Din værste date.

[Gjest Bøllefrøet]

du skylte han vel egentlig bare 5 kroner da..

de siste 5 var sikkert renter

Hehe. Var bare jeg som tydeligvis er kjempedårlig i hoderegning

[lulle]

Bare blåbær i forhold til noen av historeien, men her er min.

Jeg hadde ivitert en potensiell kjæreste på middag. Vi hadde data noen ganger allerede. Jeg hadde laget en stor gryte med kjøtt og saus. Da han forsynte seg for andre gang mista han et kjøttstykke på gulvet. Tok det opp og spylte det under springe, og slapp det oppi gryta igjen - med komentaren - du er ikke så fin på det du heller hehe...:blaaveis: Nei det ble ikke mer date på oss

[Gjest vsn]

Jeg hadde chattet med en fyr på nettet en stund. Han virket veldig hyggelig. At han hadde noen kg for mye brydde jeg meg ikke om (jeg ante ikke hva "noen" kg for mye betydde for han). Så avtalte vi at han skulle komme på besøk til meg...

Han jobbet på en plass 3 timer unna der jeg bodde da. Han kom. Gud bedre, noen kg for mye beskrev han ikke særlig godt, han var feit! Hvorfor kan ikke folk være helt ærlige?

Det første han sa til meg da han kom inn døra: "man får et bilde av folk man prater med på nettet, men jeg må si jeg ble positivt overrasket" (æsj!!). Det var skikkelig kvalm kommentar, når siklet omtrent rant på han. Jaja, han fikk tross alt komme inn. Satt meg helt i enden av hjørnesofaen og håpet han skulle ta hintet. Satt med armene i kryss. Nånei, ikke denne karen. Han klarte gradvis og flytte seg nærmere meg. Tilslutt satt han klint inntil meg og strøk meg på låret

På en eller annen måte fikk jeg geleidet han til døra og kastet han ut. At han hadde en 3 timers kjøretur foran seg dreit jeg rett og slett i. Han var motbydelig ekkel.

Jeg er enig med andre her at man bør heller treffe noen ute på cafe e.l første gangen. Det er mange rare folk.

[Gjest vsn]

En annen gang skulle jeg treffe noen på Trondheim torg. Han skulle stå attmed den der dyrefiguren.

Siden jeg da hadde hatt noen (mindre vellykkete) blind dates, var jeg blitt mer kynisk.

Jeg kom 5 min etter avtalt tid. Så han sto der, og fant ut at han ikke var interessant utseendemessig. Så jeg gikk bare. Da jeg "traff" han på nettet igjen, beklaget jeg meg fordi noe hadde dukket opp så jeg ikke kunne komme (en hvit løgn er helt ok av og til). Han syntes det var greit og ville gjerne gi meg en ny sjanse til å møtes

Husker ikke lenger hva jeg skyldte på for å la være. Han ble sur på meg, men det brydde jeg meg ikke om.

[Gjest vsn]

Kom på en til...

Jeg og en venninne var ute på byen. Traff en gutt som venninnen min kjente fra før. Ble senere om kvelden/natta med han hjem.

Han bodde midlertidig hjemme hos foreldrene. Ja, soverommet hans var vegg i vegg med foreldrenes soverom. Så han hysjet flere ganger på meg... Det verste var alikevel at vi hadde analsex, og etterpå skulle han absolutt bli sugd Ja, særlig! Han fikk suge seg selv hvis han ville. Jeg gjorde det ikke.

Da jeg fortalte venninna min dette senere (og kjeftet på at hun ikke hadde sagt at han bodde hjemme hos foreldrene) flirte vi så vi fikk ondt i magen.

Den samme venninna mi klagde over sextørke. Så jeg anbefalte henne en fyr jeg hadde hatt meg med. Egentlig bare for artig skyld. Men han dro faktisk til henne, og de hadde seg. Etterpå klagde hun på at penisen hans var så skeiv og rar. Og han holdt på så lenge før han kom at hun ble helt utslitt

Etter noen uker tok han kontakt med meg igjen og ville komme på besøk til meg. Optimist. Helt greit at han hadde seg med venninna mi, men jeg hadde ikke lyst på han lenger.

