sliter i permisjon-deprimert?

[AnonymBruker]

Har vært i permisjon med første barn siden medio okt 2012. Skal være hjemme 10 uker tild. Synes dagene er tunge og jeg ser fram til å begynne å jobbe igjen. Er det normalt? Må nevnes st mye av ansvaret for tulla har falt på meg da pappa sliter med energinivået etter sykdom og må hvile etter jobb for å klare og delta ned tulla. Han kan heller ikke hjelpe til på nattada kroppen responderer med fysiske ubehag som f.eks kvalme og kjettinger. Han bidrar det han kan og litt mer så jeg bærer ikke nag.

Min utfordring er søvnmangel. Tror det er derfor jeg synes hverdagen er tøff. I tillegg hår vi ei tulle som sliter med tannfrembrudd om dagen, så det er mye gr åt igjen uro.....jeg elsker tulla og min kjære, men er ukomfortabel med situasjonen. Ønsker meg en alene-dag for å hente meg inn igjen. ....kan dette være en fødselsdepresjon i stedet...?

Anonymous poster hash: f5fab...6c5

[Gjest Magdalene]

Helt normalt å ønske seg tilbake til jobb etter så lang tid hjemme.

Men prøv å kos deg med jenta di de siste ti ukene. Kom dere ut av huset. Miljøforandring kan gjøre litt med humøret

Men hvordan skal det gå når du begynner å jobbe? Du kan jo ikke ta både nattevåk og jobb på dagtid?

[Jade]

Helsestasjonen skal ha ressurser innen fødselsdepresjoner, så du kan jo ta kontakt med de om du er usikker. Eller kanskje de kan hjelpe med avlastning? For meg høres det ut som søvnmangel. Søvn er kjempeviktig! Og burde ikke mannen din vært sykemeldt? Du er nødt til å få avlastning før du går på en smell! Det er ikke bare mannen din som trenger hvile etter jobb! Husk å sove når babyen sover! Dag og natt! Har dere muligheter for barnevakt?

[Sulosi]

Tråden er ryddet for avsporing.

Sulosi, mod.

[AnonymBruker]

Helt normalt, tenker jeg. Her er samboer frisk og hjelpsom, men det er jeg som tar nettene pga det er jeg som har pupper og småen er en mammadalt (født medio oktober 2012 her og). Tannfrembrudd her og, og han henger i beina på meg hele dagen :-P Har du en barselgruppe eller noe? Det kan jo hjelpe litt at ungen får bryne seg på andre unger og dere er flere øyne så du kan sitte litt med en kaffekopp hvertfall. Er du bekymret for depresjon tar du en tlf til helsestasjonen :-) Det er litt ulikt hvem du kommer i prat med, men noen helsesøstre er veldig driftige! Jeg fikk hjelp samme uken (angst) da vi flyttet og fikk ny helsesøster, etter tre måneder som kasteball mellom gamle helsesøster og fastlegen...

Anonymous poster hash: bf209...06d

[AnonymBruker]

Helt normalt, tenker jeg. Her er samboer frisk og hjelpsom, men det er jeg som tar nettene pga det er jeg som har pupper og småen er en mammadalt (født medio oktober 2012 her og). Tannfrembrudd her og, og han henger i beina på meg hele dagen :-P Har du en barselgruppe eller noe? Det kan jo hjelpe litt at ungen får bryne seg på andre unger og dere er flere øyne så du kan sitte litt med en kaffekopp hvertfall. Er du bekymret for depresjon tar du en tlf til helsestasjonen :-) Det er litt ulikt hvem du kommer i prat med, men noen helsesøstre er veldig driftige! Jeg fikk hjelp samme uken (angst) da vi flyttet og fikk ny helsesøster, etter tre måneder som kasteball mellom gamle helsesøster og fastlegen...

Anonymous poster hash: bf209...06d