Stokk dum...

[AnonymBruker]

Jepp, det er meg. Føler bare et intenst behov for å fortelle noen at jeg er stokk dum.

Skilt etter mange år og har siden hatt noen hyggelige elskere som jeg har vært helt klar på at bare var elskere. Veldig greit og realt både for dem og meg.

Så kommer en ny mann inn i livet mitt som elsker, og kjemien er rå. Og han sier at han gjerne vil være mer enn elsker... Jeg har ikke egentlig behov for noe mer eller plass i livet mitt for noe mer, og jeg vet godt at det er å lage seg trøbbel å tenke på at det kan bli noe mer av dette. Men sakte og sikkert begynner hjernen min å drømme om muligheter, lage planer og hvis man vil noe så er det jo mulig?

I dag skjønte jeg at denne drømmen nok er en fantasi for ham, det kommer ikke til å bli virkelig. Så da sitter jeg her og er utrolig lei meg fordi jeg falt i fella jeg la for meg sjøl. Og jeg må bestemme om det er ok for meg at han forblir en elsker eller om jeg jeg må la ham gå...

Fy flate jeg er dum, dette visste jeg kom til å skje...

Anonymous poster hash: 05b4f...d1f

[Gjest HappyWaffle]

sånne ting som får deg til å tvile på menn... stoler ikke på de lenger jeg... du er ikke dum, menn manipulerer uten at de veit det. de sier det de tror du vil høre, ofte for å være snill og for å ikke såre deg, men ofte så går det motsatt vei.

[Botch]

sånne ting som får deg til å tvile på menn... stoler ikke på de lenger jeg... du er ikke dum, menn manipulerer uten at de veit det. de sier det de tror du vil høre, ofte for å være snill og for å ikke såre deg, men ofte så går det motsatt vei.

Ja, aldri stol på noen av oss.

[Gjest HappyWaffle]

sier ikke at alle menn er sånn, men jeg klarer ikke lenger å tro på det menn sier.

[AnonymBruker]

Wow, ikke noe av dette som er hans feil! Han lyver ikke, manipulerer ikke og tro det eller ei men vi snakker åpent med hverandre. Jeg var fullt ut klar over alle hindringer og visste med 99% sikkerhet at dette var fantasier som ikke lar seg gjennomføre - likevel lot jeg dømmekraften fare og engasjerte meg mye mer enn jeg burde ha gjort...

Anonymous poster hash: 05b4f...d1f

[Gjest anonym]

Jepp, det er meg. Føler bare et intenst behov for å fortelle noen at jeg er stokk dum.

Skilt etter mange år og har siden hatt noen hyggelige elskere som jeg har vært helt klar på at bare var elskere. Veldig greit og realt både for dem og meg.

Så kommer en ny mann inn i livet mitt som elsker, og kjemien er rå. Og han sier at han gjerne vil være mer enn elsker... Jeg har ikke egentlig behov for noe mer eller plass i livet mitt for noe mer, og jeg vet godt at det er å lage seg trøbbel å tenke på at det kan bli noe mer av dette. Men sakte og sikkert begynner hjernen min å drømme om muligheter, lage planer og hvis man vil noe så er det jo mulig?

I dag skjønte jeg at denne drømmen nok er en fantasi for ham, det kommer ikke til å bli virkelig. Så da sitter jeg her og er utrolig lei meg fordi jeg falt i fella jeg la for meg sjøl. Og jeg må bestemme om det er ok for meg at han forblir en elsker eller om jeg jeg må la ham gå...

Fy flate jeg er dum, dette visste jeg kom til å skje...

Anonymous poster hash: 05b4f...d1f

Jeg skjønner ikke helt ts...Jeg tror at du innerst inne beskytter deg mot å knytte deg til noen. Var det etter skilsmissen kanskje? Ser du hvilke signaler du selv sender ut? Du virker ganke kald og hard...Jeg tror han ville noe mer, men siden du først bare sa dere skulle være elskere, ødela du drømmen hans?

[Gjest anonym]

Wow, ikke noe av dette som er hans feil! Han lyver ikke, manipulerer ikke og tro det eller ei men vi snakker åpent med hverandre. Jeg var fullt ut klar over alle hindringer og visste med 99% sikkerhet at dette var fantasier som ikke lar seg gjennomføre - likevel lot jeg dømmekraften fare og engasjerte meg mye mer enn jeg burde ha gjort...

Anonymous poster hash: 05b4f...d1f

Hvorfor tillater du deg ikke å bli glad i noen lenger? Hva skjedde med kjærligheten til deg selv?

Hva får du ut av å bare være elskerinne, over tid, men flere menn? Føler du ikke en tomhet etterhvert? Savner du ikke noe mer? Du høres så kynisk ut...

[Gjest anonym]

Du sender ut signaler som om du ikke er verdt å elske. Hvorfor ts?

[AnonymBruker]

Jepp, det er meg. Føler bare et intenst behov for å fortelle noen at jeg er stokk dum.

Skilt etter mange år og har siden hatt noen hyggelige elskere som jeg har vært helt klar på at bare var elskere. Veldig greit og realt både for dem og meg.

Så kommer en ny mann inn i livet mitt som elsker, og kjemien er rå. Og han sier at han gjerne vil være mer enn elsker... Jeg har ikke egentlig behov for noe mer eller plass i livet mitt for noe mer, og jeg vet godt at det er å lage seg trøbbel å tenke på at det kan bli noe mer av dette. Men sakte og sikkert begynner hjernen min å drømme om muligheter, lage planer og hvis man vil noe så er det jo mulig?

I dag skjønte jeg at denne drømmen nok er en fantasi for ham, det kommer ikke til å bli virkelig. Så da sitter jeg her og er utrolig lei meg fordi jeg falt i fella jeg la for meg sjøl. Og jeg må bestemme om det er ok for meg at han forblir en elsker eller om jeg jeg må la ham gå...

Fy flate jeg er dum, dette visste jeg kom til å skje...

Anonymous poster hash: 05b4f...d1f

Mulig jeg er stokk dum, men dette skjønte jeg ikke så mye av.. Mener du at et ble slutt idag? Hva felle la du for deg selv?

Anonymous poster hash: 78a72...52f