[Gjest wilmi]

En annen gang skulle jeg treffe noen på Trondheim torg. Han skulle stå attmed den der dyrefiguren.

Siden jeg da hadde hatt noen (mindre vellykkete) blind dates, var jeg blitt mer kynisk.

Jeg kom 5 min etter avtalt tid. Så han sto der, og fant ut at han ikke var interessant utseendemessig. Så jeg gikk bare. Da jeg "traff" han på nettet igjen, beklaget jeg meg fordi noe hadde dukket opp så jeg ikke kunne komme (en hvit løgn er helt ok av og til). Han syntes det var greit og ville gjerne gi meg en ny sjanse til å møtes

Husker ikke lenger hva jeg skyldte på for å la være. Han ble sur på meg, men det brydde jeg meg ikke om.

Det var faktisk utrolig dårlig gjort av deg. Stakkars fyr. At noen ikke er kjekk nok i dine øyne er rettferdiggjør -ikke- å la karen stå der og vente og kaste bort tiden sin. Snakk om å bare gå etter utseende... Det minste du kunne gjøre var å bruke en liten halvtime på å snakke med fyren, og hvis du fremdeles ikke likte ham som person så kunne du heller unnskylde deg med noe som plutselig har kommet opp.

[Gjest vsn]

Jada, det var dårlig gjort av meg. Men hvorfor kaste bort tiden med å date han når han ikke var interessant? Det ville jo vært enda verre. Selv om jeg også har sagt etter en blind date at det ikke er noen vits å møtes igjen.

Man dater ikke for å være hyggelig mot andre. Utseendet har faktisk mye å si.

[hjertesukka]

Har hatt mange rare dater, men har da endelig lært, jeg også, at en kun skal treffe folk midt på dagen.........til kun en kaffe.

Dette skjedde for noen år siden:

Hadde mailet med en fyr i lengre tid, han sendte bilde av seg selv (viste seg at bildet var steingammelt) og så helt ok ut på foto. Han var også ærlig, fortalte at han hadde gått gjennom en rehab-periode etter et slag, men at han nå var i fin form igjen.

Vi avtalte å møtes til lunsj klokka tolv.- Da jeg kom inn i restauranten, reiste han seg og kom skjelvende over golvet. Han hadde greidd å drikke minst et par halvliter mens han ventet, og i tillegg var han aldeles ikke frisk etter sykdom. Bleik, skjelvende og en arm som ikke lystret.......

Det var mildt sagt et mareritt å spise sammen med ham. Maten havnet mest på bordet og golvet.........og jeg var livredd hver gang han løftet ølglasset. Hvis fyren hadde vært trivelig å snakke med, så kunne jeg kanskje sett gjennom fingrene med alt dette, men han var ikke det, heller....det var helt tragisk alt sammen.

Huff.

[Gjest Alou]

Vi verste date var også min første. Venninnen min ville så gjerne at jeg skulle få meg en kjæreste, mens jeg egentlig ikke var så interessert. Bare DET er jo ganske katastrofe. Vi hadde en "dobbel- date", vi to og min venninne og hennes kjæreste. Min heldige date- partner var utrolig sjenert og jeg tror ikke vi sa ett eneste ord til hverandre. Han kjørte meg hjem på kvelden og det var helt stille hele veien...sikkerlig, sikkelig flaut.

Selv om daten var KATASTROFE fikk jeg en kjempe søt melding av han senere på natten. :rødme:

[Hobgoblin]

Jeg hadde chattet med en fyr på nettet en stund. Han virket veldig hyggelig. At han hadde noen kg for mye brydde jeg meg ikke om (jeg ante ikke hva "noen" kg for mye betydde for han). Så avtalte vi at han skulle komme på besøk til meg...

Du har hatt mange rare dater! Men er det ikke en uskreven regel i nettsammenheng at "noen kilo for mye" = bælfeit?

