ensomhet i forholdet

[AnonymBruker]

Jeg opplever ensomhet i forholdet, vi har vært sammen 2,5 år og har barn sammen. Han er stille og sier så lite. Han har problemer med å uttrykke følelser og det tynger meg. Min opplevelse er at kommunikasjonen går trådt, men det føler ikke han. Jeg ønsker å sitte om kvelden å snakke sammen, både om løst og fast. Da får jeg svar:hva vil du snakke om da? Jeg føler jeg må sette opp en agenda. Greit nok at han er en mann av få ord, men det gir meg en følelse av at ingenting jeg sier er interessant. Blir litt rådvill og skulle ønske det var annerledes. Hvordan kan vi få dette på rett kjøl?

Anonymous poster hash: c3493...7ae

[Steinar40]

Jeg tviler på at det er lett hvis han av natur er en mann av få ord som du sier det.

[Gjest Gjest]

Det er nok noe annet enn kommunikasjonen som ligger til grunns. Kommunikasjonsproblemer er et resultat av en eller flere andre faktorer som er i ubalanse. Det kan være så mye! I dagens samfunn så kan man sjeldent si alt til hverandre. Har selv opplevd å være i et langvarig forhold hvor man skulle tro man kunne dele alt i, men det kan man ikke alltid. Dette førte selvsagt til problemer i kommunikasjonsveien mellom oss.

Du kan jo spørre han om det er noe som plager han for tiden. Hvis han får et slikt spørsmål, så kan det være at han blir mer klar for å fortelle deg ting som dere kan løse sammen.

[AnonymBruker]

Snakk med ham om ting du tror han er interessert i.

Anonymous poster hash: 38e7b...70c

[Steinar40]

Snakk med ham om ting du tror han er interessert i.

Anonymous poster hash: 38e7b...70c

Det kan kanskje funke, men blir utrolig kjedelig i lengden hvis man ikke er interessert i det samme selv.

[susvil]

Takker for svar.

Jeg har flere ganger forsøkt å snakke om ting jeg tror interesserer han, men får som oftest enstavelsesord tilbake. Det er utrolig frustrerende. Enden på visa blir da ofte st jeg ikke gidder å fortelle, noe som er veldig uheldig selvfølgelig. I tillegg til at han sliter med å uttrykke følelser, så blir dette fort en ond sirkel.

[Steinar40]

Jeg ser eksempler på slike mannfolk. Og jeg må bare si at jeg hadde aldri holdt ut å leve i sammen med noe sånt.

Men ettersom jeg er mann selv så blir det nok litt feil perspektiv sett i fra mitt ståsted.

Uansett så er god personkjemi alpha og omega for meg personlig. Som inkluderer det å kunne prate med hverandre om alt og ingenting.

[AnonymBruker]

Ja, men altså - om man selv ikke er en person som trives med småprat om alt og ingenting, hvis man av natur er mer stille og inadvent - skal ikke det respekteres på lik linje med det motsatte? Jeg er en sånn person som trives med småprat, liker å snakke om alt og ingenting og skravle over en kopp kaffe etter middag med samboeren min. Han er også glad i å prate, men mest hvis han har noe å si eller noe å fortelle - ikke skravlete på samme måte som meg. Særlig når vi er ute og kjører bil over lengre strekninger liker han og sitte i stillhet og kikke på det vi kjører forbi, mens jeg gjerne skulle hatt 20 spørsmål og "mitt skip er lastet med" Det handler jo om å respektere den andres behov for stillhet like mye som for småprat, og begge må nesten jenke seg og anstrenge seg litt for å møtes på midten. Vi har ikke et dårligere forhold selv om jeg tar "drøsen" ut på venninner og familie istedet for han.

Anonymous poster hash: fafe7...b0d

[Steinar40]

Ja, men altså - om man selv ikke er en person som trives med småprat om alt og ingenting, hvis man av natur er mer stille og inadvent - skal ikke det respekteres på lik linje med det motsatte? Jeg er en sånn person som trives med småprat, liker å snakke om alt og ingenting og skravle over en kopp kaffe etter middag med samboeren min. Han er også glad i å prate, men mest hvis han har noe å si eller noe å fortelle - ikke skravlete på samme måte som meg. Særlig når vi er ute og kjører bil over lengre strekninger liker han og sitte i stillhet og kikke på det vi kjører forbi, mens jeg gjerne skulle hatt 20 spørsmål og "mitt skip er lastet med" Det handler jo om å respektere den andres behov for stillhet like mye som for småprat, og begge må nesten jenke seg og anstrenge seg litt for å møtes på midten. Vi har ikke et dårligere forhold selv om jeg tar "drøsen" ut på venninner og familie istedet for han.

Anonymous poster hash: fafe7...b0d

Høres greit ut dette. Men problemet er altså når enkeltindivider (nesten) aldri sier noe selv "frivillig".

Folk er selvfølgelig forskjellige, men det må jo da være et alvorlig problem å leve i sammen med et slikt individ; hvis ikke begge parter har et ekstremt lite behov for å kommunisere.

Litt på sidelinjen, men dårlig personkjemi kan også medføre liten eller ingen kommunikasjon.

Endret 22. juli 2013 av Steinar40

[AnonymBruker]

Min samboer kan være litt sånn også,og jeg slet virkelig med å godta det.Noe som egentlig bare gjorde vondt verre.Har ikke venner,så han ble liksom alt for meg,men det ble altfor mye fra min side.

Jeg liker å prate og har mange meninger om alt mulig.Han har ikke det,og er ikke alltid så glad i å prate.

Fortsatt kan jeg bli irritert over at han virker uinteressert,men han sier at det ikke er sånn.Han er interessert,men noen ganger lytter han mer enn han prater.

Etter at jeg begynte å godta at han er sånn,så har det bedret seg.Skulle fortsatt ønske noen ganger at han var litt mer pratsom,men slik er det ikke.

Men egentlig oppdaget jeg også så klarer han å kommunisere med meg.Han har nok mer behov enn meg for stillhet når han kommer hjem fra jobb for eksempel. Kan jo egentlig godt forstå det,og at alle tidspunkt ikke er like gode for å prate om alt mulig.

Det viktigste for meg er at han prøver så godt han kan,at vi kan kommunisere om det meste og å respektere at den andre ikke har samme behov som en selv.

Anonymous poster hash: ab9b3...4e8

[susvil]

Det er nok som Steinar sier, endel menn som er sånn. Det er litt slitsomt å prate med de da jeg føler jeg må dra ordene ut av munnen. Blir ikke så gode samtaler av sånt.

Jeg prøver også som foreslått av anonym, å godta at vi faktisk har forskjellige behov. Vi er to individer og må på en måte finne en gylden middelvei.

Vi har nok en stor jobb å gjøre.