade nakne osv.

Jeg skjønner at dere er unge og derfor utålmodige. Hadde dere vært i 30-årene etter fire års samliv, hadde dere antagelig hatt litt mer tålmodighet.

Anonymous poster hash: fe95a...f10