[Gjest Gjest_skytte_*]

Mine opplevelser med date:

(bare rips i forhold til disse hysterisk morsomme håpløse individene noen av dere har vært på date med)

1. en grei date, en hyggelig fyr kasnkje litt overivrig i samtalen men hyggelig nok. da vi skulle gå hvert til vårt og si hadet ga jeg han en klem(litt motvillig), og da prøvde han å kysse meg. jeg vred meg vekk og sa at det kunne vente. da begynte han å si jo da, kom igjen da, jeg vet du har lyst!! prøvde rett og slett å ovetale meg til et kyss, akkurat som om det skulle få meg til å få lyst til det! han ga seg nesten ikke heller, og jeg rygget bakover for å gå unna, jeg ble litt usikker på hele fyren.folkeskikk! ingen fler dater med han!

2. En jeg hadde veldig god kjemi med på nett, og også pr telefon. tror jeg hadde fått sett et bilde av han, men det var vagt. da jeg gikk inn på den cafeen så jeg etter om jeg kunne se han(hadde fått signalement), og i baren satt han, skjønte jeg. Men: han hadde iallfall ikke lagt noe flid i hva han hadde på seg. t-skjorta var så utvaska at jeg ville nå ikke gått ut i av leil min med den engang. og motivet var helt ut!! ikke engang trent i den gang ville jeg gjort. fysj. hele stilen var ikke noe å skryte av i det hele tatt, håret var og bustete, men det er mulig han syns det var kult. det hjalp ikke at han var kvisete og bleik heller. og dvask. jeg pinte meg gjennom en time, for jeg hadde null "tenning" på den her fyren. han interesserte meg ikke, samtalen var litt stotrende, jeg hadde egentlig allerede bestemt meg, hadde lyst til å snu i døra men ga han tross alt en sjanse. men jeg ble ikke videre imponert av samtalen heller. da vi skulle gå til der jeg skulle ta bussen, tente han seg en røyk. det snødde ganske bra ute, men det hindret han ikke i å røyke hele røyken uten å ta den ut av munnen en eneste gang!!!! fy så harry! han tekte meg ikke i det hele tatt.

har hatt flere dater som har vært hyggelige, men har inntrykk av de fleste jeg har møtt at de helst ville ha meg til sengs. og jeg ser ikke ut som noen hore! usj

[Gjest vsn]

Du har hatt mange rare dater! Men er det ikke en uskreven regel i nettsammenheng at "noen kilo for mye" = bælfeit?

Ja, det har jeg jo skjønt etterhvert

Har enda flere historier på lager fra mine 3 år som singel, men får komme tilbake til det senere. Det ER virkelig mange rare skapninger!

[Gjest vsn]

Ok enda en tragisk historie...

Jeg hadde en kompis jeg visste jeg kunne få til sengs uten problemer. Så da jeg var skikkelig desperat ba jeg han om hjelp til mine seksuelle problemer, dvs mangel på sex. Vi var sexvenner i 7 mnd, og sexen var vanvittig bra (DET hadde jeg ikke trodd om han).

Siste gangen han var hos meg ble han i 3 dager. Etter å ha fått tilfredsstilt den største sulten, ba jeg han bli med meg i dusjen. "Nei, han skulle dusje etterpå sa han". Han så tv, jeg gikk i dusjen. Det ble ikke noe etterpå med den dusjinga for hans del. Han dusjet fan ikke i det hele tatt i løpet av de 3 dagene Tannbørst hadde han heller ikke med seg. Den hadde han glemt, men han skulle fære og kjøpe. Gjorde han det? Nei! Han pusset ikke tennene heller mens han var hos meg

Helt utrolig at vi hadde tullet ilag i 7 mnd uten at jeg hadde oppdaget hans dårlige personlige hygiene. Det var så motbydelig at jeg maktet ikke å ha han på besøk flere ganger.

Vi var jo begge enige om at vi kun var venner. Likevel påsto han at han ikke rotet med andre. Det virket merkelig, så jeg tenkte jeg skulle teste han.

