Er vi unormale?!

[Gjest Tiril]

Jeg og min mann har 2 små jenter sammen. Saken er den, at vi sliter med å få tette relasjoner til andre mennesker. Dvs; vi får ganske raskt kontakt med folk og blir litt kjent, men virker som folk er for opptatte til å knytte nære bånd. De har liksom ikke tid. Har bl.a. noen gode naboer, som vi har svært god tone med, men de stresser rundt i livet sitt og har omtrent ikke tid til å ta en kaffekopp.

Dessverre så er det dårlige familiebånd på begge sider, noe som skyldes ting vi ikke har styring på, så vi føler oss til tider veldig alene.

Har noen gang lurt på om dette handler mest om oss; at det er noe med oss som folk ikke liker, men det virker ikke slik. Virker som folk liker oss, men at de er opptatt med sitt...

Lurer på om andre også opplever at det er vanskelig å utvide sin krets? Er det slik at folk generelt ikke har tid til å møtes lenger? Eller bør vi vurere oss selv?

[Teriyaki]

Vanskelig å si. Selv har jeg mine nære, gamle venner, og selv om jeg lett får nye venner når jeg for eksempel begynner i ny klasse, så er det vanskelig for meg å opprettholde. Et nytt vennskap trenger mye mer tid og pleie enn et godt og etablert et. Så disse nye vennskapene mine varer som oftest kun den tiden vi går i samme klasse sammen. Etter det minskes kontakten mer og mer. Men de gamle vennskapene forblir.

Når det er sagt: hva gjør dere for å etablere tettere vennskap til naboene? Har dere forsøkt å invitere til en sosial sammenkomst? Hvis ikke, gjør det! Bare husk å invitere til en gitt dato, for hvis dere sier "vil dere komme over og ta noen glass vin en dag?", så sier de nok gjerne det, uten at det egentlig blir noe av.

[~white lady~]

Det der føler jeg også på. Og jeg tror dere er like lite unormale som vi er.

Vet ikke helt hva det kommer av, men hverken jeg er mannen er fryktelig pratsomme. Vi er rolige, og foretrekker et glass vin på terrassen med folk vi kjenner godt heller enn fyllefest på byen.

Det blir ofte jeg som tar intiativet til noe sosialt, men som regel så klaffer det aldri med tidspunkt og barnevakt så eventuelle vennepar ender som fjerne bekjente til slutt.

Så har det vel noe med at man er sliten etter uka og vil slappe av i helga med sine. Om man har familie i nærheten så treffer man gjerne dem.

[Gjest Elyssa]

Vi er også sånn

[Gjest Nikki09]

Vi har det sånn vi også! Dere er ikke unormale

[Gjest Gjest]

Det er vel rett og slett slik du selv skriver: De fleste har mer enn nok med seg og sitt. De har barn og karriere, famile og gamle venner. I tilegg skal de ha alene tid. Alt dette tar så klart opp tiden. De prioriterer sikkert dette fremfor å bli nærme sine bekjentskaper.