Kjøpte ny mobiltlf en fredag. Nr ble ikke registrert med det samme, så jeg sendte mld til han fra den tlf. Påsto jeg het Line og hadde truffet han ute på byen, og fått nr hans. Ville veldig gjerne treffe han igjen og blablabla. Han gikk rett på, og vi ble enige om å møtes på en uteplass i Trondheim senere den kvelden. Imens sendte jeg mld fra min gamle mobil og lurte på hva han gjorde. Jo, han satt og så på film og tok noen øl sammen med en kompis.

Da han kom til utestedet sendte han mld til "Line" og lurte på hvor hun var. Jeg svarte med min gamle mobil at det bare var jeg som køddet med han. Og at han nå bare kunne drite og dra

Det ble helt stilt i 30 min, og så sendte han mld: "Ja, takk skal du fan meg ha". Har ikke hatt kontakt med han etter det

[Mirabella76]

Utrulig mange morsomme historiar her. Og ikkje minst sjokkerande historiar. Skremmande at det finst folk, som oppfører seg slik!

Eg har eit par historiar eg og, frå mi tid som singel!

Eg hadde snakka med ein fyr på ei chatteside på nettet. Me snakka lenge med kvarandre. Etterkvart begynte me også å senda mail til kvarandre. Han virka som ein veldig koselig fyr, med egenskapar som eg var ute etter. Derfor fekk han mobilnummeret mitt, etter litt masing. Han dreiv då og sendte meg romantiske meldingar. Eg synst det vart litt for dumt, når me aldri hadde sett kvarandre, men eg vart litt smigra likevel. Men eg var skeptisk til å la han ringa meg, men eg sa ja til det til slutt.

I det han ringte meg og sa hei, så visste eg at han var heilt uaktuell for meg. Han hadde ei stemme og ein måte å snakka på, som fekk meg til å grøssa. Litt sånn Ari Behn-aktig...he he;) Iallfall så visste eg at eg aldri hadde takla å vera sammen med ein fyr som snakka på ein slik måte! Dessuten snakka han som om me omtrent var kjærestar, og sa masse fine ting til meg. Eg synst berre det heile vart for dumt.

Etter dette sendte eg han ingen meldingar eller mailar meir. Han fortsette med å senda meg tekstmeldingar. Eg svarte berre heilt kort, og prøvde å vera avvisande. Prøvde å forklara han at eg ikkje var interessert, men det gjekk tydeligvis ikkje inn. Han fortsette med å senda meldingar. Og han maste om å få ringa meg igjen, noko eg sa nei til!

Ein dag litt seinare var eg og handla på eit senter nede i byen. Plutseleg fekk eg melding av han igjen. Han spurte kva eg gjorde på og kor eg var. Eg var dum nok til å skriva kor eg var. (Eg trudde jo ikkje det gjorde noko). Det viste seg då at han var rett i nærheten. Han ringte meg, og sa at han kom bort til senteret der eg var, så kunne me treffast utanfor ein bestemt butikk i første etasje. Eg sa såklart at eg ikkje var interessert i det. Han snakka vidare, og sa at me kunne jo berre treffast og snakka litt saman. Mens eg prøvde å forklara han at det ikkje var noko poeng i det, sa han plutselig: "No er eg der!". Han hadde altså gått bort til senteret, mens han snakka med meg i telefonen!!

Eg var i første etasje, og fekk heilt noia. Eg gjekk heilt bort til enden i etasjen, slik at han ikkje skulle sjå meg. Så stod eg der, og var heilt stressa. Så fekk eg melding om at no stod han utanfor butikken og venta på meg. Fy, så ekkelt det var! Eg var nemlig nødt til å gå forbi den butikken igjen, for å koma meg ut! Så stod eg der då, og visste ikkje kor eg skulle gjera av meg. Eg hadde ein sterk følelse av at han kunne sjå meg, for butikken han stod utanfor, var jo rett i nærheten.

Plutselig fekk eg ei ny melding på mobilen min frå han kjipe fyren, der han skreiv: "Har du kvit genser på deg?" Det hadde eg jo! Så eg skjønte at han nok hadde sett meg. Eg bestemte meg for å gå fort tilbake, sjå rett fram, og koma meg ut av senteret fortast mulig! Så eg begynte å gå. Eg hadde kome forbi butikken, uten å ha sett meg til sidene, og tenkte at no hadde eg sleppt unna. Det var då mobilen min ringte igjen! Eg såg at det var han, men eg svarte ikkje. Såg opp, og skulle til å gå vidare. Og der, rett framfor meg, stod det ein ekkel fyr og gliste!!! Han stoppa meg og sa: "Ha ha, der lurte eg deg!". Eg vart sint, og spurte kva det var han haldt på med. Sa at eg ikkje var interessert i å snakka med han. Han oppførte seg jo som ein idiot, og ekkel såg han ut, med gule fæle tenner...grøss og gru.

Men trur du han lot meg gå vidare? Neida! Han haldt meg fast, og forlangte å få ein klem! Og han maste om at me skulle gå på ein kafe. Eg nekta, men han ga seg ikkje. Idiot!!! Eg sa at eg ville gå. Men han sa at han ikkje ville la meg gå, før eg lovte at han fekk treffa meg igjen ein annan dag! Eg sa at ja, det er greit, slik at eg slapp unna. Kor dum var han forresten, som trudde at eg meinte det, etter den latterlige oppførselen hans? Han turte nesten ikkje la meg gå. Men i det sekundet han slapp meg, halvsprang eg avgårde. Gjett om eg var glad for å sleppa unna!

Rett etterpå sendte han meg melding om at han likte meg så utrulig godt, og spurte om når me kunne treffast igjen. Eg skreiv tilbake at det var heilt uaktuelt å treffast fleire gangar. Då vart han liksom sååååå trist og lei. Ringte meg om kvelden når eg hadde lagt meg. Han grein i telefonen! (Hallo liksom). Så la han ut om at han låg og grein i senga no, fordi eg ikkje ville treffa han igjen. Og at han likte meg så godt, og han ville vita kva det var eg ikkje likte med han. Ærlig talt - skjønte han ikkje det sjølv, så hadde han eit seriøst problem!

Eg ba han iallfall om å ikkje ringa meg meir, for eg var ikkje interessert. Og heldigvis lot han meg vera i fred etter det!

Endret 25. mai 2007 av Mirabella76

[Mirabella76]

Den andre datinghistorien min er ikkje like ille, men ubehagelig nok!

Eg hadde snakka ei stund med ein fyr, som eg hadde blitt kjent med på ei datingside på nettet. Han virka heilt perfekt, for me hadde heilt like verdiar og holdningar virka det som. Han sendte meg til og med eit bilde på mail, der han såg heilt ok ut. Me avtalte derfor å treffast etter ei stund, og eg hadde store forventningar den dagen me skulle møta kvarandre!

Vanlegvis ville eg aldri møtt ein ukjent fyr heime hos han. Men han virka så seriøs og ordentlig, at eg tenkte at det måtte gå greit, når han foreslo det. Idet eg såg han, tenkte eg "Å nei!". For han såg utrulig kjip ut, og var overhodet ikkje min type. I tillegg var leiligheten hans skikkelig guffen. Knøttliten, og med rot overalt. Stygge, fæle moblar - og masse gamle ting overalt. Såg omtrent ut som eit oppbevaringsrom, der ein lagrar gammalt skrot! Det einaste som var fint var badet, for det var nyoppussa. Resten av leiligheten var utrivelig.

Så sat me der då, og skulle liksom snakka saman. Men me hadde ingen kjemi! Han sette på ein Fleksnesfilm. Og der sat me då...joho. Så begynte han å snakka om kor godt det føltest å endelig få møta meg! At han hadde lengta etter å få treffa meg. Han spurte om eg likte han, og eg prøvde fortvila å vri meg unna spørsmålet, ved å snakka om noko anna. Han skjønte nok at eg ikkje likte han, og spurte om eg var skuffa. Eg turde jo ikkje å svara ja. Så eg sa at det var ikkje det eg meinte, men at han såg annleis ut i virkeligheten enn på bildet. Men eg merka at han skjønte at eg faktisk var veldig skuffa!

Kanskje han likevel trudde det var håp? For det neste som skjedde, var at han begynte å gjera tilnærmingar til meg. Han sette seg nærmare og nærmare meg i sofaen. Eg flytta meg litt unna når eg synst han kom for nærmt, men han tok tydeligvis ikkje hintet! Han sette seg heilt inntil meg, og begynte å stryka meg over ryggen og armen. Samtidig la han ut om kor glad han var for å ha fått treffa meg, for han hadde lengta sånn etter det. Eg sat berre der, heilt stiv av skrekk! Eg følte meg heilt paralysert, og visste ikkje kva eg skulle gjera. Sat og prøvde å klekka ut ein god plan. Så tok eg vekk hendene hans, og sette meg langt unna han. Då vart han sur, og spurte kvifor han ikkje fekk lov til å kosa litt med meg! At menn ikkje kan ta eit hint!!! Han burde jo ha skjønt for lenge sidan, at eg ikkje var interessert.

Eg merka at han var sur, etter dette. Han prøvde å snakka normalt, men det var tydelig at han var skikkelig skuffa. Så eg fann ut at det var det perfekte tidspunkt til å seia at eg måtte gå! Han fulgte meg bort til døra. Då eg sa ha det og skulle gå, sa han at eg ville vel ikkje treffa han igjen, for han følte at eg var skuffa over han. Eg svarte at det var nok det beste å ikkje treffast igjen, for han var ikkje akkurat min type. Då vart han skikkelig sint, fordi eg ikkje hadde sagt rett ut då han spurte tidlegare på kvelden, om eg var skuffa over slik han var i virkeligheten. Eg svarte då som sant var, at han var ikkje akkurat slik eg hadde trudd. Han slengte ut nokon stygge kommentarar til meg, før han smalt døra igjen! Og det var det. Høyrte aldri noko meir frå han igjen!

Endret 25. mai 2007 av Mirabella76

[Rosenrød]

Hahaha, for en herlig tråd!!

[Gjest Gjest]

Jeg husker jeg ble sjekket opp av en fyr da jeg solgte lodd,min første sommerjobb:)

Han var fra palestina, sa han og i 30 årene mens jeg var 17.

Han var voldsomt pågående og sjarmerende og helt hodestups betatt av meg, virket det som. Engasjementet hans var så voldsomt at han nektet å gå før jeg gikk med på en date med han litt senere på dagen. Dette var i sentrum. Sol, sommer og masse folk. Litt senere da vi skulle møtes hører jeg han rope mot meg "halloooooo" mens han hopper opp og ned, vinker og har en rose mellom tennene.

Det ble litt voldsomt for en jente som knapt hadde datet før, så jeg husker ikke helt hvordan jeg kom meg unna, men det gikk fort!

[Gjest Pjusk]

Jeg hadde ivitert en potensiell kjæreste på middag. Vi hadde data noen ganger allerede. Jeg hadde laget en stor gryte med kjøtt og saus. Da han forsynte seg for andre gang mista han et kjøttstykke på gulvet. Tok det opp og spylte det under springe, og slapp det oppi gryta igjen - med komentaren - du er ikke så fin på det du heller hehe...:blaaveis: Nei det ble ikke mer date på oss

Jeg ser det for meg - den ene skyller fornøyd av kjøttet, mens den andre sitter måpende og målløs ved middagsbordet.

[Gjest Jytte]

Ja, jeg husker min verste date.

Jeg hadde vært ute på lørdagen og truffet en gutt. Alldeles perfekt fyr ettersom jeg husket etter X antall halvlitere ... Da jeg våket dagen derpå hjemme så husket jeg at jeg hadde avtalt å plukke ham opp i byen på søndagen. Så jeg kjørte til byen når jeg var blitt edru og våken - men husket jo ikke hvordan han så ut. Da jeg kjørte forbi bussstoppet hvor vi hadde avtalt - så stod han der og var alldeles ikke sånn som jeg husket ham ... Jeg tok ham med hjem men visste veldig godt at dette ikke var noe for meg ... men syntes synd på ham, så jeg var ikke istand til å si noe. Det mest intime vi gjorde var å holde hverandre i hendene .. jeg orket ikke noe annet .. Allikevel så insisterte han på å treffe meg igjen og igjen - og jeg turde ikke si nei før jeg etter noen uker forelsket meg i en annen ...

jaja - det er heldigvis mange år siden nå ...

[Gjest Kaya83]

Min verste er vel egentlig ikke akkurat en date, jeg var hvertfall for naiv for å forstå det..

Jeg var vel 19 år kanskje og slet litt med døgnrytmen. Jeg satt og pratet med en kompis på msn, og plutselig inviterte han meg til Oslo - han skulle betale billetten min.. Jeg hadde truffet han et par ganger før, han var forsåvidt ok og han tjente bra, men han var ikke akkurat noe glansbilde.. Det hadde aldri vært tegn til noe romantikk mellom oss, så derfor tenkte jeg at en tur til Oslo ville vært hyggelig.. Han bestilte billett til meg med første fly, og siden jeg allerede var så sent oppe, så fant jeg ut at jeg skulle døgne.. Han skulle møte meg på Gardermoen..

Da jeg ankom Gardermoen så jeg han ingensteder og fikk litt småpanikk - jeg hadde aldri vært i Oslo alene før omtrent, og kjente ikke så veldig mange.. Til slutt fikk jeg tak i han på tlf, med beskjed om å ta flytoget og hoppe av et eller annet sted, tror det var Nationaltheateret.. Der fant jeg han til slutt, og jeg fikk helt sjokk.. Det pene tøyet jeg tidligere hadde sett han i var byttet ut med skitne, utslitte basketsko, skitten og hullete joggebukse, fett hår, skitten jakke, utvaska reklametskjorte.. I tillegg stinket han.. Og så tar han meg med på shopping og lunsj på Aker Brygge.. Jeg har så flau at jeg trodde jeg skulle dø.. Han er ikke akkurat liten heller liksom, nærmere to meter høy og møkkete fra topp til tå.. Og i tillegg begynte det å nærme seg et døgn uten søvn..

Etter lunsjen gikk vi hjem til hans leilighet rett ved den amerikanske ambassaden (som jeg ikke ante hvor var).. Der viste han meg gjesterommet hvor jeg kunne sove.. Vi satt litt i sofaen og pratet og han spilte musikk for meg og sånn.. Og jeg gjespet bare mer og mer - hintet til at en liten blund hadde gjort seg, men den tok han ikke, fortsatte bare å skravle.. Og så setter han på noe jazz eller noe slik, setter seg klin oppi meg i sofaen og begynner å gi meg komplimenter.. Jeg bare smiler og prøver å få samtalen over på noe annet.. Så begynner han å tafse på puppene mine, og jeg blir mer og mer ukomfortabel, men følte meg litt teit også siden jeg ikke hadde skjønt tegninga og han faktisk hadde betalt billetten min.. Men jeg måtte jo si fra, og jeg prøvde meg spakt med "du, jeg tror ikke dette er noen god idè jeg".. Og det virket som om han fikk sjokk og ikke skjønte hva jeg mente whatsoever.. Da han endelig skjønte tegninga, begynte han bare å gå rundt i leiligheten og rydde.. Og der satt jeg og følte meg kjempeteit, var veldig tydelig at han ville at jeg skulle gå.. Så jeg sa "kanskje jeg skal gå", og det gjorde jeg - han prøvde ikke å stoppe meg i det hele tatt..

Så der stod jeg, utenfor den amerikanske ambassaden og ante ikke hvor slottet var engang.. Jeg ringte de få jeg kjente i Oslo, og heldigvis kom en kompis og hentet meg.. Elsker han for det.. Men jeg var fortsatt drittrøtt, begynte å nærme meg komatilstander og over et døgn uten søvn.. Endte med at han fikk en kompis til å kjøre meg til Gardermoen så jeg kom meg hjem... Ble en kort, fullstendig bortkastet dagstur til Oslo..

Og han fyren har jeg aldri hørt fra siden, bortsett fra en sms når han hadde sett meg på tv og bare måtte fortelle meg hvor pen jeg var..